– Vi må ha en holdningsendring

I sommer driver ekteparet Bent Sandvand (54) og Jimmi Neiiendam (43) Veftet ute på Ny-Hellesund. Paret møttes på Gran Canaria i 2006, og de har vært sammen siden. De giftet seg i 2013, og de bor på Feda.

– Vi må ha en holdningsendring. Vi må få plantet inn at det er et mangfold, sier Bent om holdningene rundt LHBT.

JIMMI vokste opp i København og var 29 år da han var helt sikker på at han var homofil. I en taxitur på vei hjem fra et par øl på byen, delte Jimmi hemmeligheten med sin mor. Hun reagerte med full støtte. Den kvelden ble hun med Jimmi på homseklubb, og hun ble med mange ganger etter det.

Bent er oppvokst i Kvinesdal. Han har vært gift med en kvinne i 18 år og har to sønner fra det ekteskapet. Han har tre barnebarn. Han forteller at han i sin ungdomstid ikke skjønte at han var bifil.

– I min tid kikket jeg på gutter jeg syns var fine. Dette tenkte jeg var naturlig akkurat som det er naturlig å eksperimentere i den alderen. Jeg tenkte ikke på legning fordi det var en generell oppfatning om at en homofil var en veldig feminin mann, sier Bent.

Da han og kona skilte seg, av andre årsaker enn hans legning, så følte Bent det var riktig å komme ut. Han gruet seg til å komme ut for sønnene sine.

– Jeg var nervøs for å komme ut til sønnene mine, men de tok det veldig fint. Han eldste sa «ja, men du er jo pappa fordi om», sier Bent.

EN ANONYM, ung mann på Gaysir, et nettsamfunn for homofile og bifile mennesker, gjorde at Bent ville stå offentlig frem med legningen sin.

– Han skrev til meg anonymt fordi han visste at jeg hadde kommet ut. Han lurte på hva han skulle gjøre. Han bodde i en nabobygd til Kvinesdal og følte han hadde to valg på grunn av hans legning; å reise utenlands og kutte forbindelsen med familie, eller å ta livet sitt, forteller Bent.

Bent chattet med den unge mannen, som han ikke visste hvem var, men etter en måneds tid forsvant mannen brått fra nettet. På samme tid var det to unge menn i den bygda som tok selvmord.

– Når dette skjedde, ble jeg så forbannet over tanken på at det var valget de hadde, fordi de var redd for fordømmelse, sier han.

Bent kontaktet en journalist i lokalavisen og ville sette søkelys på det. Journalisten mente det var en stor sak. Han kontaktet Dagbladet som laget et stort oppslag hvor Bent stod frem som bifil og satte søkelyset på saken.

HOLDNINGER MOT LHBT-personer blir målt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). I 2017 var det på landsbasis 4 prosent av befolkningen som har negative holdninger mot lesbiske, 8 prosent mot homofile, 6 prosent mot bifile kvinner og 9 prosent mot bifile menn.

Statistikken viser at det er en større andel av mennesker som har negative holdninger mot LHBT-personer på Sørlandet og Vestlandet enn i resten av landet. Oslo har færrest negative holdninger.

Ifølge statistikk Bufdir har rundt helse til LHBT-personer, så er det større andel av lesbiske, homofile og bifile som har symptomer på angst og depresjon, sammenlignet med heterofile.

Bufdir skriver på sin nettside at transpersoner som ikke kan leve i tråd med sin kjønnsidentitet forteller om opplevd dårlig livskvalitet og at det påvirker den psykiske helsen.

EKTEPARET FORTELLER at de ikke merker stort til negative holdninger mot LHBT i sine daglige liv. De har opplevd kommentarer fra folk på fylla, men da kommer det ofte en beklagelse dagen etter.

– Vi merker ikke så mye til holdningene. Folk kjenner til oss her. Men om du er veldig feminin, så er du et lett offer. Det hører vi fra folk som opplever det, forteller Bent.

