Går du barnevandrerstien, som strekker seg fra Kvinesdal i vest til Grimstad i øst, kan du gå en kulturhistorisk reise tilbake til en tid som er helt utenkelig for oss i 2017.
– På 1800-tallet var det fattige kår i indre Agder, og mange familier ble tvunget til å sende barna sine ut på vandring for å jobbe. Barnevandrerstien er stien de små barna gikk på da de ble sendt østover for å ta seg jobb. De gikk mil etter mil, forteller Åse Marit Helle som er ansvarlig for Barnevandrersenteret på Konsmo i Audnedal kommune.
FRA 1830 TIL 1910 var mange familier på Agder så fattige, at de ikke så noen annen utvei enn å sende sine barn av gårde for å jobbe. Tusenvis av små barn fra indre Vest-Agder, helt ned i syv års alder, ble sendt hjemmefra på vandring østover for å ta seg jobb på de store gårdene som sårt trengte arbeidskraft.
– Det var ikke noe latmannsliv. De måtte opp tidlig om morgenen og jobbet hardt hele dagen. Lønna de fikk var lav, og ofte kunne de ikke spise seg mette, forteller Helle.
Barna tok jobber som gjetere eller gårdsarbeidere på gårder, særlig i Aust-Agder, og noen av barna gikk så langt som 15 mil for å komme seg til arbeid. Barna vandret på våren. Mange samlet seg og gikk i flokk over heiene for ikke å gå alene. Arbeidet som møtte dem var hardt, og ofte kom de ikke hjem til familien igjen før på høsten.
– Inntektene fra arbeidet var for mange familier nødvendig for å kunne ha råd til hus, hjem og mat på bordet, forteller hun videre.
STIEN DE VANDRET på er i dag blitt en kjent vandresti i Agder. Det var familiefilmen Yohan barnevandrer fra 2010 som for alvor fikk historien om barnevandrerne fram i lyset. Filmen var en suksess og har bidratt til økt populariteten på stiene, mener Helleren.
– Den har nok gjort at barnevandrerstien er blitt mer kjent, og bedre besøkt, sier hun.
Det er satt opp en rekke informasjonsskilt langs stien med både bilder og tekst, både av barnevandrere og av spesielle punkter underveis. Dette gjør at turen ikke bare gir mosjon, men at man også kan lære noe underveis, og bli kjent med en viktig del av Norges historie.
Informasjonen underveis er med på å gi turgåere et historisk og realistisk tilbakeblikk til helt andre tider hvor barnearbeid både var vanlig og nødvendig.
– Barna fikk 40–50 kroner for arbeidet. Dette bidro til at de kunne holde hus og hjem, og noen brukte pengene på annet, forteller Helle.
FOR MANGE FORELDRE var det med tungt hjerte at de sendte barna av gårde på vandring. I Konsmo sentrum går barnevandrerstien forbi huset til blant annet Anna Spilling. Spilling var selv barnevandrer og vandret fra Konsmo til Landvik i Grimstad.
– Hun og mannen fikk 11 barn sammen. Hun lovet seg selv at hun aldri skulle sende barna av gårde på arbeide og utsette dem for det hun hadde vært gjennom. Det gikk jo historier om hva mange av disse barna ble utsatt for, og det ville hun ikke utsette sine egne barn for. Og det løftet holdt hun. Ingen av barna ble barnevandrere, forteller Helle og viser fram det hvitmalte huset i hjertet av Konsmo.
Barnevandrerstien er totalt 136 kilometer lang, og strekker seg gjennom ni kommuner, fra Kvinesdal i vest, til Grimstad i øst. Høyeste stigning er på Kvinesheia, cirka 5.000 meter over havet.
BARNEVANDRERSTIEN er delt opp i etapper, slik at dem som ønsker å gå i barnevandrernes fotspor, kan velge å gå kun deler av strekningen - eller hele.
Langs stien er det utplassert 400 geocacacher som er søkbare på GPS. Geocaching kan sammenlignes med orienteringsløp. Man leter etter poster, kalt «cacher», ved bruk av en GPS-mottaker eller mobil med GPS-funksjon.
– Dette er rett og slett bokser som er gjemt rundt i området langs stien. Disse boksene, eller geocacher, kan man finne via GPS-koordinater som man kan finne via en vanlig GPS-mottaker eller mobil med en egen geocache-app. Når man får opp hvor geocachen ligger, kommer det også en nettlink til historisk informasjon, forklarer rådgiver i Vest-Agder Fylkeskommune (VAF), Siv Hemsett.
Geocaching er de siste årene blitt en veldig populær måte å ta seg rundt i naturen på.
– Det er som en skattejakt i naturen. Det er blitt veldig populært for hele familien. Det får en ut i naturen, samtidig som man lærer noe underveis, sier turistsjef i Lindesnesregionen, Erling Løfsnes.
VELGER DU etappen som går fra Konsmo til Laudal, eller fra Konsmo til Snartemo, kan du starte turen med et historisk tilbakeblikk på Barnevandrersenteret og Det Gamle Posthuset på Konsmo cirka fire mil fra Mandal.
På Barnevandrersenteret og i Det Gamle Posthuset på Konsmo er tiden skudd tilbake til 18- og 1900-tallet. Her er det utstilling om barnevandrerne og om hvordan livet i Vest-Agder var for 100 år siden. Hvordan de klarte å overleve fattigdommen som herjet, og hvordan barna opplevde det å bli sendt på vandring til fremmede folk gjennom skogen.
KONSMO ER kjent sine mange barnevandrere, og kirken ble et samlingspunkt på våren. Her møttes barn fra de små gårdene i Konsmo, Hægebostad, Eiken, Kvås og Kvinesdal, for å gå flere i følge mot storgårdene lenger øst for å arbeide som gjetere.
– På Barnevandrersenteret henger historiene til flere av barnevandrerne fra området. Blant annet om Tarjer Olsdatter Nepstad som bare var 9 år gammel da han ble sendt ut for å gjete, forteller Helle.
I Det Gamle Posthuset var det blant annet lensmannsgård og fengsel som publikum nå kan komme og kikke på.
– Ryktene vil ha det til at Ole Høyland, en skikkelig kjeltring som blant annet ranet Norges Bank i 1835, satt fengslet her i tredje etasje, og at han rømte. Besøker du Det Gamle Posthuset kan du se cella han satt på og ting vi har hentet inn fra den tiden, forteller Helle.