Yasmin har funnet roen i Danmark

KLARUP, DANMARK: Yasmin Kristensen (39) smiler. Etter flere års kamp mot norske myndigheter kan hun gjøre nettopp det, smile.

Sammen med resten av familien har hun nå funnet roen i det stille tettstedet Klarup, et kvarters kjøretur utenfor Ålborg i Danmark. Men aller helst ville hun fortsatt ha bodd i Lyngdal.

– Jeg har en trygghet nå som jeg ikke har hatt på mange år. Folk jeg kjenner i Lyngdal kan på bilder av meg se på meg at jeg er mer lykkelig enn på lenge, sier hun.

I sommer ble det endelig avklart at 39-åringen skulle utvises fra Norge i to år, fordi hun løy om hvilket land hun kom fra da hun kom til Norge så langt tilbake som i 2001.

Det var slutten på en åtte år lang kamp for å få lov til å fortsette å bo i Norge.

Yasmin tapte kampen.

Mer om det senere.

EN ÅPNING i EØS-regelverket gjorde det imidlertid mulig for familien Kristensen å flytte til Danmark i ektemannen Rolf Eriks navn i utvisningsperioden, selv om Yasmin hadde et utvisningsvedtak på seg i Norge.

– Vi kjente til den muligheten fra før, og gikk i gang med prosessen allerede i juni, da utvisningsvedtaket var endelig. EØS-reglene gjør det nemlig mulig for meg å bosette meg i et EU- eller EØS-land, og ta med meg barn og ektefelle. Det var ikke mange minuttene det tok fra vi leverte inn søknaden på borgerservicekontoret i Ålborg til vi hadde fått danske personnumre. For Yasmin sin del så mangler det noen formaliteter, så lenge hun verken har norsk pass eller har noen papirer i Djibouti. Men akkurat det vil neppe by på noen problemer, sier Rolf Erik Kristensen (55).

– Når det er på plass ønsker jeg å studere helsefag og jobbe, forteller Yasmin.

Ekteparets tre yngste barn, Noreen (9) og tvillingene Adam (13) og Aron (13) ble også med på flyttelasset. Det var aldri aktuelt å forlate dem i Norge i den perioden som moren er utvist.

– Så lenge mine barn trives, så trives også jeg. De har tatt overgangen veldig bra.

– Vi er utrolig stolt av dem, sier Yasmin Kristensen, og passer på at mannen Rolf Erik får i seg et kakestykke.

Eldstesønnen Rayan Erik (17) bor hjemme i Lyngdal hos Rolf Eriks søster mens han fullfører videregående skole.

– Han har vært på besøk flere ganger. Det setter vi stor pris på, forteller Yasmin.

Rolf Erik og barna har også vært i Lyngdal på besøk etter at familien flyttet til Danmark i august. Yasmin nektes innreise til Norge, til og med når det er snakk om å besøke sin eldste sønn.

HISTORIEN. Kalenderen viser 2001 når den da 18 år gamle Neima Aden Alleleh ankommer Norge etter å ha flyktet fra tvangsekteskap i Djibouti.

Året senere, i forbindelse med søknadsprosessen for norsk statsborgerskap, forteller hun norske myndigheter at hun er fra Somalia. Andre flyktninger hadde rådet henne til å oppgi Somalia, Djiboutis naboland, som hjemland. Norge gir nemlig ikke oppholdstillatelse til flyktninger fra Djibouti på denne tiden. Under prosessen endrer hun også navnet sitt til Yasmin.

I 2004 gifter hun seg med lyngdølen Rolf Erik Kristensen. De bosetter seg på Årnes i Lyngdal.

Tre år senere, i 2007 blir hun innvilget norsk statsborgerskap.

Men i 2014 starter problemene. Utlendingsnemnda (UNE) foretar en bakgrunnssjekk. Yasmin innrømmer overfor norske myndigheter at hun opprinnelig kom til Norge fra Djibouti.

Når Utlendingsdirektoratet (UDI) får vite at hun ikke kom fra Somalia, som hun først hadde oppgitt, varsler de at de vil tilbakekalle hennes norske statsborgerskap. Dette skjer i november 2014, for nøyaktig åtte år siden.

Noen måneder senere, i juni 2015, blir det besluttet at statsborgerskapet til Yasmin Kristensen blir inndratt. I november 2015 beslutter UDI å utvise henne til Djibouti for to år, til tross for at hun og ektemannen har fire mindreårige barn.

En lang kamp for å unngå utvisning starter. Den neste tiden blir også en følelsesmessig berg- og dalbane.

I 2018 beslutter Oslo tingrett å opprettholde UDIs utvisningsvedtak.

Dommen blir anket til Borgarting lagmannsrett, som gir Yasmin og familien medhold. Lagmannsretten beslutter i april 2019 at hun kan få bli i landet. Det er først og fremst hensynet til barna som trekkes fram i dommen, retten mener det vil være best for dem å ha moren rundt seg. Familien står lykkelig fram i mediene med historien.

Gleden blir imidlertid kortvarig.

Staten anker lagmannsrettens dom, og det blir ny behandling i Høyesterett. Rett før jul i 2019 faller dommen: Yasmin skal utvises fra Norge i to år. Høyesterettsdommerne mener Yasmin Kristensen har begått et grovt brudd på lovverket.

