Nasjonaldagen nærmer seg med stormskritt, og mange gleder ser til å kunne feire den på tradisjonelt vis, etter mer enn to år med pandemi, og tidvis strenge smitteverntiltak.
Men hva skjer med korpsmusikken i Lister-regionen, den kanskje viktigste stemningsbæreren på en slik dag? Hva er 17. mai uten korpsmusikk, liksom?
I FESTSALEN PÅ Borhaug er Borhaug Musikkorps godt i gang med å forberede seg til 17. mai. Og, ifølge korpsets formann Sabrina Miranda Gabrielsen, har man klart å holde medlemsmassen stabil, til tross for koronaen.
– Vi er 44 musikanter og har ikke mistet noen medlemmer. En viktig grunn til dét er nok at vi gjennom pandemien har hatt stor aktivitet. Vi har marsjert på 17. mai, ofte med stor avstand til hverandre. Vi har hatt konserter, og vi har spilt inn film, som vi har lagt ut på Facebook. De få gangene vi ikke har hatt øvelse har det vært total lockdown, forklarer Gabrielsen.
Hun er overbevist om at en viktig grunn til suksessen skyldes dette:
– Man må gjøre ting som fenger de unge musikantene, som hun sier.
– Det er ikke så lenge siden vi var på tur til Danmark, og snart skal vi til Sverige, opplyser korpslederen, som selv spiller kornett i orkesteret.
En viktig grunn til dét er nok at vi gjennom pandemien har hatt stor aktivitet.
KORPSETS DIRIGENT NADIA Køhn, som har vært dirigent i snart 40 år, opplyser at de øver to ganger per uke. Under øvelsen Lister overvar mandag var det ingenting som tydet på fallende entusiasme. Blant annet øvde de på et så vanskelig stykke som Star wars saga.
– Jeg har vært dirigent i mange år, og har erfart at de stykkene som er relativt lette å lære, er gøy der og da, men at musikantene fort kan bli litt lei. Er det derimot et stykke som har vært vanskelig å lære, så ønsker man gjerne å spille det lengre, sier hun.
Hun er også klar på at i et korps har man behov for forskjellige mennesketyper.
– Her er mange forskjellige nivåer og vi trenger også de som spiller de rolige tonene, sier Køhn.
PÅ SPØRSMÅL OM hvorfor korps fascinerer henne så mye som det gjør, svarer Nadia Køhn at:
– Det er med på å skape glede. I tillegg er erfaringene fra korpsmiljøet noe du tar med deg hele livet. Man lærer for eksempel noter, som kan brukes på mange forskjellige instrumenter. Jeg tror korpsmusikk får en plass i hjertet til de som har vært med.
Og legger til:
– Også er vi veldig gode til å svare ja når vi får spørsmål om å være med på noe. For eksempel når kommunen spurte om vi kunne åpne sykkelprosjektet Vita Velo, eller da Farsund gutte- og pikekorps ville ha oss med på åpningen av nye Musikkens hus.
Musikkorpset fra Borhaug arrangerer også noen konserter i løpet av året, både sommer og vinter.
– Vi har minst en konsert vår/sommer, og julekonsert i Mannskapsmessa på flystasjonen i begynnelsen av desember. Vi spiller i tillegg i kapellet på selveste julaften, som jeg synes er veldig rørende, sier hun.
BORHAUG MUSIKKORPS har dessuten gjort det bra i nasjonal sammenheng. Da Korpsnett Norge arrangerte norgesmesterskapet i marsjering for skole- og amatørkorps i fjor sommer, sikret de seg bronsemedalje. Fjorårets NM ble arrangert digitalt for skolekorps.
Hun forteller at de også skal arrangere marsjøvelse på Båro 23. april. Da kommer det fire personer fra Garden.
– Vi gjorde dette i fjor også, men på grunn av koronaen ble det bare oss. I år er alle velkommen til å være med, og vi har også lagt dette ut på Facebook, reklamerer hun.
NADIA KØHN forteller at hun er ansatt i kulturskolen i Farsund.
