– JEG MENER ikke at norsk ungdom er ubrukelig. Ikke på noe som helst måte. Men nå som opplegget vårt har blitt så stort, føler vi at vår metode fungerer best, forklarer gårdeier Reidun Lehne.
Regjeringen mener norsk næringsliv er avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å opprettholde aktiviteten.
Norge har gjennom mange år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked, i tillegg til et felles europeisk arbeidsmarked gjennom EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen.
For å hjelpe arbeidsgivere med behov for utenlandsk arbeidskraft samarbeider NAV med andre europeiske arbeidskraftmyndigheter, samt EU-kommisjonen gjennom EURES-nettverket.
På 2000-tallet har arbeidsinnvandringen til Norge vært høy, i kjølvannet av utvidelsen av EU og EØS i 2004. Flest arbeidsinnvandrere kom til Norge i 2011. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Lister-regionen fikk 8.227 tilflyttere fra utlandet i perioden 2000 til 2019.
Flest var menn, og flest bosatte seg i Farsund kommune.
EKTEPARET Reidun og Kaare Lee Lehne er blant arbeidsgivere i Lister-regionen som har benyttet seg av utenlandsk arbeidskraft. Hovedsakelig fra Romania.
Det har de gjort i nesten 24 år.
De rumenske arbeiderne hjelper til på ekteparets to gårder. Den ene gården befinner seg på Spangereid i Lindesnes kommune. Her driver de med ammeku og produksjon av pyntegrønt.
På gården i Lyngdal er det kransebinderi, og dyrking av jordbær, poteter og grønnsaker.
Det hele startet da Lyngdal-foreningen Grenseløs Hjelp, som organiserte hjelpesendinger til Romania, spurte ekteparet om dem kunne tenke seg litt ekstra hjelp på gårdene:
– Vi takket ja. Det ble en positiv opplevelse. Siden den gang har 90 prosent av alle våre ansatte kommet fra den samme landsbyen i Suceava i Romania. Noen fra Latvia. Men ryktet har spredd seg i den lille landsbyen. Flere reiser hit med venner og familie, sier Reidun Lehne og ler.
Hun har selv vært på besøk i landsbyen.
Da fikk hun se hvordan den norske lønnen hadde resultert i hus og tomter, og gjort området «litt bedre år for år».
Reidun Lehne beskriver det hele som en stor opplevelse.
– Det er sånn de må gjøre det der. I Romania er det ikke vanlig å ta opp lån for å kjøpe hus, slik vi gjør her i Norge, sier hun.
HUN ANSLÅR å ha hatt flere hundre utenlandske arbeidere innom gårdene. Bare i 2020 hadde ekteparet over 70 ulike personer på lønningslisten.
De som flyr fra Romania til Sørlands-gårdene er mellom 18 og 50 år. Nå for tiden er det flest menn. Noen er bosatt i Norge, andre reiser fram og tilbake.
Rumenerne bor i leilighetsbygg, hus og brakker like ved gården. Det er ni karanteneplasser på området. Alle godkjent av Arbeidstilsynet, forteller Reidun Lehne.
Hun mener bestemt at det ville vært umulig å drive med jordbærproduksjon uten å benytte seg av utenlandsk arbeidskraft:
– Vi bruker norske ungdommer til å selge jordbær. Tidligere har vi brukt dem til å plukke også. Noen har vært kjempeflinke, men det går som regel ganske tregt. Vi følger tariff og arbeiderne får betalt per kurv. Men det er ikke til å stikke under stol at det ikke er en gullgruve for nordmenn å plukke jordbær.
– Vi hører mange i 60-årene si at det ikke var noe problem da de plukket jordbær som unge. Men da glemmer de at det tidligere kun var snakk om 5 mål med jordbær som varte i 4 uker. Vi har nå 80 mål, og en sesong som varer i 12 uker. Så lenge kan vi ikke passe på norske ungdommer. Da er opplegget vi har nå bedre. Alle bor på tunet og kan være tilgjengelige døgnet rundt. Det er ikke en typisk 9 til 4-jobb, men ofte intenst. Noen har også rollen som formenn og gir instrukser til de andre, forklarer bonden.
SIDEN MARS i fjor har det vært svært hektisk for den lokale bedriften.
Innreiserestriksjoner har ført til utfordringer. Flere rumenere tør ikke å reise til Norge, da de frykter å bli snudd på grensen, og dermed ha kastet bort penger på flybilletter. Andre er redd for å bli smittet av covid-19 på gården, og dermed ikke få gjort arbeidet dem kom for.
I november sto nok en utfordring for tur.
Det brøt ut smitte på gården i Lyngdal. 11 ansatte testet positivt på covid-19.
– Det var knalltøft. De smittede ble isolert, og du står der med mange bestillinger og ting du må få gjort. Vi hadde delt alle opp i kohorter, så vi behøvde heldigvis ikke å legge ned hele produksjonen. På et vis klarte vi faktisk å komme oss gjennom det, sier Reidun Lehne, som roser kommuneoverlege Henriette Pettersens bistand i perioden.
