– Verkstedet begynte jeg da jeg var på deres alder. Jeg trivdes med det samme som de; motorinteressen. Det å bygge opp noe og bli litt skitten på nevene. Jeg likte ting som det var fart og spenning i. At jeg nå har ungdommer som synes det er greit å være her, og videreføre den biten, det synes jeg er kjempegøy, sier Torrey Skeibrok.
FREDE WEHUS, Emil Langås, Paulius Karosas og John-Henry Fornes er fire bilentusiaster som leier plass i garasjen på Egeland. Aller helst tilbringer de all ledig tid med biler. De er lærlinger eller har jobb. Men de henger på Egeland både ettermiddager, kvelder og helger.
Kameratene er er takknemlige for å ha en plass å være, henge og skru.
– Det er fint å slippe å stå hjemme i garasjen, trangt og fælt. Mamma vil jo ikke at jeg skal stå der ute for mye, så hjemme hadde jeg ikke fått stå så lenge som her. Det hadde blitt mye mas om å bli ferdig, sier Frede.
– Det blir noe annet å stå her og skru med kompiser?
– Ja. Dette har blitt mitt andre hjem. Nå er jeg på jobb, deretter opp her og skru og så hjem til kvelden. Dette har blitt en ny plass å stå, sier Frede.
PROSJEKTENE ER MANGE. Frede forteller om sin Volvo 240 - eller to-førti.
– Bilen har blitt totalrestaurert, forteller han. Da bilen skulle bli EU-godkjent på nytt, tenkte Frede at han skulle male opp motorrommet. Det endte opp med mye mer.
– Jeg byttet motoren, fant litt rust og lakkerte mye. Alt ballet på seg, smiler han.
– Du har kostet på den et par tusen kroner, humrer Torrey, kameratslig.
Guttene bryter ut i latter. Underforstått er det ikke småpenger som brukes på bil-hobbyen.
– Det er et veldig spesielt håndverk, overbeviser Torrey.
– Det er gøy. Man kan bruke fantasien, sier Frede.
EN NY DEL SENDES rundt bordet. Den studeres med stor beundring.
– Sperrediff, forklarer Frede til avisens utsendte.
– Sånn at hvis du skal spinne, så får du ikke bare ett hjul til å spinne. Da låser den seg, så spinner begge. Greit hvis det blir banebil plutselig. Men planen er å godkjenne alt som er på bilen nå, og få den EU-godkjent. Selv om ikke alt er originalt lenger. Det blir spennende å se.
– Dette blir en hobby som man bruker penger på?
– Ja, jeg har holdt på med dette siden jeg var liten. Men jeg har ikke fått bruke penger som jeg vil opp igjennom. Mamma og de har alltid vært imot trimming av moped, så da jeg ble 18 var det endelig litt gøy å få noe som var sprekere enn av traktor eller halvdau moped. Så det blir spennende å se hva de sier når den blir ferdig, sier Frede.
Torrey plumper ut at Volvo før ble betegnet som et bonderedskap, til harde blikk fra guttene. I garasjen har det stort sett vært Volvo og BMW under verktøyet.
Torrey har selv kjøpt en snart 50 år gammel Ford som han skal fikse opp.
– Det er drømmen å få den ferdig, sier han.
– Jeg hadde en noenlunde lik bil før i tiden. Jeg kjenner alle skjøtene og det er en bil som er enkel å skru på. Selv om det går litt sent. Men jeg har jo to gode sveisere her.
EMIL ER DEN SISTE som har funnet sin plass i garasjen på Egeland. Han er fra Kvinesdal og har brukt mye tid i «Kjør med ved». Nå har han flyttet til Farsund.
– I Kvinesdal har jeg hatt en plass å skru i «Kjør med ved», i tillegg til å være med å styre litt. Nå har jeg flyttet hit, sier Emil.
De unge mennene kjente ikke hverandre for ett år siden, med traff hverandre på «Kjør med ved» og begynte å skru sammen.
– Jeg fikk ham til å flytte ned og bytte jobb. Vi ble gode venner. Så kunne han skru sammen med oss og ha en plass å ha tingene, smiler Frede.
– Jeg har ikke så stor garasje hjemme hos mamma. Da ting begynte å balle på seg med biler og deler og ikke plass til å ha det, og folk gjorde hærverk på bilene mine og ble frastjålet deler, er jeg nå kjempefornøyd med å ha et sted hvor det er låst og jeg kan ha min del. Det har jeg vært på jakt etter lenge. Så jeg setter veldig pris på å være her, sier Emil.
Emil holder på å bygge opp en gammel bil på nytt.
– Fortell litt om miljøet her?
– Her er et veldig godt miljø, forsikrer de samstemt.
– Hva betyr det for dere å ha en plass som dette?
– Det betyr veldig mye å få være her. Jeg vet faktisk ikke hva annet vi hadde hatt å finne på å gjøre. Og jeg hadde ikke kjent han, sier Frede, og nikker mot Emil.
– Jeg hadde heller ikke hatt plass, tid eller råd til å holde på med bilen jeg har lagt mye tid og penger i. Det betyr mye. Det gjør det.
Det betyr veldig mye å få være her. Jeg vet faktisk ikke hva annet vi hadde hatt å finne på å gjøre.
Guttene nikker oppriktig.
