«Lise» jobber deltid i en vanlig jobb, likevel strekker lønnen ikke til. Hun har flere barn i skolealder og gjør alt hun kan for at tilværelsen som lavtlønnet ikke skal gå ut over dem.

Det er få som vet at «Lise» sliter med å få endene til å møtes økonomisk. Hun ønsker å være anonym, for å skjerme barna og for at hun ikke vil stå frem som lavtlønnet. Lister kjenner identiteten hennes.

– JEG HAR ALDRI hatt mye penger å leve for, sier alenemammaen, som har delt omsorg for barna.

På grunn av situasjonen er «Lise» og barna en av familiene som får hjelp hos Blå Kors barnas stasjon.

– Om det ikke var vanskelig nok fra før, har det blitt enda vanskeligere økonomisk nå. Jeg må hele tiden passe på at jeg klarer å ha litt penger igjen til månedens slutt, sier hun.

– Alt hadde vært annerledes hvis jeg hadde hatt penger.

Alt hadde vært annerledes hvis jeg hadde hatt penger.

– Hva ville vært annerledes da?

– For det første hadde jeg kjøpt mer grønnsaker og frukt til måltidene. Mange ganger føler jeg at de sunne middagene er de dyreste. I vår hverdag har vi endret kostholdet slik at det først og fremst er billig.

Nylig har Barnas stasjon hjulpet den lille familien med å skaffe en fryseboks. Slik kan «Lise» handle mer mat når det er tilbud, og fylle fryseren med rester og tilbudsvarer.

– Hvilke tanker gjør du deg rundt jul?

– Jeg forsøker å spare penger slik at jeg kan kjøpe en julegave til barna. Men jeg har ikke råd til å kjøpe julegave til noen andre.

«Lise» har mange ganger følt på håpløsheten i det å komme til kort. Hun har stadig vekk dårlig samvittighet for at hun ikke kan kjøpe ting som «alle andre» har.

– Barna har alt de trenger, men jeg må mange ganger si nei til ting. Det er sjelden vi kan unne oss noe ekstra i hverdagen.

– Jeg prøver så godt jeg kan at barna ikke skal merke noen forskjell. Jeg vil ikke at de skal føle seg annerledes, sier «Lise».

Jeg prøver så godt jeg kan at barna ikke skal merke noen forskjell. Jeg vil ikke at de skal føle seg annerledes.

«Lise» jobber så ofte hun kan uten at det skal gå ut over barna. Har hun fri, har hun sjelden mulighet til å unne seg sosiale ting som koster penger.

– Jeg har ikke råd til verken konserter, kino eller en kaffekopp på kafé. Jeg må heller prioritere å ha mat på bordet, sier hun.

– Men det er ikke så mange som vet om at jeg har det slik.

Foran jul er barna vant til å ikke få pakkekalender. Da har en sjokoladekalender.

«LISE» HAR MANGE lovord om Barnas stasjon. Hos dem får hun middag annenhver mandag. Lister prater med henne etter at hun har vært her og fått frokost. Barna er også på fast lekegruppe.

– Vi har også fått være mer på ferier gjennom Barnas stasjon; til Dyreparken og Danmark. Vi har også fått billetter til badeland og har nå fått billetter til NRK Superjul på Kulturhuset. Det er en veldig trygghet å kunne komme hit, medgir hun.

– 99 prosent av klærne til barna er brukt. Hvis jeg for eksempel trenger en dress til barna, kan jeg spørre om de har en liggende. De kan ikke hjelpe meg med strømregninga eller at maten er dyr, men det er en trygghet å ha de. Her har jeg en kontaktperson som kjenner oss godt.

«Lise» bemerker at hun ikke er på Barnas stasjon på grunn av rus, noe hun presiserer fordi hun mener det er mange som forbinder Blå Kors med nettopp det.

– Hva gjør det med deg å ha dårlig råd?

