I fjor vår åpnet Tidemands Cafè i Mandal sentrum. Bak konseptet står ekteparet Jimmi Neiiendam og Bent Sandvand. De to hadde nylig solgt populære Paulsens Hotel og Cafè i Lyngdal, og drevet Cafè Verftet i Ny Hellesund en lang sommer. Det fargerike ekteparet var kjent for sin humor, tilstedeværeværelse og ikke minst promotering med flosshatt og sine dresser. Nå var de klare for nye eventyr i Mandal.
Frilanser
– I 2018 jobbet jeg for fullt innen rus- og psykiatri på fem forskjellige steder i Flekkefjord og Kvinesdal, i tillegg til at jeg jobbet på mottak for enslige mindreårige asylsøkere og jeg var vikar på en barneskole. Etter mange år som fast ansatt som miljøarbeider på en skole, ønsket jeg å være frilanser innenfor rus- og psykiatri, og tok vakter på forskjellige steder der det var behov. Etter å ha solgt hotellet og gått « i land» fra Ny Hellesund, tenkte jeg at jeg kunne «shoppe» litt vakter rundt omkring innen rus og psykiatri. Jeg meldte meg til tjeneste flere steder, men spesielt på en institusjon der jeg hadde jobbet i 2017 fordi jeg visste at de trengte folk - og spesielt menn, forteller Bent Sandvand.
Det var på denne institusjonen han ble skadet.
Satser på historisk kafé i Mandal
Får skjenke på Simonhuset
Mange utsatte
I følge en undersøkelse gjort av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) oppgir totalt 6,6 prosent, det vil si om lag 170.000 personer, at de det siste året har vært utsatt for vold og/eller trusler.
Andelen som oppgir at de utsettes for vold og/eller trusler er på samme nivå som i 2009.
I 2016 sier to prosent at de har vært utsatt for vold som ga synlige merker. Ytterligere 3,6 prosent sier at de har vært utsatt for vold som ikke har gitt synlige merker, og 3,7 prosent oppgir at de har blitt utsatt for trusler. Det er flere kvinner (9,6 prosent) enn menn (4 prosent) som utsettes for vold og trusler på jobb, og både blant menn og kvinner er det mer utbredt i aldersgruppen 25–34 år.
Vernepleiere, politi/vakt, pleie -og omsorgsarbeidere og sykepleiere er særlig utsatt for vold og trusler. Videre rapporterer kommuneansatte å være mer utsatt enn yrkesaktive i øvrige sektorer, i følge undersøkelsen til NOA.
Stenger kafeen tidligere enn planlagt
– Vi må ha en holdningsendring
Slått i ansiktet
På den andre vakta Bent Sandvand hadde i Kvinesdal, 28. september 2018, skjedde det.
– Vi jobbet med en bruker som alltid måtte ha «to på seg», altså vi måtte være to sammen med ham - og en av dem måtte være en mann. Da vi skulle ha vaktskifte hørte jeg at altandøra hans gikk opp, og jeg tenkte at jeg skulle gå ut og rope på ham. Dersom han var i godt lag ville han komme tilbake. Men akkurat da jeg skulle rope ut døra, så fikk jeg et slag midt i ansiktet. Jeg falt ikke bakover, og det var godt, for da kunne det gått mye verre. Jeg fikk ropt på hjelp, andre overtok og jeg kom meg ut på et annet rom, forteller han.
Akkurat da jeg skulle rope ut døra, så fikk jeg et slag midt i ansiktet.
Bent Sandvand blødde fra nesen og fikk lagt på en ispose. En kollega av ham krevde at han dro til legevakta for en sjekk, siden dette skjedde på jobb.
Mistet følelsen
– Jeg hadde vondt i nakken og vondt i ansiktet, og legen sendte meg videre til Flekkefjord for en MR-undersøkelse. Der var det en enorm kø, og jeg satt og ventet i over to timer før jeg ble sendt hjem - uten at legen hadde sett på meg. Jeg fikk beskjed om å komme dagen etter, og da ble det påvist hjernerystelse.
Det var ingen synlige brister i nakken, men jeg var fortsatt veldig øm i nakken. Jeg krevde selv også å bli sendt til Kristiansand for en grundigere undersøkelse, sier Sandvand, som har stive fingre og har mistet følelsen i to fingre på høyre hånd. Han plages med hodepine og vond nakke. Han har mistet følelsen i venstre kinn, og legen har forklart at dette henger sammen med nervene i nakken. Sandvand mister ofte konsentrasjonen, og faller ut av samtaler han har gående.
