«Man blir en del av bygda veldig kjapt»

Lokalsamfunnet har det aller meste; skole og barnehage, strand og et nytt boligfelt, kapell og kirke, våpensmed og egen drivstofftank, - og ikke minst historie.

ET SÆRTREKK ved bygda, er at Gyland består av mange veier - og flere går til samme destinasjon. Det er dermed lett for ukjente farere til å vimse seg litt bort på de mange strekningene.

Om man imidlertid tar seg til Gylandsveien, finner man blant annet våpensmeden Ole Bernt Vatland. Hjemme driver han og kona to butikker; Hege Linn har sykkelbutikken, og Ole Bernt har våpenbutikken - som utvikles til å bli et våpenverksted.

– Man blir en del av bygda veldig kjapt. Gyland tar imot folk med åpne armer, sier Ole Bernt, som er født og oppvokst i Flekkefjord.

Børsemaker ved våpenbutikken, Truls Kvarme, forteller at det som skiller Gyland fra andre bygder, er at lokalsamfunnet er veldig inkluderende.

Og tilliten står sterkt.

– Du låser ikke bilen før du går i butikken heller, poengterer Kvarme.

– Det er en litt «old-fashioned»-bygd, sier våpensmeden.

AGNAR KLUNGLAND er pensjonert rektor og lærer som er født og oppvokst i Gyland. Han bor i huset han selv bygde for omlag 40 år siden, og i nabohuset holder sønnen til med familien sin. Klungland trives godt i den vesle bygda og har ingen planer om å forlate huset eller Gyland.

Et kjennetegn ved Gyland, er at mange har startet opp bedrifter for seg selv.

– Gyland har egentlig ikke industriarbeidsplasser. Det er flere som har startet opp som byggemesterfirmaer, én som driver som børsemakere - våpensmeden, og så har man Agder Linjerydding. De har veldig mye å gjøre nå, så i Gyland-sammenheng er det et stort firma. Og så har man et par butikker, opplyser Klungland.

En som per i dag har gjort seg ganske kjent, er oppfinneren Erik Alfred Tesaker på Håndverksfabrikken. I en sesong ble Tusenkunstneren Tesaker og familien filmatisert av NRK. Nå er de inne i en ny runde med intense filmdager til sesong to av «Oppfinneren», som etter planen skal sendes i løpet av senhøsten på NRK.

I tillegg kommer han i omlag samme periode ut med ei bok som tar for seg morsomme prosjekter man kan lage selv.

Butikken og stasjonen er bygdas sjel

«Jeg ljuger aldri om øya mi. Hjerterom er det som karakteriserer Kirkehamn best.»

GYLAND er også kjent for sine lange strekninger. Det kan være nødvendig med bil for å komme seg fra A til B. Derav den selvgitte tittelen: Gyland mener nemlig å ha «verdens lengste handlegate», nemlig på grunn av distansen mellom de ulike stedene.

Og bygda inneholder både baptistmenighet, bedehus og kirke. Ifølge Klungland finner man stort samhold, og ikke minst dugnad, selv hos folk som vanligvis ikke går på kirkelige møter.

Med kirken hører også en artig historie fra 1929.

– Den ble nemlig flyttet i en bitter strid. Den ble demontert fra det stedet den hadde stått i flere hundre år som kirke. Det var nemlig sterke strømmer for å få den plassert midt i bygda, omlag tre kilometer fra der den var.

Og naturlig nok gikk ikke dette uhørt for seg.

– Man gjør ikke slik uten at det blir bølger av det, for det er mange følelser knyttet til den kirken. For det var en gravplass som ble liggende igjen på Gyland gard uten et kirkebygg. Og de fikk ikke lov av Fylkesmannen til å bygge ny gravplass der de flyttet kirken til, for der var det ikke plass.

Resultatet ble at de i 1971 bygget et kapell ved gravplassen.

PÅ GYLAND TRAVBANE jobber Torbjørn Egeland med dugnadsarbeid. Han har viet mye tid opp igjennom til dugnad, noe som er et fellestrekk ved mange av lokalpersonene i bygda. Men det spesielle er at Egeland bidrar på travbanen, tross i at han er redd for hester!

– Men jeg er alltid på sikker avstand, forsikrer han.

Det er moro å gå på løp, utdyper Egeland. Og hest og konkurranser er et kjennetegnstrekk ved Gyland. Her har man nemlig Gyland Grand Prix som tiltrekker folk både lokalt og langveisfra.

Egeland regner å ha jobbet dugnad i omlag 15 år, siden han sluttet med lastebildriften sin. Før det hadde han egen bedrift med lastebiler.

«Du kan ikke være redd for litt vind om du skal bo her ute »

«Folkene i Austad er rett og slett herlige»

VIDAR SØSTRAND flyttet til Gyland da han traff kjæresten for 28 år siden. Han var da bygutt som var skråsikker på at han ikke kunne trives i ei lita, langstrakt bygd. Derfor hadde de avtalt at huset på Gyland skulle benyttes som ei hytte, og ellers skulle de bo i storbyen. Men den dag i dag bor de der fremdeles og har ingen planer om å flytte.

– Nå sier jeg det slik at jeg vil gravlegges her. Jeg vil aldri flytte herfra, for det er en fantastisk god plass å bo.

– Men hva er det som virkelig fengslet deg på den måten, når du var så sikker på at byen var ditt hjem?

– Det tok litt tid før jeg innså det, kanskje et år eller noe. Jeg var ganske rastløs til å begynne med. Jeg har ingen klokkeklar forklaring på det, men jeg fikk jo kamerater her og fikk sett litt av det frie livet på landet og hva det kan by på. I et slik samfunn som dette ser man oftere litt av de gode kvalitetene bak menneskene. Det er litt færre folk å forholde seg til og det er litt mer gjennomsiktelig, utdyper Søstrand.

Og dugnadsånden er et av faktorene han drar frem, som han mener særpreger befolkningen i Gyland.

MEN ETTER HVERT som tiden går, kan man glemme å verdsette alt det fine man har rundt seg. Og da er det til god nytte med påminnelser, sier Søstrand.

– Vi som bor og lever her til vanlig ser litt blindt på ting. Så jeg har hatt besøk av og til av folk som har vært hjemme hos meg, og de har vært helt himmelfalne over hvor fantastisk plass vi bor på - og hvilke muligheter som finnes bare fordi vi bor såpass nær naturen. Og når man har slike besøk blir man mer bevisst på det. Man ser det så mange ganger at man glemmer hvor fint man har det.

Blant annet nevner Søstrand Kumlevollvatnet som er tre kvadratkilometer, som er et av distriktets største innsjøer. Og Gyland har også sin egen strand, like i nærheten av skolen og idrettsbanen. Bygda har også fått et nytt nabolag, Nonåsen, hvor det er splitter nye tomter - hvorav et hus har rukket å etablere seg.

«Det gir en slags ro i sjela å være her»

Gyland har også en historie tilbake i tid da Statoil trakk tilbake den lokale bensinstasjonen i bygda. Innbyggerne møtte da en vanskeligere periode, hvor alt knyttet opp til drivstoff måtte planlegges godt og nøye. Ifølge Agnar Klungland var det flere som hadde med seg ekstra kanner i bilen, men som kunne vippe over og etterlate seg søl og lukt.

Så innbyggerne sendte rundt et skriv hvor man ble tilbudt å investere i aksjer, slik at befolkningen selv kunne etablere en drivstofftank. Og det gjorde mange; kjøpte seg aksjer i ulike pengestørrelser, til man kunne sette opp en egen tank. Og der står den i dag, - døgnåpen.