Når jobben blir livsfarlig

Rundt 1.100 får kreft på grunn av jobben i Norge hvert år, og mange av tilfellene kunne vært unngått. Flere hundre tusen gjør en jobb hvor de utsettes for kreftrisiko i Norge. Brannfolk, feiere, ansatte i bygg- og anleggsbransjen og oljesektoren er blant de mest utsatte.

VED KVINESDAL BRANNSTASJON har feier Sven Erik Engedal nettopp returnert fra et oppdrag.

– Vi har veldig mye fokus på HMS-biten, slår Engedal fast. Han er brannforebygger ved Brannvesenet Sør IKS.

Han forklarer om de strenge rutinene de har for å unngå å bli eksponert for sot.

– Når vi kjører ut, for eksempel til et hus, går vi ut av bilen og tar på oss verneutstyr: Dress, engangshansker, hansker utenpå og maske. Vi feier mens vi har alt det på. Tilbake igjen i bilen tar vi alt dette av oss, selv om vi bare skal kjøre videre 100 meter. Og så tas alt på igjen, forklarer han.

– Fokuset er å ikke få soten på seg mer enn nødvendig.

Ifølge Engedal var det uvant å være så nøye på disse rutinene i starten. Nå føler han at han gjør noe «galt» og at noe mangler hvis han glemmer hanskene.

– Når vi kommer tilbake hit på stasjonen er det flere rutiner: Vi bytter sko og spyler skoene vi hadde på ute på oppdrag. Dressen legger vi i en plastpose, klar for vask. Vi vasker også av maskene og utstyret etter hver bruk. Deretter går vi i dusjen.

På denne måten blir oppholdsrommet og kontorene en ren sone. Her skal det ikke komme inn sot.

– Alt sot som kommer inn her, blir værende her. Derfor vil vi unngå det.

Hver dag skriver feierne ned hvor mye og lenge de har vært eksponert for sot. Ved hjelp av denne loggføringen kan de se hvor mange timer de har vært eksponert.

Fokuset på at verneutstyret er bra er også stort. Nylig har utstyret blitt oppgradert med en heldekkende overtrykksmaske. De har også en maske som bare dekker munn og nese, som er grei å bruke på for eksempel arbeid på loft.

Engedal ser viktigheten av å være bevisst på å beskytte seg mot farene i sot og røyk. Han mener det er viktig å gjøre hverandre oppmerksomme på det også, kollegaer imellom.

HAN JOBBER FULLTID som feier. I tillegg jobber han deltid som brannmann og utrykningsleder. Han forteller at også brannmenn har gode rutiner på det samme. Her er det også bytting av klær hele tiden og et system for ren og uren sone i for eksempel brannbilen.

Ren sone i bilen, som også inneholder personlig verneutstyr.

Skoene skylles også av etter bruk.

– Som brannmann kan man bli utsatt for røyk og gasser. I en husbrann vil det slippes ut giftige gasser fra alt fra sofa til gulvtepper. Det har nok vært mer fokus på forebygging av eksponering hos brannmannen, sier Engedal.

– Det har kommet mer opp lyset å ha fokus også på feierne. Sånn sett er feierne mer eksponert; vi jobber jevnt med små doser sot.

Han påpeker at sot ikke er særlig farlig for en vanlig person, som tar ut sot av ovnen noen få ganger i året.

– Som feier er mengden sot man blir eksponert for hver dag, ganske liten. Men selv om det er små mengder, er det noe vi jobber i jevnlig. Vi feier gjerne pipa på 10 til 15 hus om dagen. Da er det ekstremt viktig å overholde rutinene, sier han.

Engedal understreker viktigheten av rent tøy. Alt tøy blir vasket etter hvert oppdrag.

– Vi har veldig mye fokus på HMS-biten, slår Engedal fast.

Han forteller at selv med liten eksponering av sot på huden, kan han kjenne lukta når han dusjer.

