Europa ser en akselererende energikrise. Spesielt Tyskland legger ned sine kullkraftverk og gammeldagse kjernekraft, og vil satse på gass og fornybar energi. I 2008 lanserer Aslaug Haga (Sp) ideen om Norge som «Europas Grønne Batteri». På den tiden har Norge et stort overskudd på kraft. Ren, fornybar og kontrollerbar kraft. Flere energipakker løses ut i tur og orden, og tilnærmingen til EU blir stadig sterkere. Flere utenlandskabler blir bygget – med klare meldinger om at dette IKKE vil påvirke norske energipriser. Mange advarte sterkt mot dette – men de ble aldri hørt. På departement-nivå underskrives den ene avtalen etter den andre bak ryggen på det norske folk. Og prikken over i’en settes i 2019/20 da norsk vannkraft omgjøres til en handelsvare på børsen, samtidig som vannkraften vår går inn i EUs energimarked. Store penger ligger bak.

«Sjølråderetten» vi stemte for å beholde to ganger ved folkeavstemning - er nå borte! Vårt sterkeste kort for industrien i konkurransen med utlandet - er kastet! I januar 2021 med den siste kabelen til Tyskland forsvinner både forsyningssikkerhet og prisgaranti ut i det blå. Skyld ikke på krigen i Ukraina. Prisespiralen akselererte raskt ett helt år før den krigen startet. Mens prisene stiger til over 300 og 400 øre KWh (og mere), så klarer våre politikere samtidig å garantere den Tyske Jernbanen samme energien i 10 år fremover til 30 øre pr. Kwh!!! Vi som bor i N02 kjenner godt hvem som betaler gildet på både overføringskabler og prissmitte. En politisk skandale er et faktum. Blåruss, byråkrater rett fra BI og politikere med sølvskje i munnen, har solgt vannkraften vår bak ryggen på det norske folk. Politikere som kun klarer å se inntekter – men ikke utgifter og i hvilken grad det påvirker samfunnet vårt. Er dette egentlig lovlig?

Nå skal markedsliberalismen redde Norge. Tilbud og etterspørsel. Svaret på krisen er: «Mer kraft vil gi lavere pris. Og det må skje NÅ». Norge har påført seg selv en energiPRISkrise gjennom børssalget. I tillegg skal vi redde EU og Tysklands energikrise. Atter en gang skal Norge vise veien i det grønne skiftet, slik vi gjorde det under utbyggingen av vindkraft fra 2000-2015. Ukritisk bygging av vindturbiner, kun basert på antall produserte Kwh. Turbiner på fjell og i skjærgård skulle vise verden hvilket land som tenkte på miljø i praksis. Lønnsomt? Neppe – men med dagens priser kan det godt hende… Spesielt for investorene, hvor 70 prosent av eierne er basert på utenlandsk kapital. De siste 30 prosent vil i fremtiden være norske bedrifter som søker etter ny kraft som de kan kontrollere prisen på - til eget bruk, - for den de hadde, har politikerne skusla vekk i sin iver etter å please EU.

«Mer kraft vil gi rimeligere kraftpris» - hvis det er målet – hvor lenge vil da disse anleggende være lønnsomme, dersom prisen skal ned til 30 øre Kwh? Dagens vindkraft må ha fire til seks ganger høyere pris enn det. Nyere vindkraft blir antagelig enda dyrere. I dette regnestykket kommer også stabiliseringskraft, høye vedlikeholdskostnader og kort levetid/ rask avskrivning. Konklusjonen er derfor enkel. Satsing på økt vindkraftutbygging i Norge vil ALDRI senke prisen på strøm i dette landet. Den vil bare sørge for at prisene må holdes oppe for å stimulere investorer og interesse for å bygge ut mer vindkraft i dette landet. De sørger nok for å sikre sine inntekter til skatteparadis i utlandet. Og jeg tenker med gru på dagen driftstillatelsen opphører og vindkraftanleggene skal ned. Hvor mye er det da i kassa?

Regjeringens satsing på elektrifisering av sokkelen og Melkøya skaper nye utfordringer i fremtiden. Oljenæringen skal bli mindre farlig for miljøet. Gassen vi i dag brenner opp på oljefeltet skal pakkes ned og sendes til Tyskland og brennes opp der. Der forurenser den mye mindre. Slik blir miljøregnskapet i Norge penere på papiret, - men ikke på land. Når en ser behovet for hvor mye kraft som trengs for å mette EU sitt behov, så blir Norges innsats liten – men sårene på land store. Dagens eksport dekker 0,6 prosent av Tysklands behov for ren energi. Hvor mange vindkraftparker må det bygges i Norge for å tilfredsstille EU? Så da lanseres havvind som løsningen på problemet.

Mange setter store spørsmålstegn ved miljøsiden ved de fysiske vindturbinene. Flere hundre liter med hydraulikkolje i hver turbin. Slitasje på selve bladene av mikroplast ut i naturen. Da kommer jo havvind gunstig ut, for her forsvinner jo mikroplasten rett i havet og blir borte. Fantastisk! Direkte inn i næringskjeden som i dette tilfellet er utrolig kort - før den samme mikroplasten kan kjøpes over disk hos din lokale fiskehandler. Imens kvernes insekter og fugl i hjel – men det er veldig få som blir funnet/ registrert. På Lista vindkraftverk er det aldri registrert noe fugl som har måttet bøte med livet. Underlig? Jeg tviler sterkt på om det er sant. Helseproblemer vedrørende vindkraft blir fremdeles bagatellisert, men folk flytter.

Kanskje tida er inne for å «Ta krafta tilbake til folket»!

Så hva er neste trekk til våre folkevalgte? Gi bort fjellet og kysten vår til vindkraftbaroner i utlandet? Dere har jo allerede gitt vekk kontrollen over egen vannkraft. Vi kan jo flytte til Sveits alle mann og ha egen «vindmølle» i Norge. Eller kanskje ikke? Kanskje tida er inne for å «Ta krafta tilbake til folket»! Men hvilke politikere kan vi stole på i fremtiden dersom det er vårt mål. Kan noen gi meg svaret på det? Jan Broder Dahl