Mat er definert som en samfunnskritisk funksjon, og ekteparet kan nå søke til Landbruksdirektoratet om å leie arbeidskraft fra utlandet:
– Men det er kun folk som har vært her tidligere. Vi får ikke inn noen nye, eller så mange som vi ønsker, forteller hun.
Ifølge Reidun Lehne er utenlandsk arbeidskraft essensielt for landbruket i Norge.
– Hvilke negative konsekvenser kan det ha?
– Har de tannverk eller problemer hjemme så er det vårt ansvar å løse det. Rumenere har ikke god engelskopplæring på skolen, så det kan bli litt kommunikasjonsproblemer. Jeg har tre stykk rundt meg som er veldig gode i norsk. De hjelper til med HMS–samtaler og gjennomgåing av kontrakter. En annen ting er at man får litt lyst til å lukke døra noen ganger, når man bor så tett oppi dem man jobber med. Men så har jo dette blitt en livsstil, avslutter hun og smiler.
– SÅ LENGE vi finner dyktige folk med rett bakgrunn og kompetanse i regionen så foretrekker vi dette, forklarer Trygve Bernt Martinsen.
Han er administrerende direktør ved gulvprodusenten Alloc i Lyngdal.
Bedriften benytter seg ikke av innleid utenlandsk arbeidskraft, men har flere ansatte med utenlandsk opprinnelse som er bosatt i regionen.
– Tilgang til kvalifisert arbeidskraft er avgjørende for alle bedrifter. I den grad det ikke er mulig å få tak i kvalifisert arbeidskraft i Norge er det positivt at bedrifter kan få dekket behovet med utenlandsk arbeidskraft. Og så er det jo spennende å lære ting fra andre land og kulturer, sier han.
På den andre siden mener han det kan være utfordrende å få integrert utenlandsk arbeidskraft i en allerede etablert bedriftskultur. Spesielt dersom oppholdet er relativt kortvarig.
– Språkproblemer kan også være en utfordring når det kommer til kommunikasjon og samarbeid. Det kan igjen føre til misforståelser og farlige situasjoner, mener Martinsen.
Mangel på arbeidskraft i bedriftene, hyppige utskiftninger og unaturlig høy grad av ukependlere og arbeidsinnvandring er faktorer som ifølge Martinsen vil kunne bidra til ustabilitet i arbeidsstyrken.
Han mener også at det vil redusere bedriftenes konkurransekraft.
Alloc-direktøren opplever at det er mange spennende ting på gang i regionen hva gjelder næringsutvikling og nyetableringer:
– Det kan være snakk om flere tusen nye arbeidsplasser. Vi heier på disse initiativene og håper at noe blir en realitet. Regionen har ikke nok innbyggere i dag til å dekke behovet for arbeidskraft i fremtiden. Det er derfor viktig at kommunene tilrettelegger slik at det blir attraktivt for innbyggere i andre regioner å flytte med sine familier til Lister, avslutter han.
FARSUND-ORDFØRER Arnt Abrahamsen (Ap) mener tilflyttere fra utlandet har vært en berikelse for kommunen, og at det er flere lokale gårder enn Lehne-ekteparets som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft.
I tillegg nevner han at hjørnesteinsbedriften Aludyne i Farsund skal ha benyttet seg av innleid hjelp under oppbygging og strukturering av bedriften. Avisen Lister har ikke lyktes i å få en kommentar fra Aludyne.
Eldrebølgen starter offisielt i år, og flere mener det haster med et sykepleierløft. Her tror ordfører i Lyngdal, Jan Kristensen (H), at arbeidsinnvandring kan bidra positivt.
Kristensen opplever at arbeidsinnvandringen har ført til et høyere antall ansatte i lokale bedrifter. Det har både sikret sysselsettingen lokalt og gjort at færre velger å flytte til storbyene, mener han.
– JEG HAR forståelse for at noen trenger ekstra arbeidskraft for å ta unna «topper». Det er greit. Noen ganger kan det være vanskelig å få tak i norsk arbeidskraft. Men arbeidsinnvandring har også store utfordringer, mener Gisle Meininger Saudland.
Han er stortingsrepresentant og stortingskandidat for FrP.
Det Saudland frykter er at bruk av utenlandsk arbeidskraft vil gjøre det vanskeligere for nordmenn på arbeidsmarkedet, noe som igjen vil medføre en rekke negative sosiale og økonomiske konsekvenser:
– Vi har sett mange eksempler på at utenlandske arbeidere blir underbetalt. Dermed konkurrerer de ikke i det norske markedet på like vilkår, påstår han.
Et annet aspekt Saudland stiller seg kritisk til er hva han omtaler som «eksport av velferdsgoder»:
– Utenlandske arbeidere tar med seg sosiale rettigheter fra Norge til opprinnelseslandet sitt. Barnetrygd, kontantstøtte og annet må være forbeholdt norske innbyggere. Ikke polske og rumenske familier. Dessverre går korona-krisepenger, som utelukkende burde gå til norske arbeidsledige og permitterte, også til folk bosatt i Romania, Polen, Latvia og så videre. Det er helt hårreisende, mener FrP-politikeren.