11. september er det valg. Og det er ikke alle som tror det, men jeg bestemmer faktisk jeg også. Men partiene er ikke så flinke til å fortelle meg, på en forståelig måte, hvorfor jeg bør stemme på dem.

Den vanligste årsaken til at personer med utviklingshemming ikke deltar ved politiske valg, er at det blir for vanskelig å forberede seg og gjennomføre den praktiske stemmeavgivningen.

Det er ikke alle som tror det, men jeg bestemmer faktisk jeg også.

Jeg er med i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) sitt Erfaringsutvalg. Der er jeg for å bidra med erfaringer om hvordan det er å ha en utviklingshemning. Og min erfaring er at det ikke er så lett å få svar på mine spørsmål rundt valg.

Da Erfaringsutvalget sjekket de ulike partienes boder under Arendalsuka var det ingen som hadde brosjyrer som var på Lettlest, eller materiell på andre måter tilrettelagt for mennesker med utviklingshemning.

Med unntak av kurs fra NFU og valgsendinger fra TV Bra er det lite informasjon som er tilrettelagt for oss.

Men jeg bryr meg om politikk jeg også. For politikk, og da spesielt i et kommunevalg, angår jo meg også.

Det betyr noe for meg hvordan skolene er, og at vi har nok lærere og gode skoler i kommunen min.

Jeg vil også ha flere arbeidsplasser i kommunen, for også jeg vil ha en jobb å gå til.

For meg er det viktig at kommunen legger til rette for flere boliger, for jeg trenger jo også et sted å bo.

Og jeg vil også ha et mangfoldig fritids- og kulturtilbud, for jeg vil også ha noe å bruke fritiden til.

Men på samme måte som at skole, arbeid, bolig og fritidstilbud må være tilgjengelig for mennesker med utviklingshemning, må også partiene gjøre informasjonen om hva de vil gjøre med de ulike tilbudene tilgjengelig for oss som trenger litt mer tilpasning.

For jeg vil også stemme. Men bare hvis partiene forteller meg hva de vil gjøre med sakene jeg er opptatt av.

Sunniva Langemyr

medlem av Erfaringsutvalget i NFU