– Det gjør det billigere for korpset å ha meg her. Jeg mener også at det var dirigentene som i sin tid var fundamentet for kulturskolen i Farsund, sier hun.
Hun ønsker samtidig å gi honnør til Borhaug skole (og SFO), hvor korpset har notekurs for tredjeklassingene hver onsdag.
– De har vært en veldig god samarbeidspartner, roser Nadia Køhn.
Det gjør det billigere for korpset å ha meg her.
IFØLGE HANNE VENNEBO Turøy, som har vært styremedlem i Farsund pike- og guttekorps, stiller korpset i årets 17.mai-tog i Farsund, og er godt i gang med å øvelsene.
– Det er klart at to år med pandemi har satt sine spor, og ikke minst har det vært vanskelig å rekruttere nye medlemmer. Men vi er klare for 17. mai, vi, sier hun.
Hun opplyser at det er omtrent 20 musikanter og 15 drilljenter i korpset. Dette er skoleelever fra aspirantene i 3. klasse til de eldste som går på videregående skole.
Turøy er selv med som frivillig assistent i pike-og guttekorpset i Farsund.
– Jeg er også en engasjert korpsmamma, sier hun.
Da vi spør om hvorfor hun synes det er viktig med korpsmusikk, svarer hun:
– Det er noe med å lage musikk sammen, harmonien med de andre. Man puster samtidig og har lik puls. Det er noe livgivende og mellommenneskelig med det som jeg synes er veldig fint.
– Hva tror du om korpsmusikkens framtid?
– Jeg tror jo korpsene kommer til å bestå. Jeg har hørt at noen tror det er mye dugnad med korps. Det er det ikke, sammenlignet for eksempel med å være fotballmamma. Ellers har jeg ikke noe godt svar på det, men jeg tror de vil klare seg, sier Hanne Vennebo Turøy.
Det er noe livgivende og mellommenneskelig med det som jeg synes er veldig fint.
KORPSENTUSIAST I LYNGDAL, Kristin Opsahl, har et håp om at tre korps kan spille i Lyngdal 17. mai, nemlig et barnekorps, Indremisjonens korps og Lyngdal brass. Men da skal mye klaffe.
– I den forbindelse må elevene på kulturskolen som spiller messinginstrumenter og trommer få seg noen marsjer å øve på sammen, sier Opsahl.
Selv spiller hun althorn i Lyngdal brass, og er rimelig sikker på at de klarer å stable på beina et eget korps på nasjonaldagen.
– Samspill får man godt til med få musikanter, men et korps burde bestå av flere enn 12 personer, som vi er i dag, påpeker hun.
For det er på ingen måte bare fryd og gammen for korpsmusikken i Lyngdal.
– Pandemien har gått hardt utover over oss, og det har for eksempel ikke vært noen rekruttering. På den siste øvelsen var vi kun sju musikanter, i tillegg til dirigenten. Det skyldes ikke minst at fem måtte stå over på grunn av koronasykdom, utdyper Opsahl, som av kultursjef Jan Seland beskrives som en virkelig ildsjel for korpsmusikk kommunen.
HUN VEDGÅR AT det har gått opp og ned med korpsmusikk gjennom årene. Og minner dessuten om at korpsene alltid har vært basert på frivillighet.
– Selv om interessen ligger litt nede nå, så har jeg tro på at dette vil snu. Men da mener jeg det er viktig at også Lyngdal kommune stiller opp, ved for eksempel å ansette en dirigent, men også at korpsmusikk blir en del av kulturskolen, og at det blir musikkundervisning på barneskolene i Lyngdal, sier hun.
– Hvis de gjør det, kan vi i Lyngdal brass legge til rette for samspill for de unge musikantene før vi har våre øvelser på torsdager, legger Opsahl til.
Selv har hun én datter som spiller kornett, og en annen datter som ønsker å starte med trommer til høsten.
HUN FORTELLER AT det også er andre ting på plakaten, hvor et viktig fokus er å få så mange som mulig til å være med å spille på selveste 17. mai.
