Uttalelser om homofili og straff har provosert

Det sier Melinda Kvinlaug, daglig leder av Norges multikulturelle senter (Nomkus) i Kvinesdal.

Lister besøkte tre av moskeene i Lister. Vi ønsket å bli kjent med de religiøse lederne, vite mer om hva slags aktiviteter moskeene har, samt hva de muslimske lederne mener i aktuelle verdispørsmål. Moskeene i Flekkefjord, Farsund og Kvinesdal åpnet dørene, og de religiøse lederne snakket åpenhjertig om sin tro.

Saken vekket interesse og debatt blant våre lesere. Og noen av uttalelsene, spesielt om homofili, straff og bruk av hijab har provosert.

– Jeg kjenner ingen muslimer som kan stå inne for det som fremkom i reportasjen. Og hvis de religiøse lederne har disse holdningene, så mener jeg muslimer i regionen må sørge for å avsette disse lederne umiddelbart, sier Kvinlaug som tar sterkt avstand fra flere av uttalelsene i saken.

Ingen av de lokale, religiøse lederne har svart på Lister24s spørsmål om hva de tenker om Kvinlaugs uttalelse om at muslimer bør sørge for å avsette imamer/religiøse ledere som har holdninger som fremkom i saken. Men styreleder i moskeen i Flekkefjord, Mohamad Abu Isa, har kommet med en generell tilbakemelding. Det har også forstanderen i Kvinesdal, Salah Ibrahim Abbe. Disse, generelle uttalelsene kommer vi tilbake til senere.

I SLUTTEN AV MAI fikk Listers reportasje et kraftig oppsving i antall lesere. Oppmerksomheten skyldes at islamkritiker Hege Storhaug og Rights.no skrev en kommentar til reportasjen. Storhaug publiserte sin kommentar på Kvinlaugs side. Kommentaren var forøvrig den mest delte saken i Norge på Facebook siste helgen i mai. Storhaug selv opplyser til Lister at saken er blant de tre mest delte sakene på Rights.no gjennom 20 år.

– Det som kommer frem av reportasjen er reellt, men Storhaug spisset det ytterligere. Rights.no brukte saken slik at den ble Norges mest leste sak. Jeg skjønner imidlertid ikke hvorfor Storhaug utfordret meg personlig på min tidslinje. Hun vet at jeg og Nomkus jobber for brobygging og dialog, og at vi jobber mot all type vold og ekstremisme, sier Kvinlaug.

Det var i kjølvannet av den omfattende debatten i kommentarfeltet at Kvinlaug publiserte et eget innlegg på sin profil hvor hun tok avstand fra flere av uttalelsene.

– Bryter noe av det imamene/de religiøse ledere uttalte i vår sak som bryter med det du beskriver på din egen Facebook-profil som «vår kultur, verdier eller lovverk»?

– Ja. Både svarene om bruk av hijab og ikke minst synet på homofili og straff bryter med vår kultur og verdier, sier Kvinlaug som likevel mener uttalelsene ikke er ulovlige.

– Det var vel likevel én som uttalte at det er Gud som skal dømme. Jeg tenker at slike uttalelser, enten de kommer fra muslimer, kristne eller andre, ikke passer inn i dette århundre. Det er derfor veldig viktig at vi går i dialog med ulike moskeer og menigheter når slike holdninger kommer frem, sier Kvinlaug.

LISTER HAR VÆRT i kontakt med Kai Spurkland, som er doktorgradsstipendiat ved forskningsavdelingen ved Politihøgskolen, med spørsmål om hva som må til før en religiøs ytring er straffbar etter straffelovens § 185 som omhandler det som kalles «hatefulle ytringer».

– Når det gjelder religiøst funderte utsagn, så heves terskelen for hva som kan regnes som hatefulle ytringer på grunn av hensynet til religionsfriheten, sier Spurkland.

Hovedregelen er at utlegninger fra religiøse tekster ikke regnes som hatefulle ytringer.

– Men det å komme med hatefulle ytringer basert på en religiøs oppfatning er ikke vernet hvis det ikke fremstår som en utlegning av den aktuelle læren. Her er det en hårfin grense, sier Spurkland.

I Listers reportasje ble det blant annet uttalt følgende:

«Det er på grunn av lesbiske og homofile at vi har mange sykdommer i Europa».

– Er uttalelsen over grensen eller innenfor lovverket?

