– Jeg måtte gi meg etter 16 kilometer. Det var j..... surt, sukker Tor Ivar Netlandsnes (24) fra Kvinesdal.
Vil motbevise skeptikerne
Vond lyske
Han hadde hatt kjenning med en vond lyske tidligere, men trodde det skulle gå greit å gå 52 kilometer på ski.
Ganske tidlig ut i sin første Sesilåmi-deltakelse kjente han at lysken begynte å bli vond igjen. Han forsøkte å gå videre, men til slutt så sa det stopp.
– Da klarte jeg ikke å bevege beinet. Folkene i Røde Kors-teltet sa at jeg ikke ville hatt mulighet til å klare å fullføre. Da var det bare å gi seg, forteller 24-åringen.
Sammen med kameraten Alf Jakob Røyseland (23), også han fra Kvinesdal, skulle han lørdag gå det 52 kilometer lange skirennet fra Brokke i Setesdal til Sinnes i Sirdal. Kvinesdal24 omtalte de to før debuten.
Klesvask
På forhånd var det flere som var skeptiske, særlig til at Netlandsnes skulle klare det. Faren hans uttalte «hva var det jeg sa» da han fikk høre at sønnen hadde brutt, og moren hadde inngått et veddemål med sønnen på forhånd, om at hun måtte vaske klærne hans i ett år om han kom til mål.
– Nå blir det vel jeg som må vaske klærne hennes, ler han.
Han legger til:
– Jeg tror ikke jeg skal gå på ski noe mer. I alle fall ikke på en stund. Det er vel ikke akkurat rette dagen å svare på spørsmål om akkurat det, sier han til Kvinesdal24 dagen derpå.
Han har fått noen smertestillende tabletter som døyver de verste smertene.
– Så jeg håper jeg er klar for jobb på mandag, humrer ham.
Netlandsnes ble kjørt med snøscooter tilbake til start i Brokke etter å ha brutt. Han takker sin kamerat Mikal Narvestad som først hadde kjørt ham til Brokke, og som var kommet til Tonstad og måtte snu og kjøre tilbake til start da kompisen hadde brutt.
– Han kjørte jo i flere timer ekstra bare for meg. Det fortjener han en stor takk for, sier Tor Ivar Netlandsnes.
– Fantastisk
For kameraten Alf Jakob Røyseland ble Sesilåmi-debuten en flott opplevelse. Han brukte 7.36.53 på ferden over fjellet (til sammenligning gikk vinneren på 2.38.37), men var strålende fornøyd med å ha klart målet om å fullføre.
– Tiden var ikke viktig i det hele tatt. Det var en fantastisk minnerik tur, med utrolig mye flott natur underveis. Da det var på det tyngste, cirka 15 kilometer ut i løypa angret jeg på at jeg var blitt med. Da gikk vi opp en lang, lang stigning, og så folk foran oss på flere kilometers avstand. Men jeg tenkte aldri på å gi opp, sier Røyseland.
Kroppen hans var helt fin søndag, og selv om han ikke akkurat hadde vært på skitur da, utelukker han ikke at det blir Sesilåmi-deltakelse på ham igjen neste år.
– Til da må jeg også trene litt ekstra på renne i utforbakker på ski. Det fant jeg ut underveis i løpet, forteller Røyseland, som takker to kompiser for førsteklasses oppbakking underveis.