Slik beskriver Marilyn Breiland det å bo på Gitlevåg, som ligger mellom Lyngdal og Spangereid. Hun og broren Robert Bordvik har vokst opp sammen med fem andre søsken like ved Bordviks hus.
«Her er mye albuerom»
Vi har vært i 35 bygder
PÅ GITLEVÅG har de to bodd gjennom store deler av sitt liv, mens Solfrid Bordvik, Grethe Bordvik og Bjørn Breiland har giftet seg inn i Bordvik-familien, og som siden har bosatt seg på Gitlevåg. I dag har derimot ikke Gitlevåg altfor mange fastboende igjen.
– I dag er det åtte hus hvor det er fastboende. I et av husene bor det også barn mens det i de resterende husene bor mye voksne folk på vår alder, sier Robert Bordvik.
Men slik har det derimot ikke alltid vært. Da de vokste opp på Gitlevåg på 1960-tallet, var det mange barn i området. Selv var de i en søskenflokk på tilsammen sju barn. Mens deres mor hadde nok med å ta seg av barneflokken, var det faren Alf Edvin Bordvik som sørget for at de hadde mat på bordet.
– Han gjorde ikke så mye av seg, men han klarte å fø oss da vi var små. Vi hadde god matlyst, sier Robert Bordvik.
– Han var god til å jobbe, og vi var aldri sultne. Det var bare han som jobbet ettersom mamma hadde mer enn nok med oss sju barna. Vi hadde stor åker hvor han satte poteter og grønnsaker, og han var ute og fisket de gangene vi skulle ha fisk til middag. I tillegg jobbet han som anleggsarbeider i mange år, sier Marilyn Breiland.
Før den tid var han også med i krigen.
– Før han kom til Gitlevåg var han var med i bataljon 99, og fikk blant annet Kongens fortjenestemedalje for innsatsen under krigen, sier hun.
«Det er en stille og rolig plass. Det er et godt sted å bo»
«Her er det ikke så forlatt som en skulle tro»
MARILYN GIFTET seg og flyttet sammen med Bjørn Breiland inn i eget hus på Gitlevåg i 1978 mens broren Robert og Solfrid bygde på familiens eiendom hvor de flyttet inn 1985. Her bor han fremdeles, bare et steinkast unna barndomshjemmet, hvor deres yngste bror bor i dag. Også den gang var det mange fastboende.
Da vi bygde her og ungene var små, krydde det av barn rundt her. Siden har det minket.
– Da vi bygde her og ungene var små, krydde det av barn rundt her. Siden har det minket, fastslår Robert Bordvik.
Antallet hytter i området har steget betraktelig mens antallet fastboende har gått ned.
– Det har vært mye hyttebygging i området, slik at det har blitt flere fritidsfolk her i helgene og i feriene. En del gamle hus har også blitt kjøpt opp og blir brukt til sommerhus. Vi vet ikke nøyaktig, men vi vil anslå at det er mellom 50 og 60 hytter her. Før var det kanskje fem-seks, sier Robert Bordvik.
Men med både Robert, Marilyn og deres yngste bror blant de fastboende, er Bordvik-familien fremdeles godt representert på Gitlevåg.
– Grethe, som bor like oppi her, var også gift med eldstebroren min som døde i august i fjor. Eller har vi en bror som har hytte ved siden av oss og en søster som har hytte bak oss. Seks av sju søsken har derfor enten hus eller hytte her i dag, sier Marilyn Breiland.
– Hvorfor valgte dere å slå dere ned på Gitlevåg?
– Det var mye fordi vi fikk tomt på gården til svigerfar, noe som gjorde det såpass mye billigere enn om vi skulle kjøpt tomt en annen plass. I tillegg trivdes vi godt her ute, sier Solfrid Bordvik.
Bak skjærene og heiene er lune Hausvik
– Det er ganske mange som har godt med penger her i hyttefeltet
SELV OM antallet fritidseiendommer i området har økt betraktelig de siste årene mens antallet fastboende har gått nedover, har de derimot ikke hatt noen problemer med hyttefolket.
– Men nå er det heller ingen hytter som ligger helt oppe i oss. Men vi ser dem, og de oppfører seg fint. Det eneste vi merker fra hyttene er trafikken. Vi ser jo at de går turer og sånt, sier Solfrid Bordvik.
Det eneste vi merker fra hyttene er trafikken.
– Ellers bor vi jo på en ferieplass som er nær sjøen med Korshamn rett ut fjorden og Spangereidkanalen rundt odden her, så sjømessig bor vi veldig sentralt. Nordsjøveien går også forbi her, og om sommeren er det enormt med trafikk fra blant annet syklister. Fra Lyngdal og hit er også veien i forferdelig dårlig stand, og er ikke dimensjonert for mye trafikk, sier Robert.
«Her er det et veldig godt samhold»
– Mye vær og fantastiske turområder
GJENNOM Gitlevåg ligger fartsgrensen på 40 km/t, men det er ikke alle som holder denne fartsgrensen, skal vi tro naboene.
– Det var en kveld det kom en bil fra Lyngdal hvor det hylte i dekkene i den ene svingen her før det var full fart bortover mot Spangereid, sier Grethe Bordvik.
– Hva er det beste med å bo her på Gitlevåg?
– Det er både landlig og fredelig. Alle kjenner alle, så jeg synes det er veldig greit. Jeg kommer opprinnelig fra Kollevoll, men har aldri angret på at jeg havnet her. Det er så fredelig og greit at det er helt utrolig, sier Bjørn Breiland.
Men jeg synes vinteren kan være litt tøft med den bakken vi har oppover.
– Men jeg synes vinteren kan være litt tøft med den bakken vi har oppover. Men ellers har vi det veldig fint her ute, sier Solfrid Bordvik
Men for å komme seg til for eksempel Lyngdal, er man helt avhengig av bil om man skal bo på Gitlevåg.
– Uten bil, så hadde det ikke gått. Bortsett fra litt skolebusser av og til, så går det jo ingen busser her. Det var mange år de bare kjørte taxi forbi her, sier Bjørn Breiland.
«Man er midt i mellom»
«Vi barna pleide å konkurrere i absolutt alt det gikk an å konkurrere i.»
FREM TIL kommunesammenslåingene på 1960-tallet tilhørte derimot ikke Gitlevåg Lyngdal kommune.
– Frem til 1964 hørte vi til det som den gang het Spangereid kommune. Frem til da gikk kommunegrensen på toppen her på Ballestad. Da Spangereid ble en del av Lindesnes kommune, så ble Spangereid delt ved Jåsundbrua hvor denne siden av brua gikk til Lyngdal kommune, sier Robert Bordvik.
«Det er fritt og godt å bo her.»
«Folk fra Drange har alltid en sak i jordskifteretten.»