– Hvis dette har forankring i Koranen eller andre religiøse kilder og er presentert som en utlegning av disse vil det neppe være en hatefull ytring, men hvis det ikke er tilfellet mener jeg det vil være en hatefull ytring etter straffelovens § 135. Hva som står i Koranen, og hvordan dette skal tolkes, skal jeg klokelig ikke mene noe om, sier Spurkland.

STYRELEDER I MOSKEEN i Flekkefjord, Mohamad Abu Isa, svarer ikke på spørsmålene vi har sendt, men skriver generelt:

– Melinda har rett. Vi respekterer det som hun skriver. Og hva vi mener med imam når vi snakket med deg, er den personen som bare leder bønn for andre på grunn av han er den eldste mann som ikke kan vit alt om shareaa i islam, men han kan lese i Koranen. Men han er ikke som en ekte imam som er kvalifisert til å svare på alle dine spørsmål, skriver Isa.

Salah Ibrahim Abbe fra Kvinesdal skriver følgende:

– Vi muslimer i Kvinesdal beklager at Melinda har hatt mye stress etter reportasjen fra moskeene. Vi beklager også ovenfor avisen og journalisten, for at uttalelsene som ble gitt fra de ulike moskeene i Lister har medført klager og bekymring hos folk. Mine egne uttalelser, forstår jeg nå, har medvirket til dette, og det beklager jeg veldig.

Abbe mener at han ikke uttalte seg korrekt på grunn av språkproblemer.

– Generelt er det også viktig å si at selv om en imam eller leder mener eller sier noe, så betyr ikke det at alle muslimer mener det samme, like lite som at alle kristne mener det samme som kristne ledere, eller at alle nordmenn mener det samme som statsminister Erna Solberg.

Videre:

– Når det kommer til de tre punktene om hijab, sharia og homofile, så ønsker vi å utdype dette utfra trossyn og praksis. Vi bor i et fritt og demokratisk land som gir oss mulighet til å be og praktisere vår religion, noe vi er veldig takknemlige for. Vi vet hva alle religioner sier om homofili, men dette er ingen stor sak når det kommer til personlige relasjoner, hjertet til den enkelte og hvordan vi behandler hverandre som medmennesker. Jeg vil alltid huske og være takknemlig til den første mannen som hjelp meg i Kvinesdal med å lære språk. Han er homofil og en god venn, skriver Abbe.

Han skriver at han forholder seg til Norges lover.

– Vi er ikke i Sudan eller Saudi Arabia. Norge har gitt oss frihet til å be, og det å praktisere vår religion er i samsvar norske lover og samfunn, skriver han.

Videre skriver han at det ikke finnes tvang i islam.

– Det i står i Koranen. Vi skal ikke tvinge noen til å gjøre noe. Alle har frihet til å bestemme selv. En imam har heller ikke lov til å dømme eller pålegge noen regler. Den største delen av sharia er de fem søylene. Koranen gir retningslinjer, men det er et personlig valg, og det er Allah/Gud som bedømmer, ikke mennesker, skriver Abbe.

KAI STEFFEN ØSTENSEN, som selv er homofil og kandidat til bispedømmerådet Kirkevalget i år , som for fire år siden da Åpen folkekirke etablert. Bakgrunnen for initiativet til dannelsen av Åpen folkekirke var flersidig, men oppstarten i 2014 ble utløst av at Kirkemøtet 8. april det året ikke kom fram til noe vedtak om kirkelig vigsel for likekjønnede ektepar. Østensen frontet saken, og Åpen folkekirke, lokalt og ble valgt inn i bispedømmerådet i Agder og Telemark.

– Kirken og kristne i Norge har åpnet opp for to teologisk begrunnende syn i vigsel av homofile. Med andre ord sier ikke kristendommen nei, vi begrunner to syn ut ifra Bibelen, understreker Østensen.

Når det gjelder de religiøse ledernes uttalelser, så oppfatter han disse som deres tolkning av islam.

– En tro som ikke tolkes likt av alle, sier Østensen.

– Står religionsfrihet og ytringsfrihet i konflikt til menneskers rett til å elske hvem de vil?

– Ja, noen ganger gjør det det. Ihvertfall om man må tolke skriftene bokstavelige fra tiden de ble skrevet og gitt som budskap som veiledning i menneskers liv. Som i Koranen står det også i Bibelen grufulle lover og handlinger som skal utføres på mennesker som ikke lever rett. Det er levesett vi for lengst har sluttet å følge, sier Østensen.

Han forteller at han kjenner muslimer som er åpent homofile.