– Sot trekker inn i huden, og kanskje enda mer når man blir svett. Det er derfor svært viktig å ta forhåndsregler. Det er mange avfallsstoffer i sot, så man skal være varsom med unødvendig eksponering. Slik blir vi ikke i livsfare bare ved å gå på jobb. Jeg tenker jo å bli gammel i denne jobben, slår han fast.

– Fokuset er å ikke få soten på seg mer enn nødvendig, sier Sven Erik Engedal.

I EN STOR UNDERSØKELSE av 3.881 brannmenn som jobbet ved 15 norske brannetater mellom 1913 og 2018, ble det registrert 845 krefttilfeller.

– Det gir en forhøyet kreftrisiko på 15 prosent sammenlignet med den mannlige befolkningen generelt, sier Niki Marjerrison.

Hun er ph.d.-stipendiat ved Kreftregisteret og hovedforfatter av studien som nå er publisert i Scandinavian Journal of Work, Environment and Health.

Brannmenn i Norge har økt risiko for kreft i urinveier, strupe og brysthinne, viser ny studie.

Som nevnt får cirka 1.100 personer i Norge yrkesrelatert kreft hvert år, en kreftsykdom hvor eksponering for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen er hovedårsaken. Nesten alle disse er menn.

Over halvparten av yrkesdødsfallene i vestlige land skyldes kreft, og 1 av 5 arbeidstakere i EU er regelmessig eksponert for kreftfremkallende stoffer.

– KREFTFORENINGEN MENER AT INGEN skal få kreft på grunn av yrket de har valgt, og ønsker å bidra til at nødvendige tiltak kommer på plass for å redusere risikoen, sier Geir O. Wehus, distriktsleder i Kreftforeningen.

I fjor høst hadde Kreftforeningen et særlig fokus rettet mot nettopp yrkesgruppen feiere og brannfolk både i forhold til kommunene som arbeidsgivere, men også for å øke kunnskapsnivået blant folk flest.

– Brannfolk og feiere står i en særstilling når det gjelder risikofaktorer for kreft. Forskere sier det er en sikker sammenheng mellom brannslukkeryrket og forhøyet risiko for å få kreft. Tidligere var det status å gå rundt med sot i ansiktet og skitne klær inne på brannstasjonen etter en brann. De siste årene har det heldigvis skjedd en kulturendring blant brannfolk og feiere, i takt med økt forskning og kunnskap, sier Wehus.

Han forteller at brannfolk har høyere risiko for å få lungehinnekreft og blærekreft. I tillegg undersøkes det om de også kan ha høyere risiko for tykktarmskreft, prostatakreft, testikkelkreft, melanom og ukontrollert vekst i lymfevev.

– Brannfolk og feiere har alltid satt søkelys på sikkerhet, både for dem de skal redde og seg selv. De har verneutstyr for å beskytte seg mot varme, og rutiner for å hindre fall og klemulykker, sier Wehus.

– Likevel er det vanskelig å hindre farlige stoffer, gass og partikler fra å trenge inn gjennom huden eller i luften som brannfolkene puster inn, når de er ute på livsviktige oppdrag.

Det er strenge krav til kommunene om hvordan de som arbeidsgivere skal legge til rette for en trygg og sikker arbeidsplass til brannfolk og feiere. Likevel mener han det er mange kommuner som ikke har dette på stell.

– Årsakene kan være mangel på ressurser, men vi opplever at mange rett og slett ikke kjenner til kreftrisikoen for brannfolk og feiere, sier Wehus.

– Kreftforeningen har snakket med brannfolk som forteller at dørene på brannstasjonen mangler dørstokker, slik at farlige kjemikaler, skitt og støv fra utrykning dras inn i garderober og kontorlokaler. Andre stasjoner mangler garderober med dusj. Brannfolkene må kjøre hjem i private biler og dusje hjemme etter at de har slukket en brann. Flere stasjoner mangler også vaskemaskin for å vaske brannklærne.

Her mener han det må bevisste grep.

– Vi er bekymret for hvordan kommunene som arbeidsgiver til brannfolkene tar denne kreftrisikoen på alvor. Mye kan endres med enkle og bevisste grep. Når det gjelder kreftrisiko, er kunnskap vårt viktigste verneutstyr! Og vi har ingen brannfolk å miste.