– Jeg er blitt vant til det, men det er slitsomt. Jeg er nok en overtenker, og er blitt flink på å planlegge.

– Bare det å fylle diesel er kjipt nå. Jeg må prioritere når jeg kjører bil. Ja, alt må prioriteres. Jeg må snu på hver krone.

Jeg må snu på hver krone.

«Lise» har et klart skille på hva som er nødvendige ting og hva som er unødvendig. Hun kan aldri tillate seg å kjøpe noe som er unødvendig.

– Hadde jeg hatt mer penger hadde jeg klart kjøpt litt ekstra kos. Og sånne småting som julepysj, klipp hos frisøren før jul og andre ting som folk tar for gitt.

Selv om hun jobber så mye hun kan, er hun fortsatt rett i grenseland til minstelønn. Hun er også under utdanning. Fra august har «Lise» jobbet så mye hun kan for å få litt bedre råd i jula.

– Jeg føler ikke det er sånn det skal være; at jeg skal grue meg til jul. Men jeg skal gjøre det beste jeg kan ut av det. Vi har et juletre i plast fra før. Og jeg får kasse med julemat herfra, sier hun og nikker ut i lokalet til Barnas stasjon.

– Det er jeg takknemlig for.

FAMILIENE SOM KOMMER til Blå Kors barnas stasjon har mange forskjellige utfordringer. Fellesnevneren er at mange sliter med økonomi.

– Lavinntekt er en fellesnevner. Den siste tiden har vi merket et økt behov, bekrefter avdelingsleder og miljøterapeut Nina C. Nepstad.

Lavinntekt er en fellesnevner. Den siste tiden har vi merket et økt behov.

– Alt vi driver er kostnadsfritt for brukerne. Det gjør tilbudet veldig tilgjengelig for alle.

Rundt 60 familier er brukere akkurat nå. I løpet av et par uker er nesten alle innom; på barnegruppe, familiegruppe, barselgruppe, pappagruppe og mammagruppe.

– Lavinntekt er en fellesnevner. Den siste tiden har vi merket et økt behov, bekrefter avdelingsleder og miljøterapeut Nina C. Nepstad. Her med kollegaene; miljøterapeutene Wendy Rottem, Siren Osestad og Viggo Mosskull. Foto: Cecilie Nilsen

I tillegg til aktiviteter på huset, inviteres familiene også med på aktiviteter og ferier. Barnas stasjon er et lavterskeltilbud og et frivillig hjelpetiltak for barnefamilier - for alle kommunene i Lister. Her er det ingen venteliste og man trenger ingen henvisning. Det er bare å komme på døra. Formålet er å være et forebyggende tiltak og et supplement til kommunenes tilbud.

MILJØTERAPEUTENE MERKER EN ØKT bekymring hos familiene som følge av den økonomiske situasjonen.

– Flere gruer seg mer til jul i år enn noen gang før. Økonomi er et tema som går igjen; det blir strammere. Og de som har lite, merker det desto bedre nå at de ikke har de pengene. For de som har lite penger, er det ofte skambelagt, sier Wendy Rottem.

Flere gruer seg mer til jul i år enn noen gang før. De som har lite, merker det desto bedre nå at de ikke har de pengene.

Hvert år samles det inn midler til Barnas stasjon, fra både frivillige og bedrifter. Midlene går blant annet til hjelp til familier som lever i fattigdom i Lister.

– FATTIGDOM PÅVIRKER ALT ANNET. Mange opplever at det blir kaos i hodet fordi økonomien blir så altoppslukende. Man blir ikke automatisk en dårligere forelder av den grunn, men det kan være mekanismer som gjør at man blir mindre tålmodig. Så det påvirker absolutt familiene. Mange forteller at de har fokus på en helt annen plass enn det de burde og skulle ønske.

Fattigdom påvirker alt annet.

Ikke minst trekker Nepstad frem følelsen av å være utenfor.