– Det er ikke alltid lett. Det handler mindre om religionen de tilhører, men æreskulturen og menneskene rundt dem, mener Østensen.

– Blir de akseptert av familie og venner?

– Noen gjør, andre gjør ikke.

I Listers reportasje ble det stilt direkte spørsmål om hva de religiøse lederne sier om straff for homofili i andre land, er det ingen som sier at det er uakseptabelt med dødstraff med steining.

– Jeg synes det er trist at man ikke tar avstand fra drap på noen grupper mennesker som lever sine liv, både troende og ikke-troende. Som kristen vet jeg at det er mange tekster i Bibelen som utfordrer det menneskesynet vi har i dag. Det betyr ikke at det er greit. Vi må tolke dem i sin tid og forstå budskapet og innholdet slik det var ment for å leve i tro, sier Østensen.

Han trekker frem Mohamad Almarei, som er styreleder og imam ved Farsund islamske kultursenter.

– Det er et problem mellom deg og din Gud - ikke deg og omverdenen. Og det er Gud som skal dømme, ikke ledere eller enkeltmennesker i samfunnet, sier Østensen som mener Almareis presisering er viktig.

– Dødsstraff for homofile eller andre er uakseptabelt, fastslår Østensen.

MELINDA KVINLAUG MENER det er svært viktig at offentligheten får innsyn i både moskeer, menigheter og andre trossamfunn.

– Kanskje har mediene fått for lite innsyn, sier Kvinlaug.

– Er det viktig at media retter søkelyset på temaet?

– Ja, det synes jeg. Alle trossamfunn må tåle innsyn, debatt og kritikk. Det er den eneste måten vi kan få løftet opp det som er problematisk. Løsningen er dialog, mener jeg, sier Kvinlaug.

– Hvilken betydning har de religiøse ledernes ståsted i ulike verdispørsmål når det kommer til hva «muslimer flest» mener om de samme spørsmålene, tror du?

– Jeg tenker at de unge er de som er mest påvirkelig. Derfor er det viktig at de som er unge, med moderne syn på islam, fremstår som forbilder. De religiøse lederne har makt, selvsagt, men samtidig opplever jeg at den store majoriteten av muslimer har et mer moderne syn - akkurat som moderne kristne, sier Kvinlaug.

Kai Steffen Østensen mener at religiøs påvirkning har stor innflytelse for barn og unges utvikling og forhold til seg selv.

– Spesielt i de tilfeller hvor barnet faktisk har en LHBT-identitet. Det er farlig fordi det i verste fall kan skade barn og unge psykisk, men også fysisk. Historien har vist alt for mange individer som har tatt sitt eget liv i møte med press, forventninger og jaget etter å skjule seg selv fra omverdenen, sier Østensen.

Han er mot koranskoler.

– Jeg kritiserer islam og muslimske miljøer som forsvarer dødsstraff, sier han og legger til:

– Jeg mener også at kristne privatskoler ikke bør opprettes, og religiøse grupperinger, som Samfundet, bør bli pålagt å ha kvinner i sine styrer.

Østensen mener religion er en del av privatlivet og må gjerne vises i det offentlige.

– Men religionsutøvelse skal følge lover, regler og menneskerettigheter. Det er en forskjell på hva man tenker og hvordan man handler. Det siste omhandler fellesskapet, sier Østensen.

HEGE STORHAUG, som i mars holdt foredrag i Kvinesdal, forteller at hun og Rights.no fikk mange tilbakemeldinger etter at de publiserte sin kommentar til Listers reportasje.

– Reaksjonene er mange og de fleste er mest oppgitte over at dette får foregå år ut og år inn uten at det får konsekvenser for de aktuelle. De får økonomisk støtte fra både stat og kommune, dørene deres stenges ikke, i det hele tatt gjør politisk ledelse svært lite. Det som nå skal gjøres, etter påtrykk fra HRS, er at moskeene må akseptere tilsyn med koranskolene for barna. Kanskje dette er noe politikerne lokalt i Lister skulle gripe fatt i som et virkemiddel for å bekjempe ekstremisme, spør Storhaug og legger til:

– Nettopp avsløringer som Lister brakte, er jo et hovedtema for meg når jeg holder foredrag. Det er slike holdninger som råder og som har makt. Dette benektet Kvinlaug da jeg var i Kvinesdal. Vi kommer aldri videre med de svært omfattende problemene islams etablering og vekst i Norge har skapt med ignorante og uopplyste holdninger.

