Du hører det allerede nederst i trappa. Summingen av stemmer. Latteren. Først svakt, men så sterkere og sterkere til stemningen møter deg som et mykt pledd en kald vinterdag idet du trykker ned dørklinka, åpner døra og går inn.
Lørdag hadde den nye Språkkafeen i Farsund sin aller første åpningsdag. Den er ikke som en vanlig norsk kafé midt på dagen en lørdag i mars; folk snakker ikke lavmælt med hverandre i et halvtomt lokale uten å møte ukjentes blikk. Det kunne knapt vært mer annerledes.
Det som egentlig er en leilighet i Storgaten 26, er blitt en kafé der folk møter både hverandres blikk og person med åpenhet og oppriktig interesse. Man sitter eller står ved siden av folk man ikke kjenner - ennå. Det er så mange som har tatt turen at man er nødt til å snakke høyt nok for å føre en samtale. Og det er det mange som ønsker; å prate. Det er nettopp dét grunntanken med Språkkafeen er. Å møte nye folk - potensielt nye venner - på tvers av kultur og språkbarrierer.
Og når var du sist på kafé og opplevde at folk hev seg ut i sangen og dansen uten blygsel og uten ironisk distanse?
(Se flere bilder og videoer nederst i saken)
– Fantastisk opplevelse
– Dette er veldig bra. Det er en god plass for å snakke norsk og lære norsk, smiler Halyna Ishchenko.
66-åringen kom til Farsund i april i fjor og bor nå på Elle. Hun stortrives både på Elle, ute i den vakre naturen på Lista og på Språkkafeen, og tar ikke fem øre for å kaste seg spontant med i dansen. Hjemme i Ukraina jobbet hun som energiingeniør. Nå jobber hun med å lære seg norsk.
Hun er blitt kjent med Lars Bergersen. Den tidligere læreren bidrar både med norskhjelp, og hjelp til å bli kjent i lokalnaturen.
– Vi var nylig på Kalåskniben. Det er en flott tur, sier Bergersen.
– Hva synes du om dette kafékonseptet?
– Det er en fantastisk opplevelse, smiler han.
Google translate
Det samme synes Tamara Mohylevska og Natalja Sobko.
– Det er veldig fint at folk fra Norge og Ukraina og andre nasjonaliteter med forskjellige kulturer kan komme hit. Det er veldig koselig, sier Sobko, som kom til Farsund i mai i fjor med en sønn og en datter, som nå går på Farsund ungdomsskole.
– Hva jobbet du med i Ukraina?
– Jeg jobbet på klekkeri, smiler hun.
Ved samme bord sitter Mohylevska, som drev eget firma før hun kom til Norge for 11 måneder siden. Hun bor nå på Borhaug.
– Denne kafeen er en veldig god mulighet for å lære norsk, møte nye mennesker og kanskje få nye venner, smiler hun og leter etter ordene. Hun vil si noe om hvordan hun føler seg mottatt i Norge.
– Vent litt, sier hun og taster ordene inn på ukrainsk på oversettelsesprogrammet Google translate på telefonen sin. Hun får resultatet og viser fram skjermen: «Jeg er takknemlig for gjestfriheten».
Dans og glede
Mens vi snakker stiger stemningen i lokalet. Først har Olaf R. Sikveland spilt opp på trekkspill og gitar sammen med Ilja Linnyk og Elie Nondo. Nå er det innspilt ukrainsk musikk som strømmer ut i rommet. Dansen går. Kvinnene synger med.
Ja, for det er naturlig nok flest kvinner blant ukrainerne på kafeen. De har måttet forlate fedre, menn og sønner hjemme på grunn av krigen. Men akkurat nå er krigen kanskje ikke fullt så nær som den er til vanlig. Akkurat nå er det glede. Takket være en positiv samlingsplass.
Farsund Frivilligsentral har hjulpet med å finne lokalene, som i første omgang lånes ut gratis av huseier. Men det er flyktningene selv som står for kafeen.
Forener mennesker
Blant kvinnene som står bak er Olena Shiliakhova. Hun forteller at hun har jobbet i 12 år i et statlig byrå med bryllupsregistrering i Ukraina. Det høres byråkratisk ut, men på nærmere spørsmål blir ansiktet hennes et stort smil når hun forteller om arbeidsoppgavene. Det viser seg at hun var en aktiv del av selve vielsene.
Før jobbet hun altså med å forene par i ekteskap. Nå fører hun folk sammen på annet vis.
– Jeg liker å organisere og planlegge, smiler hun før hun forteller hva arbeidet betyr for henne:
– Det er veldig viktig for oss fra andre land å ha et sted vi kan møtes og bli venner. Og også snakke med nordmenn og bli kjent med dem, landet og kulturen, sier hun.
Anna Lysova blir med i samtalen. De to forteller at de trives godt i Norge, og trekker fram spesielt én forskjell fra hjemlandet som de la godt merke til da de kom hit:
– Folk er snille. Det er ikke noe stress. I Ukraina har alle det så travelt hele tiden, smiler de.
Det er ikke noe stress. I Ukraina har alle det så travelt hele tiden.
Klar oppfordring
At ingen har det travelt i Norge er nok en sannhet med modifikasjoner. Det var også muligens et snev av travelhet på Språkkafeen. Kort tid etter åpning var det i alle fall såpass mange deltagere at folk stod tett i tett, før det roet seg gradvis etter hvert.
Ifølge frivillig-leder Øystein Mikalsen var det over 100 personer innom
– Hvis vi mener alvor med integrering så er det viktig at både nordmenn og utlendinger bruker stedet, er den klare oppfordringen hans med tanke på den videre driften av Språkkafeen.
Lager språkkafe i Storgaten
Sterke historier på språkkafe