– Lørdag 23. april skal vi ha noe vi kaller «prosjekt 17. mai-korps», hvor alle som ønsker kan komme. Tiltaket er bygget opp litt som veterankorpset i Farsund. Her kan alle som har lyst være med, oppfordrer hun.
– Og vi har instrumenter, om noen skulle lure på det, føyer hun til.
I tillegg har Lyngdal et samarbeid med Korpsnett Norge, som er en medlemsorganisasjon for musikkorps og andre typer musikkensembler, drillkorps og trommekorps.
– De kan det med å bygge korps, og er et prosjekt jeg har stor tro på at kan være med å bygge opp korpskulturen i Lyngdal igjen. Men da må også Lyngdal kommune tørre å satse på dette, understreker hun.
HUN OPPLYSER AT Lyngdal brass øver hver torsdag, og understreker at det skal mye til før de kaster inn håndkleet med tanke på å spille 17.mai.
– Planen er å delta i barnetoget og folketoget. Vi i skal også spille i Kvås. Her skal vi skal sitte på hengeren bak en traktor, og skal kjøre fra kirka til skolen. Det tror jeg blir kjempegøy, humrer den sympatiske korps-ildsjelen.
– Hvorfor er korpsmusikk så viktig for deg?
– Det er flere grunner til det. Blant annet så har jeg spilt siden jeg var syv år omtrent. En hovedgrunn for at jeg synes det er viktig er fordi det i et korps er plass til alle. Fra de som er veldig flinke til dem som for det meste er med for det sosiale. Et korps trenger alle slags folk, og vi har vi det veldig fint sammen, sier hun.
AT DET IKKE er det store engasjementet i Lyngdal om dagen, ønsker hun å være med å bidra til å snu.
– Gjennom historien har det gått opp og ned. Nå ligger det litt nede, og da ønsker jeg være med å ta ansvar for å gjøre noe med det, slik andre generasjoner har gjort før meg. For øvrig vil jeg si at alle som er med i Lyngdal brass er ildsjeler, forklarer hun.
Med bakgrunn i at 17. mai og korps er så tett sammenbundet, noe mange av oss tar til orde for, har hun denne oppfordringen:
– Bli med selv, hvis du kan! Man trenger overhodet ikke være flink. Det er i grunnen bare å komme, og vise at du har lyst. Vi forsøker å lære oss marsjer og annen type musikk som er relativt lett og lære. Og vi har altså instrumenter, minner hun om.
Bli med selv, hvis du kan! Man trenger overhodet ikke være flink.
DIRIGENT I VANSE brass, Nils Paulsrud, innrømmer at korpset har merket koronatiden godt. Da avisen var innom øvelsen onsdag, var det omtrent 30 som kom. De har rundt 50 medlemmer, ifølge talsperson Rita Langås.
– Ja, det gjør vi. Frammøte kunne ha vært bedre, for å si det sånn. Jeg føler at det er en litt sånn avventende stemning, som jeg ikke helt vet hva skyldes, sier han.
– Men dere skal spille 17. mai?
– Ja, det skal vi. Og vi skal gå i tog både i Vanse og Farsund. Det ser vi fram til.
– Har du tro på en god framtid for brassen og korpsmusikk generelt?
Nils Paulsrud tenker litt før han svarer:
– Jeg håper det går bra, selvsagt. Men det er så mye der ute, ikke minst med tanke på det som foregår på det digitale området, på PCer og mobil. Samtidig er det viktig å få ungdommen ut, for å treffe andre folk.
– Hvorfor er korps bra?
– Først og fremst vil jeg trekke fram det sosiale, at man kommer seg ut blant folk. Og så har vi det mye moro sammen. Hvis det skal lykkes med å få flere engasjert i korps, tror jeg kanskje man må tenke litt nytt, sier Vanse brass-dirigent Nils Paulsrud.
Han påpeker videre at han gjerne skulle hatt med flere yngre mennesker i Vanse brass.
– Det hadde vært bra, og de skal være hjertelig velkomne. I brassen begynner noen av oss å dra litt på åra, dessuten. Men vi tar gjerne imot flere godt voksne og. Hit er folk hjertelig velkomne, uansett alder, sier han.
