«Ligger sentralt i forhold til mange fine steder»

Slik beskriver kone og innflytter i Teistedal, Aud Teistedal, en typisk person fra tettstedet i Kvinesdal.

Hennes mann, Oddvar Teistedal, som har bodd på Teistedal gjennom store deler av livet er ikke helt uenig i konas beskrivelse.

– Jeg tror det kan stemme at vi har et ganske lyst blikk på livet og sånt her. Jeg tror ikke det har vært så mange mørkemenn på Teistedal opp gjennom årene. Det har heller ikke vært noen nabokrangler her som jeg kjenner til, sier han.

MED E39 og Fedafjorden bro like nedenfor, er Teistedal relativt sentralt med kort vei til områdene rundt. Slik har det derimot ikke alltid vært, og han minnes godt da den nye veien ble bygget.

– Da de i 2004 og 2005 bygget ut broa over fjorden, hadde vi anleggsveien like utenfor døren. De jobbet jo nærmest døgnet rundt, hvor betongbiler, stålbiler og arbeidsfolk kjærte forbi her stadig vekk. Det var litt utenom det vanlige for gården her som ellers er stille, sier Oddvar.

Før broa stod klar, var nærmeste skole for Teistedal-barna Liknes skole, 13 kilometer unna. I dag sokner de til Feda. Da Oddvar var liten, minnes han en strabasiøs skolevei. Han forteller at han de tre første årene gikk på Opofte skole, frem til skolen ble lagt ned og elevene ble flyttet til Feda skole. Uten dagens bro var de avhengig av båt for å komme seg til og fra skolen.

– Å komme seg ned til Rørvik-stranden kunne være strabasiøst, spesielt om vinteren da det ikke var brøytet og man gikk og stampet i snøen. Var det storm og mye landsjø, slo sjøen oppover bryggen. Det var heller ikke alltid skøyten kunne legge til bryggen, slik at man måtte hoppe en halvmeter ut til båten, uten redningsvest. Da vi gikk i land på Feda-siden, var det også et stykke å gå til skolen, minnes Oddvar.

«Håper å bli boende her for alltid»

«Dette er en bra plass å vokse opp»

RØRVIKSTRANDEN ble et nøkkelsted for å komme seg over fjorden, og en høstdag minnes han at han fikk øye på en ubåt.

– Dette var i tiden under den kalde krigen, så vi hørte mye om at russerne skulle komme, så da tenkte jeg at nå kommer dem. Men ubåten gikk opp, dro frem en oppblåstbar flåte og det kom en roende inn mot bryggen. Det var litt skremmende før jeg så han kom i en amerikansk uniform, og han begynte å snakke noe engelsk til meg. Selv om jeg ikke forstod så mye av hva han sa, ble jeg i det minste beroliget av at det var en engelskmann, minnes Oddvar.

ELLERS har området opp gjennom vært preget av gårdsdrift og noe fiske, ettersom Fedafjorden ligger like nedenfor. I dag er han pensjonist, men drev tidligere mye med nettopp gårdsdrift.

– Jeg hadde i en del år 16 melkekyr. Mens jeg bygget en ny driftsbygning, drev jeg det gamle fjøset til faren min. Om morgenen drev jeg med håndmelking på kyrene i det gamle fjøset. Siden vi leverte smør til meieriet, kinnet jeg smør om dagen. På kvelden startet jeg opp det nye rørmelkeanlegget, slik at melken gikk på tank, noe som var en stor omveltning. I tillegg drev jeg med et gårdssag i 30 år nede ved riksveien, hvor jeg gjerne hadde et par mann i arbeid og leverte en del trelast rundt i hele distriktet, sier Oddvar.

Ifølge Oddvar, er det i dag sju fastboende på Teistedal. Blant dem er også deres sønn Lars Aksel Teistedal og hans kone Inger Lise Teistedal med deres tre barn på tre, fem og åtte år.

– Jeg er jo født og oppvokst her, så denne gården betyr mye for meg. Etter å ha bodd noen år i Lyngdal, bygde vi hus her som stod ferdig sommeren 2012. Etter at vi giftet oss i 2008, begynte vi å tenke på å flytte tilbake til Teistedal. Det tok derimot noen år med søknader for å få det i boks i forhold til fradeling av tomt og få byggesøknaden gjennom, sier Lars Aksel.

I TILLEGG til de fastboende bruker ekteparet Brynjar og Randi Bratsberg fra Stavanger mye av tiden sin på hytten på Teistedal.

– Dette er nesten mer hjemme enn i Stavanger. Vi bor veldig bra i Stavanger også, så det er ikke noe med det, men det er noe med roen og miljøet her. Selv om vi er få her, så er det veldig hyggelig, sier Randi Bratsberg.

– I tillegg bruker vi mye av områdene rundt her. Det ligger sentralt i forhold til mange fine steder, og vi liker godt å handle i Liknes. Vi bruker også lokale håndtverkere, og er godt fornøyde med alle sammen. Så er det ikke mer enn et par timer til Stavanger, og det har hendt at vi har reist frem og tilbake på samme dag, tilføyer Brynjar Bratsberg.

Tomten de har bygget på har derimot ligget i familien i flere tiår, og var i flere år familiens feriested. For rundt ti år siden startet de å bygge på tomten, og siden de ble pensjonister for et års tid siden, har de brukt mye tid på Teistedal. Før de gikk av, brukte de mye av fritiden på bygge opp stedet. Nå er de nesten i mål.

– Faren min kjøpte denne gården i 1955, og vi var her hele sommeren hvert år, ihvertfall frem til jeg dro ut i militæret i 1961. Drømmen min har derfor vært å få til en skikkelig bra plass å være på her, et prosjekt kona mi også har vært med på, sier Brynjar Bratsberg.

LITT OVENFOR huset til Oddvar Teistedal finner man eiendommen hvor Karin Jerdal kommer fra, som for øvrig er i slekt med Oddvar. Her har det bodd folk siden 1700-tallet. Nå jobber hun og hennes mann Ole Jerdal for å bevare uteløa på området.

– Jeg vet ikke hvor ellers i landet man finner en løe som dette, for mange av disse gamle driftsbygningene er nå revet. Denne er rundt 170 år gammel. Når man også ser på de små steinene og hvor fint de er lagt sammen, er sjeldent å se. Samtidig vil det være såpass kostbart å rehabilitere dette bygget at vi ikke har noe mulighet til å gjøre det, så vi håper derfor at noen ønsker å bidra, for det vil være synd om denne uteløa skulle forsvinne, sier Ole Jerdal.