Maria Hals Eilertsen har et innlegg 9/5 hvor essensen nok mest er å forhindre utbygging av ny E39. Det blir en del hummer og kanari, men kanskje en idé å se seg selv litt i speilet før man beskylder andre for å drive med usaklig spill på følelser og ikke fakta. Det er nok ganske mye ved Frp sin generelle politikk man kan stille spørsmål ved, men akkurat på infrastruktur har de gode poeng.
Menneskets hjerne har ikke endret seg på tusenvis av år, og selv med masse ny kunnskap, viten og forståelse, er vi fremdeles veldig enfoldige og utilstrekkelige. Vi kommer heller ikke til å bli så mye annerledes, det ligger en iboende umodenhet og urdrifter i oss som ikke endres, og mange arter på jorden har sanser som langt overgår våre. Og før vi driver med kunstig intelligens, burde vi kanskje heller gjøre noe med vår naturlige dumskap?
Et moderne samfunn, med alle sine teknologiske oppfinnelser og byggverk, må derfor ved planlegging og bygging ta hensyn til den menneskelige natur ut fra kalkulert risiko, og ta med i beregningen de menneskelige faktorer som forårsaker tragedier og ofre derav. Ulykker skjer, og vil alltid skje, både pga. rus, illebefinnende, tretthet, feil på kjøretøy, uoppmerksomhet, uforutsette hendelser, vær og vind, og det er en grunn til at vi både har trappegrind for barn og komfyrvakt for eldre.
Årsaken til ulykken ved Flekkefjord vil nok mange fiske i rørt vann og utnytte for egen agenda, men det er realpolitikk og ikke moralpolitikk som må og skal legges til grunn. Vestre Agder med masse tungtrafikk øst-vest og ferjesamband der E39 ender i Ålborg har vært neglisjert farlig lenge nå.
Hals Eilertsen skriver at det bare blir en akselererende utvikling, men det skal vi være glade for. For noen tiår siden hadde veiene mellom Oslo og Larvik tilnavnet «dødsveiene», og omtrent hver helg hørte du på nyhetene om ‘fire drept i møteulykker eller utforkjøringer’. Etter ny firefelts E18 ble ferdigstilt, sank ulykkesstatistikken med 85 prosent til tross for mangedoblet trafikkøkning. Fakta...ikke følelser!
Kjøretøy tidligere var dødsfeller både med henhold til konstruksjon og manglende sikkerhetsanordninger, og det samme var veiene. Jeg har også kjørt (og kjører) masse i dette landet, og fremdeles er infrastruktur sørgelig nedprioritert. Det samme gjelder nasjonal jernbane med bare enkeltspor fra 1800-tallet, der tog bruker samme reisetid i dag, og med stadige forsinkelser, tekniske utfordringer og stans pga. signalanlegg, ras og flom. Hadde vi i dag hatt samme modige og satsingsvillige politikere som for 150 år siden, ville de sett samfunnsnytten og totalverdien av et trygt og effektivt adskilt firefelts veisystem hele Sør-Norge rundt pluss over vannskillet (og i tillegg satset på en ny jernbane for hele landet). Dette er en av grunnpilarene i et samfunn hvor synergieffektene kommer deretter, og med tungtrafikk og majoriteten av privat trafikk over på et firefelts hovedstamveinett, både avlaster og minimerer du risikoen på eksisterende veinett som nå er en salig blanding av smale veibaner, rundkjøringer, vogntog, traktorer og sykler. Fakta…ikke følelser!
Det kommer ofte de samme opportune argument om CO2, svevestøv, ressursbruk, dyrs vandring, beslag av areal etc, men når utviklingen raskt går fra petroleum over på andre energikilder forsvinner det argumentet. Og infrastruktur må planlegges og bygges år i forveien - det gjøres ikke over natten. CO2, svevestøv, bruk av areal og dyrs vandringer har du uansett om det er firefelts eller tofelts vei, og samfunnet er ikke statisk men kontinuerlig i aktivitet med å bygge, rive, fornye og forbedre. Å tro at samfunnsøkonomi handler om å ha masse penger i en pengebinge gir ikke mye uttelling, for alt henger sammen der mange forskjellige hjul er i sving og bidrar i alle retninger. Det går også fint an å planlegge og bygge så både areal, hensyn til natur, matjord, dyretrekk og biologisk mangfold ivaretas best mulig – det står bare på vilje og kreativitet.
Vi hører ofte billige poeng og ironisering om at dette kun gjøres for hytteeiere som skal raskt frem eller ut og teste Ferrarien. Det har ingen ting med det å gjøre, men handler om effektiv og trygg avvikling av trafikk som fungerer som blodårer i en organisme, og forhindre køer, lange omveier, vogntog på tvers, farlige forbikjøringer av førere som klikker etter en halvtime bak to vogntog og en bobil i 55 km/t, vinterværutfordringer, forkorting av avstander, mindre tidsbruk, og ikke minst det viktigste: Å minimere og holde ulykkesstatistikken lavest mulig.
Hvis Hals Eilertsen tar en gjennomgang og i detalj analyserer sine 24 timer i døgnet, vil hun og alle andre enkelt se at satsing på trygg og effektiv infrastruktur er grunnlaget for velferd og tjenester som hver dag tas for gitt, og hva det genererer av kostnader med nåværende opplegg. Fakta…ikke følelser!
Larry Skaar
