John Høyland er oppvokst i Lyngdal, men bor i Kvinesdal. Han jobber på Voksenopplæringen og er levende opptatt av lokal kultur og historie.

Hvem har vel ikke kjent på den gode, ultimate følelsen av å høre til ... Enten det er i en venneflokk, i et kollegium, i ei gruppe, i et nabomiljø eller særlig naturligvis i de enda mer nære relasjoner, som i familien.

Men begrepet har så mye mer i seg.

Og jeg, en lyngdøl som gjorde kvindøl av meg for ni år siden, skal etter fattig evne forsøke å sette ord på noe av det ...

Tilhørighet.

NÅR JEG SOM Øye-boer, treffer andre bygdefolk som ikke er blant de nære bekjente, presenterer jeg meg kanskje som at «jeg er fra Øye», og er stolt av det. Og tilsvarende har jeg siste året kunne jeg si at «jeg er fra Sørhelle», og er stolt av det.

Dersom jeg for eksempel er i Kristiansand, sier jeg gjerne at «jeg er fra Kvinesdal», og er stolt av det. Dersom jeg er i hovedstaden, kan det være at jeg sier at jeg kommer «fra Vest-Agder», og er stolt av det. Og når jeg ferierer på Gran Canaria presenterer jeg meg gjerne som at jeg «er fra Norge», og er naturligvis stolt av det.

JEG TROR DE fleste vil forstå mitt poeng, nemlig at det er i en litt fremmed situasjon at vi har et særlig behov for å uttrykke vår tilhørighet. Både på grunn av ekte stolthet over hvor vi kommer fra, men like mye på grunn av vårt innebygde behov for å fortelle at «jeg hører til». Og da gjelder det å uttrykke det på en måte som vi tror at blir forstått. I både de store og i de hverdagslige livssammenhenger!

Og derfor er jeg allikevel rimelig overrasket over at der er noen der ute som ikke forstår, eller har lyst til å forstå. Dette med at hvorfor der er en folkelig vegring, eller alminnelig usikkerhet og delvis motstand hos veldig mange til både kommunesammenslåing og den politiske diskusjon og saksbehandling om temaet!

DEBATTEN OM kommunereformen henger fortsatt for mange som ei mare over fedrelandet. Og i enkelte kommuner er den ekstra tilstede. Noen vil måtte, uansett hva som hevdes, revurdere sine ideer og oppfatninger om tilhørighet. Kanskje fordi at enkelte politikere ikke har vært flinke nok til å forankre vedtak om sammenslåing av kommuner med folks oppfatning av egen tilhørighet.

Kanskje har noen hatt et overdrevet fokus på struktur og økonomi, og glemt dette med «tilhørighet»?

Kanskje har noen hatt et overdrevet fokus på struktur og økonomi, og glemt dette med «tilhørighet»? Jeg skal vokte meg vel for å ta tak i politiske vedtak gjort i fjor om kommunesammenslåinger, bare at jeg har lyst til å minne om sammenhenger og konsekvenser. Og la det være sagt; jeg vil helt ærlig aldri mistenke noen for å ha andre hensikter enn de beste for lokale samfunn og menneskene som bor her.

OG VIDERE, mitt motiv for å knytte dette til begrepet «handelslekkasje»? Vel, vi, samfunnet, er til enhver tid opptatt av handel i våre butikker og varehus. Det skal vi være! Absolutt! Det er på mange måte et barometer på tingenes tilstand.

Kredittkortene våre går i perioder glovarme, for eksempel i ferie og høytider der det noen ganger kan oppleves at siste dag er kommet for å kjøpe en liter melk eller ny sofa. Samtidig mens vurderingsevnen hos mange av oss ligger i motsatt ende av fornuftens temperaturskala.

Av natur har jeg et i overkant avslappet fohold til sånt, men som folk flest legger jeg jo merke til at reklameindustrien gjør at jeg til stadighet er ettertraktet. Nettopp fordi at denne industrien har forstått at det går an å manipulere våre egentlige oppfatninger, eller rett og slett styre littegrann.

