Larry Skaar svarer på mitt innlegg der jeg mener Frp spiller på følelser når de bruker en ulykke der føreren mistenkes for uaktsom kjøring til å argumentere for firefelts motorvei og ber meg se meg selv i speilet, da jeg etter hans mening spiller på følelser i mitt innlegg ved å peke på problemer som arealbruk og svevestøv. Og så mansplainer han virkeligheten for meg, som om jeg ikke skjønner hvordan samfunnet fungerer. Når det er Skaar som ikke virker å skjønner konsekvensene av dette samfunnet har for alle andre arter, og til slutt, oss selv.

Vel, jeg har sett: Svevestøv er et problem, rund 1.300 dør årlig som følge av svevestøv. Fakta. (Til sammenlikning dør ca 100 i bilulykker årlig.)

Gjennom landbruk, skogbruk og gruvedrift på land, og overfiske i havet har rundt 50 prosent av jordens naturlige økosystemer blitt ødelagt i løpet av de siste 50 årene. Fakta.

Som konsekvens av dette har verdens dyrebestander gjennomsnittlig blitt redusert med hele 69 prosent de siste 50 år. Fakta.

Større og bedre veier gir mer trafikk og flere bilister, ikke mindre kø. Fakta.

Bildekk er den største kilden til mikroplast i Norge. Fakta.

Og man trenger ingen forskningsrapport for å se hvor mye areal 4-felts motorvei beslaglegger.

Vi lar stadig flere av våre behov føre til stadig mer bruk av areal og økt aktivitet, vi kan ikke holde på slik i all evighet, la alle andre arter og fremtidige generasjoner ta støyten for det Skaar kaller vår enfoldighet og utilstrekkelighet. Det har alvorlige konsekvenser. Skaar tror at vi forsatt kan «bygge så både areal, hensyn til natur, matjord, dyretrekk og biologisk mangfold ivaretas best mulig – det står bare på vilje og kreativitet.» Leser man rapporter på hva vårt arealbruk og aktiviteter har ført til fremstår dette som ren ønsketenkning. Man kan lure på hvor Skaar får sine kunnskap om klodens tilstand fra. Ja, dyre breie veier gir færre ulykker, det er fakta, men også mer trafikk og mer kø, nå må vi begynne å ta konsekvensene på alvor. Vi kan ikke fortsette å tilpasse omgivelsene etter våre behov, men justere behovene etter hva som nå holder på å skje med disse omgivelsene. Det er dette det dreier seg om, vårt samfunn er låst i en utvikling som holder på ta knekken på både atmosfæren, biosfæren og hydrosfæren.

Og når er vi der at vi kun har el-biler på veien? Dessuten fører disse bilene til utslipp under produksjon andre steder, at de er CO2 utslipps-frie er en myte, det gjelder kun under bruk, ikke produksjon og destruering. Gruveutslippene de allerede forårsaker er betydelige, og utvinning må økes drastisk for å gjennomføre det «grønne» skiftet. Arealbehovet til produksjon av disse alternative energikildene er enormt, og for å bygge anleggene trengs energi, hvorav mye er fossil energi. Han virker heller ikke å ta med i beregningen mangelen på relevante metaller, problemer når tørke oppstår (et økende problem, se ut i verden), strømpriser og andre utfordringer rundt elektrifisering.

Ifølge Skaar vil også problemene med svevestøv, ressursbruk, dyrs vandring, beslag av areal etc på magisk vis forsvinne sammen med CO2-utslippene «når utviklingen raskt går fra petroleum over på andre energikilder». Den utopien hadde det vært meget interessant å høre ham utdype. Og han uttrykker at det er det samme for en elg å krysse den nye firefelts E39 som å krysse den gamle E18, kanskje han bør prøve dette selv?

Vi har vært klar over hva CO2 fører til i atmosfæren siden midten av 1800-tallet, de store petroleumsselskapene undergravde egen forskning som på 1970-tallet viste hva som ville skje om vi fortsatte å pumpe CO2 i atmosfæren, likevel er vi der vi er i dag, Viljen ble brukt til å skaffe profitt, og kreativiteten til å skjule realitetene. Det er naivt å tro at energigigantene oppfører seg bedre i dag, et ferskt eksempel er hvordan Glitre lurte kommuner med at de ikke skulle drive med vindmøller.

Både Skaar og Husøy har enda til gode å vise en årsakssammenheng mellom denne veien og denne ulykken.

Ser også at mitt hovedpoeng går han høyt over hodet, i denne konkrete ulykken som skjedde tidlig om morgenen på 1. mai med en russebil på en vei på en tid med lite eller ingen trafikk, der føreren er siktet for uaktsom kjøring, er det å spille på følelser å bruke ulykken som argument for en firefelts motorvei. Det signaliserer at om du er imot veiutbyggingen, er du likegyldig til liv som går tapt i ulykker. Om ikke det er å spille på følelser, så vet ikke jeg. Både Skaar og Husøy har enda til gode å vise en årsakssammenheng mellom denne veien og denne ulykken. Men det føles kanskje slik? Sammenheng mellom forhold Skaar bagatelliserer og arts-tap og helseproblemer for oss er det nok av dokumentasjon på.

Maria Hals Eilertsen