– Det var ikke så lett i Lyngdal, sier Jimmi og referer til tiden da de drev Paulsens Hotell.

– Det var flere som ikke ville komme til oss på Paulsens Hotell. Folk som hørte til en menighet har fortalt oss at de fikk beskjed fra menighetsleder om at de ikke burde gå til oss på grunn av at det var to homofile som drev hotellet. Dette hørte vi flere ganger. At folk kjente folk som ikke ville komme på hotellet på grunn av dette, forteller Bent.

De tror negative holdninger kommer av flere årsaker.

– Jeg tenker at de har et problem selv. At de som er veldig imot det, de sliter med noe selv. Vi ser det gang på gang. Hvorfor er de så aktive i å jobbe mot det? Har de noe å skjule? sier Bent.

– Jeg tror det sitter mye igjen av negative holdninger i de forskjellige menigheter, sier Jimmi.

– Religionen er med på å lage mange båser. Men det finnes også religiøse folk som har full respekt for meg. Det er mange flotte folk blant kristne, som alle steder. Men man finner de ekstreme i alle hold, sier Bent.

BENT OG JIMMI mener det er viktig med rollemodeller som står frem og viser mangfoldet.

– Det er viktig at profilerte mennesker kommer ut, slik som sportsstjerne og skuespillere, sier Jimmi.

– Spesielt fotballstjerner som er fra en sport som er så «mann». Vi trenger rollemodeller som ingen hadde mistanke om at var homofile, sier Bent.

De mener politikere og andre bør lære av Kong Harald og talen han holdt i 2016 hvor han omtalte mangfoldet i Norge, og viste blant annet til homofile mennesker.

– Politikerne har et stort ansvar. De må sette det på dagsorden. De må virkelig lære av kongen vår. Den talen er noe av det viktigste som har skjedd, sier Bent.

Begge mener at mer kunnskap er vesentlig for holdningsendring. De tror at alle kan bidra til bedre holdninger.

– Vi kan bidra med å tenke oss om. Ikke snakke det ned, sier Bent.

– Å være homofil er ikke noe man velger. Man er født sånn, sier Jimmi.

– Vi må få holdninger inn allerede i barnehagen og skolen. En lærer kan lese fra lærebøkene, men det er ikke det samme som å ha noen fortelle hvordan det virkelig kjennes på kroppen. Jeg har vært og fortalt om meg selv og min legning til 10. klassinger, forteller Bent.

Han tror det er viktig å vise at det finnes mange forskjellige homofile mennesker, og at stereotypien om at det er de feminine mennene som er homofile ikke stemmer.

– Jeg tenker også på transpersoner. De har det mye verre enn oss. Jeg syns synd på de som ikke kan være seg selv. Vi må ha mer kunnskap inn i skolen for at dette skal bli mer akseptert og mer vanlig, sier Bent.

– Alle sier at du har det greit i Norge. At her kan du gå fritt. Jeg sier at ja, vi har det greit, men det er langt igjen enda, sier Bent.

Til de som sitter i skapet og ønsker å ta steget ut, men ikke vet om de våger, så mener Jimmi at man bare må ta skrittet.

– Jeg har vært der selv. Man tenker at det er verre enn det faktisk er. Jeg tenkte at jeg kom til å såre folk. Da jeg endelig tok skrittet, så var det som om en stor stein falt bort fra hjertet og du kan være den personen som du er. Jeg tenker at mange har depresjoner på grunn av de bærer på denne steinen, sier Jimmi.

Bent mener at foreldrene har ansvaret for at holdningene i hjemmet ikke er fordømmende.

– Foreldrene må tenkte igjennom hva de prater om over kjøkkenbordet. Det er voksne og politikerne som har ansvaret, ikke ungdommen. De er født sånn, sier Bent.

– De jeg kjenner fra ungdomsskolen, som kom ut når de var 13-14 år, før de kjente seg selv, er tøffere enn toget. Virkelig, sier Bent.