Først og fremst vil jeg trekke fram det sosiale, at man kommer seg ut blant folk.
I HÆGEBOSTAD LEVER korpskulturen i beste velgående, skal vi tro mangeårige dirigent, Alf Gunnar Olsen, om nå er «vanlig» musikant i Samklang. Olsen har vært med i korpset i 50 år omtrent, og spiller tuba. i 2005 fikk han og hans kone kulturprisen i Hægebostad for sin innsats med med nettopp korpsmusikk i kommunen.
– Vi er absolutt klare for 17. mai, hvor vi regner med at 15 musikanter vil spille i selve korpset. I tillegg vil omtrent like mange aspiranter være med å spille «Ja vi elsker». De skal også være med å marsjere, men er nok ikke helt modne for å spille samtidig som de marsjerer på 17.mai, forteller Olsen.
Han forteller at Samklang mistet et årskull på grunn av pandemien.
– I løpet av den tiden gikk det litt i rykk og napp, men vi gjorde så godt vi kunne. Men vi er nå avhengig av at aspirantene fortsetter i korpset etterpå. De som er i hovedkorpset nå begynner å bli litt «gamle», erklærer han.
EN VIKTIG GRUNN til at han fortsatt har tro på korpsene framover, er at aspirantundervisningen er tatt inn i skoleundervisningen.
– Dette har vi gjort i 25 år. Tidligere var det Samklang som stod for dette. Men fra i år betaler kommunen for en undervisningstime i uka. Dette tror jeg er en nøkkel for å lykkes med korpsrekruttering, kommer det fra Olsen.
Han opplyser at de for tiden er omtrent 10-12 personer på øvelse.
– Og øvelsene har vi lagt til mandag, for da er det ingen konkurrende aktiviteter, sier han.
Han forteller videre at så sent som torsdag denne uka var det tradisjonell basar på Kollemo skole, med åresalg og annen type lotteri, korpsmusikk og aspiranter i skjønn forening.
– Alt ble gjort på «gamlemåten», forteller han.
– Hvordan skal korpkulturen overleve framtida?
– Unge i dag har mange interesser. Men skal man lykkes i framover er det viktig at foreldrene investerer i å lære barna å spille, i tillegg til at man har undervisning i skolen. En ting er at man lærer noter og spille et instrument. men man lærer også å samarbeide, ikke ulikt et fotballag. Og det er gjerne slik at har man en gang vært korpsmusikant så er man det alltid, konkluderer Alf Gunnar Olsen.
Og øvelsene har vi lagt til mandag, for da er det ingen konkurrende aktiviteter.
TOM GALLATIN ER dirigent for Kvinesdal Musikkorps, som består av om lag 25 musikanter.
– Vi er jo et voksenkorps og jeg tror ikke at vi har mistet noen på grunn av koronaen, sier han.
Gallatin forteller at korpset føler seg forpliktet til å hjelpe skolekorpsene på 17. mai.
– Barnekorpsene går ofte bak oss, og vi spiller noen ganger sammen med dem. Det er ikke noe nytt. Dessuten må vi alltid ta hensyn til barna. Men uten oss tror jeg neppe de hadde klart å stille skolekorps, forteller han.
– Hva med framtida for korps-musikk i Kvinesdal?
– Jeg er 72 år nå, og jeg håper jo ikke dette dør ut med oss. Vi klarer for så vidt å rekruttere en god del yngre folk, fordi vi har kvalitet. Men det kunne selvsagt vært bedre. Hos oss lærer man noter, noe man knapt gjør andre steder. Vi må jo ha noter i samfunnet, annonserer han.
Skal korps-kulturen overleve i Kvinesdal, mener han at det må ildsjeler til.
– Man trenger hele familier som virkelige engasjerer seg i korpsmusikk, sier dirigent i Kvinesdal Musikkorps, Tom Gallatin.
Vi klarer for så vidt å rekruttere en god del yngre folk, fordi vi har kvalitet.
Rocker ute med korpsinspirert singel
– Det er dette som er livet
Bli med inn i nye Musikkens Hus