I tiden hvor familier samles for hyggelige stunder i lune hjem, er det noen som ikke sitter med den samme gleden. Noen barn i Lister-regionen sitter uten et sted de kan kalle et hjem, og Lister barnevern sier at behovet for fosterhjem er prekært.

For tiden er det tre barn som har mangel på fosterhjem, men behovet for fosterhjem er noe som jevnlig er til stede hele året.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) opplyser om at de fleste barn som bor i fosterhjem bor i kommunale fosterhjem. Av alle barn med barnevernstiltak ved utgangen av året, bor litt over 1 av 4 barn i fosterhjem. Av alle barn som ved utgangen av 2021 bodde i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, bodde 9 av 10 i fosterhjem.

Barnevernslederen i Lister barnevern forteller at barn som må flytte i fosterhjem, er som alle andre barn, veldig ulike.

– Ofte har ikke fosterbarna hatt den tryggheten og omsorgsstøtten de har hatt behov for. Det gjør at fosterbarn har et ekstra behov for voksne som kan gi dem trygge rammer, varme, omsorg, og være kloke voksne. Barna som trenger fosterhjem, er som andre barn. De er forskjellige i både alder, behov og ønsker. Derfor trengs det et mangfold av fosterhjem, forteller hun.

Bodil Waage Glomsheller er enhetsleder i Lister barnevern. Hun forteller at mangel på fosterhjem i Lister-regionen er prekært. Foto: Cecilie Nilsen

Barnas behov

Glomsheller forteller at barna som trenger hjelp er to gutter og ei jente. Guttene er tre og 11 år, og jenta er 16 år.

Hun presiserer at overgangen til å bo i et fosterhjem kan oppleves lettere og tryggere for barnet hvis hen blir boende blant kjente.

– Barn og unge som trenger fosterhjem, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner. Dette gjør overgangen lettere og oppleves tryggere for barnet. Når det er bestemt at et barn ikke kan bo hjemme, undersøker barnevernstjenesten alltid om det er noen i barnets familie eller nære nettverk som kan være fosterhjem. Ofte en det en god løsning at familiemedlemmer, slektninger, venner av familien, fotballtrenere eller andre i barnets nettverk blir fosterforeldre, sier Glomsheller.

Allikevel er det ikke alle fosterbarn som har denne muligheten.

– Lister barnevern har noen barn som ikke har familie eller nettverk som kan fungere som fosterhjem for dem. For disse barna er det særlig viktig at vi finner et fosterhjem i Lister for å unngå at de må flytte langt unna alt som er kjent rundt dem, og for å tilrettelegge for samvær uten for store avstander, sier hun.

Tre barn i alderen 3, 11 og 16 år trenger fosterhjem i Lister-regionen. Barnevernstjenesten håper flere ønsker å stille som fosterforeldre. Illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Regler

Glomsheller forteller at for å bli fosterhjem, må man gjennom en opplæring som gir kunnskap og forståelse om hva et oppdrag som fosterhjem innebærer. I opplæringen gjennomfører man også en vurderingsprosess for å finne ut hvorvidt din familie er egnet som fosterhjem.

Innledningsvis forteller hun at fosterforeldre ikke er alene om oppgaven. Barnevernstjenesten i kommunen, som har omsorgen for eller har flyttet barnet, har ansvar for å støtte fosterforeldre i rollen, på en måte som er tilpasset deres og barnets behov. I Lister barnevern får alle nye fosterhjem en helhetlig oppfølging første året med noe som kalles omsorgspakken.

– Alle våre fosterhjem får veiledning etter Trygg Base modellen, som skal bidra til god tilknytning og tilhørighet mellom fosterbarn og fosterforeldre. Vi har egne veiledere, som kan bidra med støtte i krevende perioder, sier hun.

Vi har egne veiledere, som kan bidra med støtte i krevende perioder.

Bodil Waage Glomsheller, enhetsleder i Lister barnevern

Barnevernslederen forklarer at det i noen tilfeller vil være et behov for ekstra tiltak for at fosterforeldrene skal greie å løse oppgaven på en god måte. Det kan for eksempel være at man får særskilt veiledning, kjøpes fri fra jobben i en periode, eller at barnet får et besøkshjem eller avlastningshjem. Som fosterforelder utfører man et oppdrag på vegne av den kommunale barnevernstjenesten. For dette får man en godtgjøring.

Samarbeid

Avslutningsvis presiserer hun at det er viktig at fosterforeldrene viser forståelse og varme for det barnet som flytter.

– Et godt samarbeid mellom fosterforeldre, foreldre og barnevernet er derfor helt avgjørende. Vårt mål er å skape utviklingsstøtte for fosterbarnet gjennom deres nære voksne. Det er som oftest barnets foreldre, fosterforeldre og kontaktperson i barnevernet, sier hun.

Hun forklarer at en måte å se det på er at foreldre, fosterforeldre og kontaktperson i barnevernet er som tre foreldre med forskjellig ansvar for barnet. Foreldre med foreldreansvar, fosterforeldre med ansvar for den daglige omsorgen og barnevernet med ansvar for å ta de store avgjørelsene på vegne av barnet. Hver for seg har de viktige roller i fosterbarnets liv, og det er derfor svært viktig at de klarer å samarbeide til det beste for barnet.

– Det er også en forutsetning at man har høy motivasjon til å hjelpe, og gi omsorg til et barn i en sårbar situasjon. Fordi en må samarbeide med både kommunen, familien og de andre instansene til barnet, må en ha gode samarbeidsevner og evne til å lytte og kommunisere godt med andre, sier hun.

– Jeg er overbevist om at det finnes mange hjem med egenskaper om å være en god fosterfamilie i Lister. Jeg håper at de tar kontakt med oss, dersom de ønsker å bli fosterfamilie, avslutter hun.

Jeg er overbevist om at det finnes mange hjem med egenskaper om å være en god fosterfamilie i Lister.

Bodil Waage Glomsheller, enhetsleder i Lister barnevern