BRANNSJEF I BRANNVESENET SØR IKS, Knut Berg Bentsen, forteller at det ble et stort fokus på arbeidsmiljøet for brannkonstabler og feiere etter at Arbeidstilsynet hadde en tilsynskampanje i 2016. Siden har det vært et stort lokalt og nasjonalt fokus på det.

– Det har ført til at vi har gjort en del grep, sier brannsjef i Brannvesenet Sør IKS, Knut Berg Bentsen.

– Stasjonene er delt inn i rene og urene soner, vi har rutiner for hvordan vi vasker tøy når vi har vært på oppdrag og man bytter tøy på skadested før man kjører hjem igjen, noe som gjør at brannbilene er helt rene soner, sier Bentsen.

Han forteller at det på brannstasjonene i Mandal og Farsund er helt nye vaskerier for å kunne håndtere skittentøy.

– Vi har også en egen redskapsbil som vi kan komme ut med i felt. I denne kan alt personell få byttet til rent tøy før de kjører hjem, sier han.

– I røykfylt atmosfære har alle mulighet for personlig verneutstyr. Og man har også personlige filtermasker som man kan bruke i områder hvor det kan være litt mindre røyk, men samtidig med partikler i lufta, som når man etterslukker en boligbrann eller ved skogbrann. Kort fortalt har vi løftet vernefokuset nokså betraktelig.

Slik var det ikke før.

– Før ble ofte tøy som luktet brannrøyk forbundet med heltestatus - noe som viste at du hadde vært i innsats. Var hjelmen sotete og fæl, var det et tegn på at man var en garva brannmann.

På spørsmål om brannstasjonene i Lister har momentene distriktslederen i Kreftforeningen peker på, mener Bentsen at dette er på plass.

– Unntaket er brannstasjonen i Vanse. Det har jo vært litt i media i det siste. Den er ikke godkjent. Her må vi finne en løsning, noe politikerne i Farsund har sagt at de vil. Men ellers har vi løsninger på plass som tilfredsstiller Arbeidstilsynets krav.

Ifølge brannsjefen er det takket være organisasjonen Brannmenn mot kreft, som har satt fokus på temaet, at kunnskapen har blitt større.

– Det er en del som har fått godkjent kreftformen sin som yrkesrelatert kreft. Men vi opplever at det kan være en lang vei å gå i forhold til hvilke kreftformer som blir godkjent av NAV. Utfordringen er at bevisbyrden legges over på den ansatte, ved at den ansatte eller bedriften må kunne dokumentere sammenhengen mellom yrke og sykdommen. Da kan man føle seg liten i møte med systemet, sier Bentsen.

– Det vi har innført nå er at de ansatte fører inn hvor ofte de har vært utsatt for brannrøyk og sot i et personlig eksponeringsregister. Dette først og fremst for å ha egen dokumentasjon i fall man skulle få en yrkesskade - som kreft.

Han mener sannsynligheten for å få yrkesrelatert kreft har gått betraktelig ned.

– Forutsetningen for hele det norske arbeidslivet burde være at yrkeslivet skal være med på å ivareta helsen din og legge til rette for et godt liv. Det skal vi strekke oss etter. Så er det utfordringer i de ulike yrkene, og det skal vi ta på alvor, avrunder han.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

KREFTFORENINGEN MENER AT mer kunnskap om yrkesrelatert kreft vil bidra til bedre tiltak for å verne arbeidstakere mot kreftfremkallende stoffer, og unngå at så mange får kreft på grunn av jobben. De mener også at det nå må bli enklere å få godkjent kreft som yrkesskade.

– Det haster med å forske mer på yrkesrelatert kreft, både på brannfolk og andre yrkesgrupper. Vi bidrar derfor med 200.000 kroner til Kreftregisteret, slik at de kan fortsette sitt viktige arbeid for økt kunnskap om brannfolk og kreft, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.