– Her er det mye vær og fantastiske turområder, sier Borgen på klingende østlandsdialekt.
Hennes samboer er Henning Kongevold som er fra Vanse. Paret bodde på hver sin kant i tre år før de bestemte seg for å flytte sammen. For 11 år siden å flyttet de til Østhasselstrand.
Borgen bruker de flotte turområdene flittig, og hun er fremdeles like betatt av det skiftende lyset.
– Lyset er like fint her som i Skagen, sier hun.
«Man er midt i mellom»
ØSTHASSELSTRAND ER bebyggelsen langs veien som går parallelt med «strånna» til enden av veien. Her bor 12 fastboende. I tillegg er det 17 fritidsboliger som fylles opp med faste besøkende, samt nye gjester som leier.
– Vi har et veldig godt samhold, sier Kjell Reiersen, som også er fastboende.
Borgen forteller at hennes svigerinne er en av de som har fritidsbolig like ved huset hvor hun og mannen bor. På en liten plen er det satt ut benker og bord. Her samles gjerne folk i den lille bygda med bål og sosialt samvær når været er bra og det passer ellers.
«Vi barna pleide å konkurrere i absolutt alt det gikk an å konkurrere i.»
MEN VINTERSTID blir det veldig mørkt på Østhassel. Alle husene ligger på rekke og rad og utsikten er Rauna, himmel og hav. På natten blir det veldig mørkt siden det er lite bebyggelse.
– Men selv på vinteren er det vakkert når det er mørkt når månen lyser opp. Noen få ganger i året kan man dessuten se solen gå ned og månen gå opp samtidig. Det er veldig spesielt, sier Borgen.
Odin Ytterdahl er ikke helt enig. For fjorten år siden bygget han huset som han og sønnene André Ytterdahl (15), Kristian Ytterdahl (13) og Jonas Arvid (8) nå bor i. Han trives godt, men synes mørket på vinteren er både upraktisk og dyster.
– Det blir mye kjøring til og fra aktiviteter. De kan ikke sykle i den mørke årstiden. Derfor blir det veldig upraktisk når de skal treffe venner og gå på aktiviteter, sier Ytterdahl.
Han medgir at han hadde håpet at flere familier ville ha flyttet til Østhasselstrand da de selv etablerte seg her. Men det skjedde ikke. De andre fastboende er godt voksne med utflyttede barn. Ytterdahl har derfor bestemt seg for å flytte og har hatt huset for salg en stund.
– Du kommer til å angre deg, smiler Borgen og kikker på naboen.
– Nja, jeg er lei vinteren. Men vi har jo sjøbu her, så vi får jo vært her, sier Ytterdahl.
«Det er fritt og godt å bo her.»
FEMTENÅRINGEN ANDRÉ kunne imidlertid tenke seg å bli boende.
– Det er helt fantastisk å bo her, sier han.
André tilbringer flere timer daglig langs sjøkanten.
– Det er ikke mange som er så glad i sjø og strand som han, smiler Odin Ytterdahl.
– Hva gjør du når du er ute, da?
– Jeg ser på havet og følger med på stormene, forteller André.
Faren bekrefter at sønnen er aktiv når det stormer.
– Han har reddet mange båter, sier han.
Østhasselstrand ligger godt skjermet for vind som kommer fra nord og nordvest. Men når det blåser fra øst, blir det heftig i bygda. Da står sjøen rett på og båtene som ligger fortøyd ligger utsatt til. André pleier da å gå og sjekke fortøyningene med jevne mellomrom. Det har ofte hendt at fortøyninger har vært i ferd med å slites av.
Kjell Reiersen forteller at båtene noen ganger blir stående loddrett i bølgene som slår inn mot land.
– Det er nesten sånn at de tipper rundt, sier Reiersen og legger til:
– Sjøen står ofte helt inn i sjøbuene.
Naboene nevner flere episoder hvor de materielle skadene etter stormer har vært betydelige.
Med uværet kommer også skuelystne til bygda for å se på naturkreftene.
– Da vi flyttet hit opplevde vi tre stormer på rad. Den ene varte fire dager i strekk. Jeg lurte på om huset ville tåle det. Det ristet godt i vindussprosser og takstein. Det gikk jo bra, og vi har overlevd mange stormer etter det, smiler Borgen og legger til:
– Det er fascinerende. Utsikten er aldri lik. Det er alltid noe som skjer!
DET ER BÅDE eldre og nyere boliger på Østhasselstrand. Ytterdahl har faktisk bygget tre av husene som står der i dag. Men det er ikke mange muligheter for å bygge nytt her i dag. Naboene forteller at da en nabo ville skille ut eiendom til nye tomter for noen år siden, ble det funnet omfattende rester av steinalderbosetning og dessuten store funn fra vikingtiden. Området er derfor fredet, og nye boligtomter er ikke tilgjengelig.
Helt i enden av veien ligger en gammel redningsstasjon, Østhassel redningsstasjon. I dag er denne en del av Lista museum.
190.000 kroner til restaurering
The Longhouse at Lista
Redningsstasjonen var i bruk fra 1872 til 1972. På Vest-Agdermuseets hjemmeside står det at redningstasjonen var svært viktig langs Listas beryktede kystsstripe.
«Flere hundre skipsforlis er registrert utenfor Lista. På 1850-tallet opprettet Fyrvesenet redningsstasjoner på Lista og Jæren for å kunne berge mannskap fra forliste skip.
Redningsstasjonen på Østhassel ble opprettet i 1872 og var operativ fram til 1972. I 1972 ble stasjonen lagt ned og Lista museum overtok. Da hadde redningsskøyter og redningshelikopter overtatt beredskapen.
Fortsatt ligger redningsbåten klar for sjøsetting, og alt av utstyr er på plass.»
Sjøsatte redningsbåten
I FJOR BLE Marka skyte- og sprengningsfelt på Lista tilbakeført til de tidligere grunneierne, etter mange år med militær aktivitet. Samtidig ble hele området ryddet for ammunisjonsrester, eventuelt udetonert ammunisjon og annet avfall.
Beboerne på Østhassel forteller at økningen i antall turgåere er betydelig.
– Det er enormt med turgåere etter at området ble åpnet. Tidligere parkerte de langs veiene, men nå parkerer de på parkeringsplassen, sier Reiersen.
I tillegg er det mange som som liker å fiske på Østhasselstrand. Moloen er ifølge de fastboende en god fiskeplass.
– Jeg har fått masse fisk der, sier André.
– Hva sier folk som besøker bygda?
– De blir helt fascinert, sier Reiersen.
– Og så må du få med at stranden endrer seg. Da jeg var mindre var det en grop vi pleide legge klærne våre i når vi skulle bade. Den er borte. Havet graver opp stranden, avrunder André.