Det er flue som gjelder, sier han. Bare flue. De andre kan bare holde på med sluk og mark og hva de vil. Fluer som skal etterligne insekter eller hva det nå er. Et spekter av farger pent samlet på et brett eller i nette bokser. Fluer i hopetall. Aldri nok. Kunstverk hver eneste en. Historiske fluer. Tørrfluer. Våtfluer. Ei til og med oppkalt etter fruen. Den flua fikk han storlaksen på. Den flua spytta den enda større laksen ut igjen. Den har han bundet selv, og den kjøpte han på nett. Så mange gode kontakter. Så mange som tilbyr og forteller og skrøner og selger. En nyoppdaget lidenskap å binde selv. Bindestikke, bindetråd, halekrok, hackle, tinsel og mange andre ord svever over vannet. Fasan og alle slags truede dyrearter mister stoltheten sin til fluefiskerens fluer.

Elva er nesten tørr. Det er umulig å fiske. Det blåser for mye. Fisken biter ikke. Laksen vil ikke ha det han tilbyr. For mye vann. Feil vindretning. For mange folk. Forklaringene på fangsttørken er mange. Dette høres vanskelig ut! Den aller vanskeligste måten å fange fisk på, spør du meg. Men han spør absolutt ikke meg.

Den aller vanskeligste måten å fange fisk på, spør du meg. Men han spør absolutt ikke meg.

Selve opplevelsen i elva eller ved sjøen. Facebooksidene som må oppdateres og filmene som må ses. Diskusjonene om hvilke fisker som bør slippes ut igjen. Catch and release. Catch and eat. Catch and brag about. Lus og slanke mager. Fjøslaks og skjellprøver. Fortom og bakevje. Så mange ord. Så mange fisk. Så mange elver og giftige fiskeplasser. Du under over alle under. Lokale navn som Heimen, Voilen, Skolehuset og Eplehagen i Lygna, Mandalselva, Otra, Kvina og alle de andre som er over et fluekast unna. River Dee har han til og med fisket i. Og der, der skulle han ha vært. Der skulle han ha fiska sin største ørret. Ikke noen tvil. Alltid von i hengjande snøre. Alltid en ny mulighet for å få. For alle skal få. Alle skal få en eller annen gang. Tålmod. Tålmod. Timer uten et eneste napp. Timer som forsvinner som et lyn. Glemte tida. Glemte å spise. Blodsukkeret ekstremt lavt. Men fortsette og fortsette fordi nå skjer det. Nå sitter han, storlaksen. Den flotte, smellfeite sjøørreten.

Leserskribenten: Astrid Madland. Foto: Thomas Grønvold

En pause dann og vann. Sitte på en stein og se utover med røyken eller et strå i munnvika. Et perfekt bilde av den staute fiskeren. Rolig og ettertenksom. Antagelig inne i ingenting-landet som bare menn har inne i hodet sitt. Ikke en eneste tanke på annet enn fiske og natur. Kona og ungene finnes ikke. Trøblete økonomi og arbeidsforhold holder seg borte. Intet annet enn fisk tar han imot. Ikke plass til noe annet.

Jakta er det viktigste, sier han. Å lande en fisk er eventyrlig. En rus bedre enn alt annet. Etter lang ventetid og harde overarmsmuskler og vond rygg. Lite mat og drikke. Helten duger ei stund til. Og enda ei stund. Regn og tåke. Sol og vind. Mørket bringer ham hjem. Det kan han ikke se gjennom.

Smolt og cutling. Pattegris og reke. Black bear og banana Fly. Eagle Fly og alle slags dyr.  Hva i alle dager snakker han om? Han snakker og snakker. Veiver lidenskapelig med armene. Dypt alvor og et insisterende ønske om å dele det viktigste i livet med fruen. Fruen prøver å henge med. Prøver å forstå fasinasjonen med å stå ute i alle slags vær med ei lang stang duppet i vann. Kaste og kaste og nesten aldri sveive inn den maten hun liker så godt. Dette handler ikke om matauk. Så mye har hun forstått. Hva er vitsen da, da? Hun prøver å hente seg inn igjen. Ser på den voksne gutten som bobler over av kunnskap og opplevelser. Smiler blidt og tenker på hva hun skal gjøre for å ta igjen all den tida hun har til gode på sine interesser. Siger igjen bort fra fluefiske, fluestang, snella som er så god og sena som kan takle alt.

Ti timer i et strekk. Så hjem for å sjekke om noen andre har fått noe i området der han har vært. Legge ut dagens fangst hvis han har vært så heldig. Misunne dem som har fått større fisk. Der skulle han også ha vært. Ærer dem som æres bør og unner en og annen den store fangsten. Så sjekke alle fluefiskesidene han er med på. Må ikke gå glipp av noe. Fisker på land unngår ikke hans blikk. Laks og sjøørret i elver og fjorder lever i stor fare hvis han er i nærheten. Ingen dag er fullkommen før elva er fisket over, og ingen samtaler er over før fisken har sneket seg inn i den. Se på den flotte der du!

Så er laksesesongen over. Mørke skyer over livet. Et helt svangerskap til neste gang. Men nå kan han glede seg over fjordene og sjøørretene. Det er jo sant. Det hadde han nesten glemt en stakket stund. Livet er ikke over likevel. Det er flere fisk i havet. Og snart begynner bukkejakta…

Astrid Madland