– Mange føler på utenforskap og har en opplevelse av å være på siden av livet. Mange sier de er bekymret for egne barn. At det går greit med de som voksne, men at de ikke ønsker at barnet skal oppleve å være på utsiden. Men når de ikke har mulighet til å gi barnet alt de andre barna får, kan de oppleve utenforskap. Kino, aktiviteter, ferie og slik ting forsterker bildet av hvordan de tror alle andre har det, samtidig som det er langt unna hva de har mulighet til.

Gjennom Barnas stasjon har familier fått ferietur til Danmark, tur til Dyreparken og klatring i Mandal. Mindre turer er det også flere av.

Miljøterapeut Viggo Mosskull anbefaler sterkt å bruke Bua, som man finner i alle Lister-kommunene, flittig. Her får man låne det meste av turutstyr og fritidsting.

I ÅR HAR BARNAS STASJON et samarbeid med Rederiet i Farsund om julegaveinnsamling.

– Det er mange behov og vi er takknemlig for alle som ønsker å bidra. Det har en stor betydning for mottakerne. Det gjør en forskjell, bedyrer de.

Nina C. Nepstad, Wendy Rottem, Siren Osestad og Viggo Mosskull har en åpen dør på Blå Kors barnas stasjon. Foto: Cecilie Nilsen

Til jul deler de også ut matkasser til familier de vet har lite.

– På barnas stasjon er det både alvorlige samtaler og tårer, men også mye latter og nettverksbygging. Fattigdomsproblematikk kan fort føre til utenforskap. Men å kunne kjenne på latter og glede i livet er god medisin for mye. Vi skal legge til rette for mestring og mening.

– Og her har vi alltid god mat. Alle aktivitetene våre innebærer mat; mat og latter, smiler Nepstad.

Fattigdomsproblematikk kan fort føre til utenforskap.

– PÅ DEN VANLIGE MATUTDELINGEN merker vi en økning på over 50 prosent. Det er mange flere enn vanlig som kommer, forteller korpsleder Sigridur Elin Kjaran ved Frelsesarmeen i Farsund.

Foran jul planlegger Frelsesarmeen også juleutdeling av matesker, i tillegg til matutdelingen annenhver uke. Julekassene inneholder full julemiddag, frukt og annen julemat. I tillegg deler de ut julegaver til barna i samarbeid med Røde Kors og Farsund Fjordhotell.

– Før jul pleier vi også å lage til et gjenbruksrom med klær og andre ting, hvor folk kan komme og forsyne seg etter behov, sier barne- og familiearbeider Autumn Johansen.

Kjaran forteller at de, i likhet med mange andre Frelsesarmeen-enheter, skal gi ut esker med mat, i stedet for gavekort i matbutikk.

– Det er knyttet stor spenning til hvor mange som kommer for å motta julekasser i år, siden vi allerede har sett en stor økning i behov, sier hun, og legger til at omtrent halvparten av mottakerne er etnisk norske.

Det er knyttet stor spenning til hvor mange som kommer for å motta julekasser i år, siden vi allerede har sett en stor økning i behov.

– Vi vil gjerne nå de familiene som stort sett klarer seg resten av året, men som hadde hatt glede og behov av en kasse med mat til jul. Man kan foreslå en familie som har lite.

– Det er knyttet stor spenning til hvor mange som kommer for å motta julekasser i år, siden vi allerede har sett en stor økning i behov, sier korpsleder Sigridur Elin Kjaran og barne- og familiearbeider Autumn Johansen ved Frelsesarmeen i Farsund. Foto: Cecilie Nilsen

Hun ønsker at tilbudet skal ha en lav terskel, slik at folk føler de kan komme og be om hjelp.

– De fleste som kommet hit for å motta matkasser, er ikke interessert i å prate. Noen er flaue og ønsker ikke engang å ha øyekontakt. Det er ikke en god posisjon å være i, sier de.

Denne julen regner de med å klargjøre rundt 90 kasser.