Vi i lokallaget for NfU (Norsk forening for utviklingshemmede), ser nå at det nærmer seg kommunevalg og mange av partiene med ulike representanter står fram med hva de ønsker å prioritere og hva som er viktig for dem. Vi i foreningen lurer på hvem som tenker at mennesker med utviklingshemming trenger en stemme fra dere?

Dette er en gruppe, som i mye mindre grad vil kunne si fra på egenhånd hva de trenger og hva de har behov for. De er prisgitt at de har pårørende som står på barrikadene, eller en sterk organisasjon som kjemper for deres rettigheter.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede er en menneskerettighetsorganisasjon som bidrar til å gjøre hverdagen lettere for mennesker med utviklingshemning og familiene deres. Vår visjon er et samfunn for alle.

Leserskribenten: Ellen Refsnes Langemyr, sekretær i NFU Lyngdalsregionen. Foto: Alexandra Indseth Langegard

Når det gjelder temaer som utdanning, arbeid, fritid, bolig og sosiale tjenester, er mye regulert gjennom lovverk. Dette kan virke betryggende - på papiret. Men virkeligheten er dessverre en annen. En lang rekke enkelttilfeller i Norges kommuner viser at det fremdeles er mye ugjort før personer med utviklingshemning får sin rett også i praksis. De siste årene viser faktisk at på enkelte områder går utviklingen i negativ retning.

Vi i lokallaget ser også at det er mye som er ugjort og lite som går automatisk. Det å starte tidlig med tidlig innsats, vil kunne spare kommunene for betydelige utgifter senere, hvor man må gi mere tjenester i ettertid på det man ikke har fått til. Det er ikke til å legge skjul på at mange i denne gruppen også strever psykisk, og er ensomme, gjerne på bakgrunn av for liten oppfølging.

Det at kommunene har en plan for hvordan ivareta hvert enkelt individ fra fødsel og inn i voksenlivet, opplever vi store mangler ved. Overgangen i barnehagen og skolen, kan gå bra, men overgang en til voksenlivet og egen bolig har for mange bydd på store utfordringer. Det er dessverre sånn at behovet ikke endrer seg fordi om man går over til en annen enhet i kommunen, men da er det mange som opplever at budsjett og bemanning betyr mer enn det reelle behovet brukeren har! Da er det vi som organisasjon blir utfordret på hva kommunen tenker om brukermedvirkning, diskriminering, selvstendighet og følgene av at de ikke får dekket sine behov. Her igjen er brukeren prisgitt at de har noen som står på for dem, og det er ikke alle som har de resursene rundt seg! Det står veldig ofte slitne foreldre på sidelinjen, som har måttet kjempe for sine barn hele livet! Er det sånn dere ønsker at det skal være for mennesker med spesielle behov i Farsund kommune? Det er ingen som ønsker, for det første å få barn med store utfordringer, og heller ikke være en økonomisk byrde for kommunene, men i noen tilfeller er det faktisk slik det oppleves!! Er de ikke like mye verdt?

Vi som organisasjon skulle ønske at det for hvert barn som fødes, eller at det på et senere tidspunkt avdekkes store hjelpebehov, så skulle det kommer noen på døra og si: «Hei, jeg heter Farsund kommune, hva kan vi hjelpe med?» For de som ikke har kjent på kroppen hva det vil si å få barn med store utfordringer, så har man ofte mer enn nok med å overleve og få dagene til å fungere. Man er redde, urolige og går gjennom en stor sorgprosess, som gjør at mange ikke makter å finne ut av systemet og hva man kan ha rett på. Både kommunen og NAV har mye å hente her- man skal faktisk være riktig så oppegående og sterk for å finne ut av dette, for så å søke og gjerne også ha ett par runder med klager- dette er ikke for alle! Er det noen politikere som kan ta et tak for denne gruppen og lette på hverdagen på dette punktet? Det er utrolig mange foreldre som til slutt bukker under, og ikke orker flere kamper. Og hvem går det utover? Ikke kommunens økonomi i alle fall!

For vi som har barn med spesielle behov, så har vi et barn for livet - så vi må i hvert fall ikke finne på å dø fra dem, for hvem skal da kjempe for barna våre?

Så kjære politikere i Farsund kommune - kan dette kommunevalget bli et valg hvor vi tenker inkludering, og et verdig liv for alle innbyggerne uten at det ligger utslitte foreldre og brukere på sidelinjen? Vi har tro på at dere som folkevalgte ønsker å se disse utfordringene og være med å dra lasset sammen med oss!

Kan dette kommunevalget bli et valg hvor vi tenker inkludering, og et verdig liv for alle innbyggerne uten at det ligger utslitte foreldre og brukere på sidelinjen?

Helt til slutt håper vi at dere kan gå til valg med god samvittighet etter et besøk ved Aktivitetshuset. Mens dere er der ønsker vi at dere skal tenke på to ting:

1. Kunne jeg tilbrakt dagene mine her, som mitt aktivitetstilbud fra kommunen?

2. Kunne jeg sendt mitt barn der om det hadde spesielle behov?

Godt valg!

På vegne av NFU Lyngdalsregionen

Ellen Refsnes Langemyr,

sekretær