KVINLAUG MENER å ha belegg for at de religiøse lederne ikke er representative for muslimer flest, iallfall ikke i Kvinesdal.

– Vi har rundt 100 medarbeidere i Nomkus. Halvparten av disse er muslimer. Det de religiøse lederne sier er iallfall ikke noe som våre kan stå inne for. Selvsagt går norsk lov foran det de religiøse lederne prediker, sier Kvinlaug som mener dialog er den beste måten å løse utfordringer på.

– Nomkus har forøvrig et godt samarbeid med de ulike trossamfunnene i Lister i forhold til aktiviteter og kurs, derav kirken, moskeer og buddhistforeningen.

Storhaug kaller holdningene som kom frem i Listers reportasje «main stream islam».

– Det er Muhammeds islam etter at han kom til makten i 622. Disse holdningene finner man nå i moskeer i hele Vest-Europa. Skal man jobbe med integrering, bør man derfor ha basiskunnskap om islam og hvilken form for islam som har etablert seg i moskeer og bevegelser, sier Storhaug som mener dialog er nytteløst.

– Hvordan kan man gå i dialog med imamer som faktisk ikke gjør annet enn å følge islams skrifter? Det er bra hvis man ønsker å avsette imamer som dette, men hvem skal erstatte dem? Hvem skal ta en ideologisk vurdering av aktuelle nye kandidater, spør Storhaug og legger til:

– Sannheten våger jeg påstå er denne: De muslimene som selv vil bli en verdimessig assimilert del av Norge, de blir det. De som ikke vil, de blir det heller ikke. Nøyaktig dette hevder enhver frihetsorientert muslim jeg har truffet gjennom årene.

BEGREP SOM «islamofobi» og «muslimhets» opptrer ofte der islam utsettes for kritikk. Kai Steffen Østensen mener koblingen henger sammen med at de som kritiserer ofte tilhører ekstreme organisasjoner.

– Jeg er har flere muslimske venner jeg verdsetter høyt og er utrolig glad i, selv om jeg er uenig i standpunkter og meninger fra Koranen. Det gjør meg ikke til islamofob. Det gjør meg til det vi alle bør være en gang i blant; kritisk til levesett som utfordrer menneskerettighetene vi har som grunnleggende for alle, avrunder han.

Melinda Kvinlaug sier at muslimer, i kjølvannet av «Moskeene i Lister», har ytret at man ønsker å avsette religiøse ledere som har holdninger som de ikke kan stå inne for. Lister har bedt Kvinlaug om hjelp til å bli satt i kontakt med disse. Så langt har vi ikke fått kontakt med noen.

Lister hadde dessuten i forrige uke avtale med Kvinlaug om et felles samtale og intervju tirsdag denne uken med de religiøse lederne fra Flekkefjord og Kvinesdal, sammen med muslimer som ikke står inne for det som fremkom i reportasjen. Mandag opplyste Kvinlaug at de likevel ikke vil møte Lister.

– De religiøse lederne har diskutert litt her, og har landet på at de ikke ønsker en samtale, da de føler de fikk formidlet det de ønsket i brevet. De er redde for å bli misforstått, og at det de sier blir tatt ut av konteksten, samt at de har så mange forskjellige måter å praktisere religion på, og de vet ikke hvem som blir sitert, sier Kvinlaug.

Når det gjelder de muslimene som ikke står inne for det som fremkom i reportasjen, så sier Kvinlaug at de de ikke ønsker å stå frem som muslimer siden det er så mye hat mot muslimer som gruppe.

– De fleste ønsker bare fred og ro, være anonyme og trygge her. Etter å ha opplevd mye farlige situasjoner og forfølgelse i hjemlandet vil de ikke utsette seg for risiko her, sier Kvinlaug.

TORSDAG DENNE uken fikk Lister opplyst at Mohammed Dufish i moskeen i Lyngdal er blitt utnevnt som talsperson for alle moskeene i Lister. Dufish leder moskeen i Lyngdal. Lister var i kontakt med Dufish med forespørsel om intervju i forbindelse med reportasjen «Moskeene i Lister». Dufish uttalte da at årsaken til at de ikke ønsket å åpne dørene for Lister, var at media ikke var til stede da moskeen i Lyngdal arrangerte åpen dag i mai i fjor.

Dufish har fått lese dagens sak og fått anledning til ytterligere kommentarer til saken. Han opplyser på vegne av moskeene i Lister at de ikke ønsker å legge til noe mer.