Uttalelsen fremkommer i forbindelse med et notat som organisasjonen Bevar Heiane har sendt til NVE og Kvinesdal kommune.

– Dermed var det heller ingen som vektla det i høringsuttalelser og vedtak. Men vurdering og beregning ved Kjeller Vindteknikk i forbindelse med MTA-plan (miljø, transport, areal) viser at ising er et større problem enn tidligere antatt, står det og fortsetter:

– Vår granskning av fag-rapporter viser at faren for is-kast fra propell-vingene på vindturbinene er betydelig større enn tidligere antatt. Dette representerer en mye større antatt fare for farende folk i området, samt for dyr og fugl som har sitt naturlige habitat her, påpekes det.

Rapporten er blant annet sendt til Kvinesdals ordfører Per Sverre Kvinlaug, plan- og miljø-etaten og NVE.

Brevet er undertegnet av sekretær for Bevar Heiane, Fridtjof Jaatun og medlem Else Kamsvåg.

Ising er et større problem enn tidligere antatt ved Buheii vindkraftverk

Allmenn ferdsel

Ifølge undersøkelsen får is-kast store konsekvenser for allmenn ferdsel i planområdet.

– I stedet for lett til moderat ising, som oppgitt i konsesjonssøknaden, er det nå angitt klasse 5, ekstrem ising, med ising i snitt 42 dager per år. I gjennomsnitt kan det kastes opp mot 120 tonn is per år fra en turbin. Dette har store konsekvenser både for allmenn ferdsel i planområdet, for de som arbeider ved vindkraftanlegget, og for fugler og dyr som ferdes der, skrives det.

Man påpeker dessuten at for de som ikke jobber i området er anbefalt sikkerhetsavstand 320 meter. Bevar Heiane mener da at det ikke er så mange trygge plasser igjen i planområdet ved ising.

– Når isingsfare kan oppstå fra oktober til mai, er det ikke så lett for menigmann å beregne når det er trygt å ferdes i planområdet. Ut fra det som er sagt i rapporten, er det svært risikabelt å komme nær en vindturbin når det er fare for is-kast. De største bitene kan bli opptil 13,5 kilo. Og selv når en turbin er stanset, er det fare for is-kast. Det samme gjelder ved av-isningsystemer, rapporteres det.

Brevskriverne vektlegger at det kreves strenge krav til sikkerhet for ansatte.

– Hva skal til for å sikre mot en isklump på 13,5 kilo i stor fart? Panserbil?? spør de.

I gjennomsnitt kan det kastes opp mot 120 tonn (!) is per år fra en turbin

Buheii sett fra Knaben Foto: Multiconsult

Også dyr

Virksomheten utdyper at Iskast også er en fare for dyr, eksempelvis fugler.

– Hubro kan ha et vingespenn på opptil 1,85 meter, og jakter flere kilometer fra hekkeplass om vinteren, og vil være en stor målskive. Det samme gjelder hjortedyr, men også småvilt og andre fugler, som ryper. På Smøla har cirka 200 ryper blitt drept i kollisjon med vindturbiner, og omlag 100 havørn, står det.

I notatet blir det fremholdt at slike ting burde vært kartlagt allerede i konsekvensutredningen, og at dette er noe politikerne bør se nærmere på.

Ordføreren

En ferierende ordfører, Per Sverre Kvinlaug, sier til Kvinesdal24 at han har registrert å ha mottatt brevet.

– Jeg setter pris på at det kommer innspill, og vi tar de med oss. Jeg har foreløpig ikke rukket å sette meg veldig godt inn i hva som står, men vil gjerne komme tilbake med et mer utfyllende svar ved en senere anledning, sier han.

På Smøla har cirka 200 ryper blitt drept i kollisjon med vindturbiner, og omlag 100 havørn