– Vi er her kvelder og helger. Det har vært et par naboklager for en tid tilbake, fordi de har hørt bråk og vinkelsliper til langt ut på natt. Nå har vi vært flinkere til å lukke garasjeportene for å unngå flere klager, sier Frede.
– Før sommerferien sto vi her til klokken fem på morgenen. Vi skulle lakkere noe, minnes Emil.
NOEN AV GUTTENE HAR mer enn én bil. Emil har tre. Prosjektene er mange.
– Dere hjelper hverandre?
– Jaja, sier de i kor.
– Vi viser hverandre, lærer hverandre og tar med oss det videre.
Paulus og John-Henry har vært i garasjen, men kommer opp på den lille hemsen for å slå av en prat.
– Det er koselig å være her, sier Paulius.
Han har ifølge Torrey vært her mye.
– Her oppe løser dere verdensproblemer?
– Verdensproblemer, ja. Og tidsproblemer, smiler Paulius.
De tar diffen enda nøyere i øyesyn. Diskuterer og blir klokere.
– En annen ting som er fint med bilmiljøet er at man møter mange folk. Som også har peiling og erfaring med biler. Da får man mer kontakter og muligheter for å kjøpe deler, sier Emil.
Det er ikke bare ungdommene som er fornøyde. Det er også han som eier garasjen.
– Jeg synes det har funket veldig bra. Jeg føler meg så heldig, sier Torrey Skeibrok.
– Det er veldig koselig å komme opp her og det er full rulle og liv i garasjen. Det er noe fint ved det, sier Torrey.
Jeg føler meg så heldig. Det er veldig koselig å komme opp her og det er full rulle og liv i garasjen.
– VI HAR RYDDET SOM gale før du kom, røper Frede.
– Du skulle sett i går - da tror jeg du hadde falt i bakken, smiler Emil.
Guttene har gjort verkstedet presentabelt for avisbesøket.
Frede viser frem to-førtien.
– Dette er et kunstverk, slår Torrey fast.
– Her er det lagt ned mange timer. Det er fantastisk.
Vi står over motoren på bilen, og betrakter godt håndverk.
Frede forteller gjerne om prosessen:
– Da jeg begynte var det litt ulyder i bakakslingen. Jeg skulle egentlig bare bytte el-nettet og lakkere motorrommet. Så tok jeg ut motoren for å komme lettere til. Når jeg første hadde ute motoren, og visste at den lakk litt olje, byttet jeg pakningene på motoren, samt toppen og bunnpanna. Det er jeg glad for at jeg gjorde. Da fant jeg ut at rådelagerene, alle fire, hadde gått rundt. Og stemplene var utslitte og løse. Da kjørte jeg Paulius til Sandnes. Vi lånte Torrey sin bil, MOT-bilen. Kjøpte ny motor. Jeg plukket den fra hverandre og begynte å bygge den opp igjen.
Girkassen er også ny, fra en amerikansk muskelbil, og er spesialtilpasset til motoren. Han fant rust i kanalene, og byttet dem. Gulvet er sveiset på nytt. Og hele undersiden er tectyl-behandlet. Alt av understell er tatt av og lakkert opp.
– Alt av bremser er byttet, bremserør og foringer. Egentlig er alt overhalt. Nå mangler hellakkering og smådill her og der.
– Men det blir utsatt hver dag, han finner nye ting han vil ha på bilen og ombestemmer seg, smiler Paulius.
– Jeg må tilpasse de delene jeg har. Ikke bare stripse det sammen og kalle det godt. Jeg må kutte, sveise litt, borre nye hull til ting, lage fester, forklarer Frede.
RESTAURERINGSPROSJEKTENE er mange.
– Det er ikke så mye igjen av bilen. Alt er plukket ut. Jeg skal bytte tre dører. Og jeg må ta raua på den, siden jeg var litt uheldig, forteller Emil og peker bak på bilen.
Vitsene hagler. Bilpraten er konstant.
– VI HAR DET VELDIG greit her. Det er fantastisk å ha de her. Det kan være kvelder og helger det er mange ungdom her. Det er en aldersgruppe som faller mellom to stoler når det kommer til interesser og sånn. Å ha noe sånn å interessere seg for, er kjempefint, sier Torrey.
Mandag, tirsdag og onsdag har Torrey åpnet garasjen sin for å legge til rette for en alternativ skolehverdag. Her har han elever som får skru og bruke litt av skoletiden på andre ting enn skole.
Torsdag kveld har han i mange år hatt åpne armer på Egeland for personer som har hatt eller har rusproblemer.
Å i tillegg leie ut garasjen til ungdommene, er noe Torrey finner mye glede i.
– Dette er noe som har vært en drøm for meg. Jeg har ønsket at denne plassen her skal være et sted som kan være til hjelp for noen. Det er en fin ting som går i oppfyllelse.
– Her skal jeg tilbringe pensjonsisttilværelsen min, smiler han.
Her skal jeg tilbringe pensjonsisttilværelsen min.
ALLE SAMMEN STÅR over en bil, som er jekket opp på en bukk.
– Det er en gøy, men litt dyr, hobby, bekrefter guttene, før en av dem utbryter:
– Det hadde vært tøft å turbobygge denne også.
Sammen om konsert: – Mye tunge historier også lokalt
Samlet til «Ungdomscrash» med MOT
– Hjertet til Flipside er her
Inviterer til fest: – Ikke noe gøyere enn når noen faller av en rodeo-okse
Vil vurdere å kjøpe FlipSide - eller bygge egen hall