Mobbing er en trist ting som har ødelagt mange liv. Jeg har ingen oppskrift på hvordan vi skal få bukt med dette uvesenet. Jeg tror likevel at vi som idrettsledere, instruktører, lærere og foreldre kan gjør litt for å forebygge.

Vi er alle like gode, men vi er ulike. Som karateinstruktør har jeg elever med forskjellige ferdigheter. Noen er store og sterke men ikke alle har like stor fysisk styrke. Noen er raske som lynet mens andre er litt mer seine i bevegelsene. Noen er så myke at de går rett ut i spagaten mens noen av oss er stiv som en stokk. Andre har sin styrke i koordinasjonsevnen mens noen er mer klossete.

Sånn er det. Vi har alle våre sterke sider og vi har våre svake sider. Som idrettsinstruktør kan jeg velge å fokusere på utøverens svake sider. Kritisere og kjefte og signalisere at jeg er oppgitt over elevens udugelighet. Eller fokusere på elevens sterke sider for å bruke det til å bygge opp selvtillit og pågangsmot. Ikke misforstå. Vi skal rettlede, forklare og korrigere. Men det er ikke det samme som å klage, kritisere og kjefte.

Jeg tror likevel at vi som idrettsledere, instruktører, lærere og foreldre kan gjør litt for å forebygge.

Med andre ord kan vi velge å fokusere på forhold eleven har vanskelig for å beherske og dermed bidra til å bryte selvfølelsen ned, eller vi kan aktivt fokusere på ens sterke sider og bruke det for å bygge opp mental og fysisk framgang. Vi kan bevisst søke etter gode og sterke egenskaper hos ett medmenneske og så forteller man vedkommende det. Dette er du god til!

Det er ikke alltid ok å bli ledd av, eller bli fortalt at du burde visst bedre de gangene man faller. Det gjør så mye bedre å bli applaudert de gangene man reiser seg opp igjen. Så kan det være at man faller og reiser seg igjen uten at noen bryr seg. Kanskje er det verre enn noen ting å ikke få oppmerksomhet. Det kan være så vondt å ikke bli sett. Spesielt for ett barn i skole-, idrett- eller fritidssammenheng.

En annen vinkling er å respektere og godta hverandre som vi er. Ett medmenneske som har en annen hudfarge, en annen seksuell legning eller ett annet politisk ståsted enn jeg trenger ikke være ett dårligere menneske bare fordi man er forskjellig fra meg.

Jeg har gjennom mange år reist rundt i verden på motorsykkel og opplevd mye, sett mye og lært mye. Noe som gjorde inntrykk var når jeg skulle leie motorsykkel i San Fransisco for noen år tilbake. Jeg hadde booket ett billig hotell på ett sted jeg trodde var sentralt i byen. Men det viste seg at hotellet lå i en bydel med det litt malplasserte navnet Tenderloin som er en kriminelt belastet ghetto.

Det gjorde ett sterkt inntrykk å gå gjennom gatene i Tenderloin. All den elendigheten og skjebnene. Cannabisrøyken lå som ett teppe over mange steder. Telt av presenninger og pappkartonger, skitne madrasser og søppel overalt. På fortauene lå det uteliggere og fylliker, det var krøplinger og hjemløse. Prostituerte sto på gatehjørnene og langerne sto i portrommene. Heroinmisbrukere satte sine sprøyter i armer og lår åpenlyst.

Da dukket denne tanken opp: «du skal ha respekt for disse menneskene» Det er fordi det er ikke sikkert at dette er dårligere mennesker enn meg, det er bare det at de har ikke fått samme muligheter i livet som jeg har! Tenk litt på det du som har trukket ett vinnerlodd i livet. Kanskje er du ikke så veldig mye bedre enn de som ikke har vært så heldige.

Nå må jeg innrømme at i likhet med mange andre så har jeg en svakhet. Jeg har mine idealer, men jeg klarer ikke alltid å leve opp til dem. Men jeg prøver. Mitt budskap er: Ikke døm, men prøv å forstå. Finn og fremhev de gode egenskapene hos dine medmennesker i stedet for å finne feil og kritisere. Aksepter at vi ikke alle er like. Du kan være ett godt menneske selv om du ikke er som meg.

Det er lett å tenke, mene og skrive hva som er rett og galt. Det er ikke like lett å etterleve det. Som mennesker har vi det til felles at vi gjør våre feil og vi har våre svakheter. Men vi kan prøve av og til å leve litt for hverandre og prøve å finne gode egenskaper hos våre medmennesker for å løfte hverandre fram!

Gunnar Johan Lundal