Og det behøver slett ikke å være feil i forhold til våre muligheter til å navigere i de beste tilbud!

Men: Hvem har vel ikke fra tid til annen tenkt i disse baner, at reklame kan være ei lita pest og plage, og kanskje til og med ha opplevd at det fortalte i reklamen ikke helt samsvarte med det erfarte i reklamen?

HELDIGE MEG, jeg er ikke lenger involvert direkte i bygdas handel og vandel, men har en utrolig sterk sans for Kvinesdals egenart. Rett og slett fordi jeg har blitt inkludert i nærmiljøet og i kommunen på en utrolig hyggelig og god måte. Samtidig har jeg hatt, og har, gleden av blant annet gjennom jobb å få lov til å være med å sette et ørlite stempel på bittelitt av hva som skjer i bygda.

Men det som stadig gjør størst inntrykk er kvindølene selv. Derfor tenker jeg naturligvis fra tid til annen på: Hva er det som faktisk gjør at kvindølen er sååå stolt av bygda si. Sannsynligvis er der et hav av svar på akkurat det.

Men et vesentlig poeng i både små og store lokalsamfunn er det at «vi har det vi har». Med andre ord, i det øyeblikk vi mister noe av dette, så er også litt av særpreget borte! Skal jeg nevne et lite, og for utenbygds folk et nokså uforståelig eksempel?

DET BLE ET skikkelig ramaskrik da selveste Grislabrødet forsvant ut av kommunen. Ett av varemerkene på Kvinesdal! Det som folk reiste fra både Sira, Vigeland, Mandal, Lyngdal og Lista for å kjøpe. Det er nå forlengst tilbake i bygda i original form, og bidrar til å fortsatt sette bygda på verdenskartet, ved sida av Nico-pylsa og sauesjåe, Sarons Dal, Amerika, rock og fest osv.

Butikken du ikke bruker i dag, vil heller ikke stille opp for deg i morra når du har behov for den!

Akkurat, og hva kan vi ytterligere si om påvirkning, både politisk og gjennom typisk reklame? Jo: Den som ikke har forstått at handel i et et lokalsamfunn er noe av det helt grunnleggende for virksomhet og utvikling, og for følelse av tilhørighet (!), vil sannsynligvis ikke forstå følgende: Butikken du ikke bruker i dag, vil heller ikke stille opp for deg i morra når du har behov for den!

Så enkelt!

DER FORSVANT kanskje den brikken i tilhørighetsbildet. Vi har et fantastisk godt og allsidig handels- og næringsmiljø i Kvinesdal. I disse netthandel og kjøpesenter tider: Vi som bor her; bruk bygda vår, bruk lokalmiljøet, bruk mulighetene.

Vi som bor her; bruk bygda vår, bruk lokalmiljøet, bruk mulighetene.

Naturligvis ville det vært naturlig å følge opp med en oppfordring til hele Sørlandet om å legge turen til Kvinesdal. Yess, gjør det. Men faktum er at uansett bosted, så bør vi alle kjenne på den gode tilhørighetsfølelsen til ens eget lokalsamfunn.

Tenk så fantastisk det hadde vært om vi hadde beholdt våre lokale butikker også i morra. Men dette er også avhengig av politiske vedtak. Som for eksempel sammenslåinger, og akk, selvfølgelig er jeg også laget av alminnelig kjøtt og blod. Det kan tenkes at også jeg må se om mitt behov må behandles med et lite besøk langs europaveien over heia til et større senter sånn i ny og ne. Men i farten er der der bare to-tre ting jeg kommer på som jeg må ut av bygda for å handle.

OG DET AT jeg er født lyngdøl gjør nok litt med dette at «gammel kjærlighet ruster ikke». Men: Tilhørighet. Smak litt på ordet ... For det bør også innbefatte lokal næringsvirksomhet og handel!