– Det er som jeg sier om jobben innen rus og psykiatri: Den ene dagen får du en klem, den neste får du deg en på kjeften, sier han.
– Jeg ble sykemeldt, og fra arbeidsgiver fikk jeg to sms-er med et ønske om god bedring og velkommen tilbake. Siden har jeg ikke hørt noe. Jeg har fått dårlig oppfølging, sier han.
Jeg har fått dårlig oppfølging.
Enhetsleder ved institusjonen der Sandvand jobbet, bekrefter at Sandvand var vikar hos dem da dette skjedde, men at saken er avsluttet fra deres side.
Hendelsen ble meldt inn som yrkesskade, og fra Nav i Kvinesdal fikk han god hjelp til å få dette godkjent som yrkesskade. Han mener selv han fikk fantastisk behandling på sitt lokale Nav-kontor, og han følte seg trodd.
Lite penger
– Det tar likevel tre måneder før jeg får sykepenger, og det er da det tunge begynner for meg. Inntil da har vi klart å leve på det vi tjente på å drive Cafè Verftet i Ny Hellesund.
Nav sentralt bestemmer at jeg skal få 635 kroner dagen, fem dager i uka. Det er forferdelig. De hadde regnet utfra feil grunnlag. De har regnet det ut som et gjennomsnitt fra de tre siste årene, men hadde de regnet fra den dagen jeg ble skadet hadde dagsbeløpet blitt høyere. Jeg klagde selvsagt, og alt dette måtte jeg kjempe for selv, sier han og fortsetter:
– For en måned siden fikk jeg tilbakebetalt 114.000 kroner fra Nav sentralt. Jeg fikk et formelt brev fra dem med et vedtak. Ingen unnskyldning eller forklaring på at de hadde gjort feil. Ikke et ord. Jeg vurderte om jeg måtte selge huset den perioden. Og da tenker jeg på de som ikke tør å si fra. De som bare nikker og tror at det skal være sånn. Jeg regner meg selv som ressurssterk, men jeg blir svak av dette systemet. Jeg har drevet fem bedrifter, jeg har ingen konkurser, jeg har hatt masse folk i arbeid og jeg har bidratt til fellesskapet, sier Sandvand, som mer enn gjerne skulle vært tilbake i arbeidslivet, sier han.
Våren 2019 ble bilen han kjørte påkjørt bakfra i Lyngdal, og nakkesmertene ble da verre.
Må ha smertestillende
– Jeg elsket denne jobben, og syntes det var helt topp. Hvis jeg hadde vært god i dag, så hadde jeg jobbet med akkurat det samme. Men nå tilbringer jeg det meste av tida i senga. Jeg har så mye hodepine, og i senga får jeg den beste stillinga. Jeg har begynt med sovetabletter, det har jeg aldri brukt før. Og jeg må ta Paralgin Forte. Noen ganger mye, noen ganger litt mindre. Jeg har blitt tilbudt sterkere saker, men jeg takker nei. Jeg sa til legen at da tar jeg heller et par glass rødvin, og det var han enig i. Men jeg kan jo ikke gjøre det hele tiden, heller. Jeg sover maks tre-fire timer om natta, så våkner jeg av smerter, og det går ut over resten av dagen. Jeg vet ikke hva som skjer videre. Jeg har vært på smerteklinikk og hos fysioterapeuter, men det hjelper ikke. Mandag skal jeg til nevropsykolog i Haugesund, så får vi se hva det kommer ut av det, forteller han.
Nå kjemper Sandvand for to ting: at forsikringen skal gjelde for denne yrkesskaden og at Nav skal endre den summen de først satte som sykepenger.
– Legen sentralt i Nav mente blant annet - uten å ha møtt eller sett meg - at det var bihule som jeg ble operert for noen år tidligere som var årsaken til at jeg har hodepine, og reduserte derfor yrkeskadegraden til 20 prosent - som igjen førte til at jeg mister fri advokathjelp. Det er fortvilende, sier Sandvand.
– Det som smerter meg er at jeg ikke kan jobbe innen helse, og jeg kan heller ikke ta del i Tidemands Cafè sammen med Jimmi. Jeg får ikke gjort noe. Jeg liker å jobbe, og jeg og Jimmi har alltid utfylt hverandre på jobb med tøys og rollespill for gjestene. Vi har promotert oss i flere byer med dress og flosshatter og godt humør, men jeg klarer ingenting nå. Jeg føler jeg har tapt mye, og at dette er urettferdig. I et møte med Nav og lege nylig ble det snakk om at jeg kanskje blir uføretrygdet om et år. Jeg gråter når jeg tenker på det, sier Bent Sandvand.