Allerede som barn var jeg en liten gutt og likte blant annet å kjøre bil. Etter selv å ha blitt «voksen» opplever jeg stadig jevngamle å ha blitt «voksen» og har barn som stadig må «vokse».

«Voksesmerter» kan være vel så smertefullt å oppleve mentalt, som det var da vi våknet i nattens mørke av verk i bein og ledd.

En god venn av meg opplevde at hans sønn tape hundre tusen tall av kroner i aksjehandel, som en følge av å ha den samme tillit til andre, som han ønsket andre skulle ha til ham selv.

Som faren sa: «Det var vondt for ham, men jeg var glad, fordi det beviste, jeg hadde gitt ham en god, tillitsfull og kjærlig oppdragelse».

Denne verden er, riktignok, henlagt i det onde, og ondskap, løgn og bedrag har en kortvarig «lykke»/ gevinst.

Skal vi oppdra barn i mistillit?

Skal vi oppdra barn i mistillit?

Kanskje det? Å albue seg frem ved å lure, bedra, jukse og lyve, gir definitivt kortvarig lykke og summer på konto for forfengelighet, kurtise og nytelse. Ser vi hva som driver såkalt «verdiskaping» og «politisk innflytelse» blir man virkelig i tvil om ærlig, oppriktig tillitsvekkende oppdragelse er hva vi skal, forhåpentligvis, fortsette med?

Hva med andre alternativer som: «Husk, alle de andre er konkurrenter til deg!»

«Du får ingenting gratis!»

«Skal du kunne tilby dine noe, må du knuse de andre!»

Skal vi heretter følge trenden og oppdra våre barn etter de ti bud Bjørneboe ironisk gav, men som tydeligvis mange har tatt opp bokstavelig og lever etter?  1. Det første bud er ganske lett De som er flest har alltid rett. 2. Tenk alltid på hva folk vil si. Og ta de sterkestes parti. 3. Og tviler du, så hold deg taus til du ser hvem som får applaus. 4. Tenk nøye ut hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene. 5. Følg ingen altfor høye krav. Men si, hva du har fordel av. 6. Si alle hva de gjerne hører. Gå stille gjennom alle dører. (For sannheten bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød) 7. Gå aldri oppreist. Snik deg frem. Og gjør deg varm i alle hjem. 8. Husk: Ingen mann kan roses nok. Slik bygger man en venneflokk. (Og i et brødre-paradis har du din beste livspolis.) 9. Av sladder husker du hvert ord til bruk i neste sjefskontor. (Men ingen taktfull sjel forteller et ord til ham som ryktet gjelder!) 10. Hvis siste bud blir respektert, da er din fremtid garantert: Eller hva var det som var så galt med søndagskolens bud og lærdom?

Nå kan det tilsynelatende se ut til at heller ikke det hjalp, og den eneste trøsten jeg fremtidig kan se, er «Gud fader», hvordan i all verden hadde disse individer vært uten den oppdragelsen?

Nå begynner vi kanskje å ane konturene?!

Med vennlig hilsen

Ben Solheim