Plan- og miljøenheten i Kvinesdal kommune har nå gitt tillatelse til motorferdsel i den delen av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene som ligger i kommunen. Bruken av snøskuter skal skje i perioden 1. januar til 20. april. NINA skal i den perioden følge opp GPS-merkede villrein.

I tillegg gis det tillatelse til inntil åtte landinger med helikopter i oktober måned i forbindelse med strukturtelling av villrein.

Søknaden og tillatelsen gjelder for perioden 2018-2021.

GPS-merkinga inngår i et flerårig forskningsprosjekt der hensikten er å studere hvordan villreinen bruker området og hvordan den påvirkes av menneskelig aktivitet. Dyr med radiosendere krever oppfølging for å kunne sjekke om alt er i orden med dyret og radiosendere.

Setesdal-Ryfylke Villreinlag, Statens naturoppsyn og lokalt fjelloppsyn vil stå for den praktiske oppfølgingen av radiomerkede dyr på vegne av NINA.

All bruk av motorferdsel vil bli rapportert etter avsluttet arbeid i vinter.

Strukturtellinga inngår i villreindelen av det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt.

NINA har ansvaret for overvåkingsprogrammet på oppdrag fra Miljødirektoratet. Helikopter brukes til transport av personell og for å finne villreinflokkene. Landing med helikopter er nødvendig for å sette av personellet som skal utføre tellingen.

Verneområdestyret for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene har gitt tillatelse til ferdselen. Kvinesdal kommune ga tilsvarende tillatelse i 2016. Denne er det rapportert fra.

– Etter vår mening faller søknaden innenfor lovens krav om særlige grunner, skriver saksbehandler Edgar Vegge i tillatelsen.

Det er vektlagt at arbeidet vil bli utført av personer som har lang erfaring med hvordan villreinen oppfører seg.

– Vi må derfor kunne regne med at det blir tatt maksimalt hensyn til dyrene, skriver Vegge.

Kommunen kjenner ikke til andre truede arter eller økosystemer som kan ta skade av denne motorferdselen.

– Kommunen mener at ferdselen ikke vil ha særlig negativ påvirkning på villreinen. I tillegg mener vi at overvåkingsarbeidet er svært viktig for både arealforvaltninga og bestandsforvaltninga. Dette veier klart tyngre enn de negative konsekvensene, skriver saksbehandleren i vedtaket.