Yasmin, ektemannen Rolf Erik og deres støttespillere gir ikke opp, og fortsetter kampen. I januar 2020, bare noen uker etter at Høyesterett har avsagt sin dom, sender de saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Deres advokat mener at hensynet til de fire barnas beste ikke er særskilt vurdert, og at dommen fra Høyesterett bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

I mars 2020 blir det kjent at saken til Yasmin Kristensen har sluppet gjennom nåløyet hos EMD, og at de vil behandle saken.

Det at EMD vil se på saken gjør at familien får et nytt håp om at utvisningsvedtaket blir omgjort. Når EMD tar opp en sak, er det ikke uten grunn.

Men i juni i år kommer nedturen, når EMD konkluderer med at Høyesterettsbeslutning om å utvise Yasmin Kristensen fra Norge ikke krenker den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Beslutningen er endelig.

– DE FLESTE SOM ber EMD om å ta opp saker, får dem avvist før de blir behandlet. Da vi slapp gjennom nåløyet, og fikk vår sak opp til behandling hadde vi stor tro på at vi ville vinne fram. Slik gikk det ikke, sier Yasmin og Rolf Erik Kristensen.

Fra stuen hjemme i Klarup ser de ut over et åpent og landlig område. Huset deres ligger i et boligfelt som er under opparbeidelse.

– Jeg tror det skal bli en slags park eller et rekreasjonsområde utenfor her, sier Rolf Erik og peker.

Straks EMD kom med sin beslutning i slutten av juni, gikk familien i gang med å lete etter alternativer. Det var aldri aktuelt for Yasmin å dra tilbake til Djibouti og «sone» utvisningen der.

– Vi tenkte Danmark eller Sverige, et sted hvor man enkelt kunne gjøre seg forstått. Valget falt nokså enkelt på Danmark. Vi har alltid vært glade i Danmark. Jeg begynte å lete på nett etter steder å bo. Vi hadde lyst til å finne et sted som var mest mulig likt Lyngdal, både med tanke på størrelse og det som hadde med skole, jobb og fritidsaktiviteter å gjøre. Da fant vi dette stedet, forteller Rolf Erik.

Allerede i juli var han og eldstesønnen på visning i den da uferdige boligen. De slo raskt til.

– Vi leier. Samtidig har vi beholdt huset vårt på Årnes i Lyngdal. Vi vil jo tilbake, og holder på det så lenge økonomien tillater det, sier han.

Samtidig som han var på visning var han faktisk også på jobbintervju i Ålborg, like ved Bilka - som de fleste nordmenn kjenner så godt.

– Elkjøp-sjefen i Lyngdal, som jeg kjente fra før, sendte en forespørsel til varehussjefen til Elgiganten, søsterkjeden til Elkjøp i Danmark, om de var villig til å ta inn en kar på jobbintervju. Det gikk i boks, og selv om de egentlig ikke hadde plass, så opprettet de en stilling til meg, i hvitevareavdelingen. Det var en utrolig stor lettelse. Det er ikke så lett å få jobb, når man som 55-åring flytter til utlandet, forteller Rolf Erik.

– Jeg begynte i jobben 1. september, og stortrives. Jeg er blitt veldig godt tatt imot, forteller Rolf Erik.

FAMILIEN FLYTTET fra Lyngdal og inn i det nye huset i Klarup 15. august.

– Det var en veldig snål og uvirkelig opplevelse, det å forlate Lyngdal. Det tok en stund før det gikk opp for oss hva som var i ferd med å skje, legger han til.

– Vi er blitt godt tatt imot her. Danskene er veldig koselige og positive mennesker. De jeg har pratet med om saken min, er overrasket over at Norge valgte å kaste meg ut av landet etter 22 år, sier Yasmin.

Familien har slått seg til ro med at situasjonen er som den er. Utvisningen fra Norge gjelder i nøyaktig to år fra den datoen de flyttet fra Lyngdal, altså 15. august.

– Nå ser vi fremover. Før kunne jeg tenke på denne saken hver eneste dag, og den var som en tung bør på mine skuldre. Nå er alt så mye lettere, forteller Yasmin.

– Det merker jeg helt klart også på henne, at hun har fått en helt annen ro. Før så visste vi aldri hva som kom rundt neste sving, legger ektemannen til.

Barna var naturlig nok en smule skeptiske i starten til å rive seg løs fra tilværelsen hjemme i Lyngdal, og flytte til et annet land der de ikke kjente noen.

– Men det har gått seg til. Jeg er utrolig stolt over at de har tatt dette så fint. De trives, og det er selvsagt alfa og omega. De har fått seg venner og omgangskrets. Vi var tidlige med å få dem med i idretten i lokalmiljøet, slik at de fikk seg et nettverk som de kunne dra med seg inn i skolehverdagen, sier Rolf Erik.

Mens Noreen er med på turn, spiller tvillingene fotball.

– Alle de tre gikk en periode på en såkalt kompetanseskole. Den må alle nyankomne til Danmark gjennom. Kompetanseskolen skal kartlegge barnas ferdigheter og språk og gi svar på om de er klar for å gå inn i det danske skoleverket. Vi ble forespeilet at det ville ta mellom tre og seks måneder. Noreen, Adam og Aron klarte seg med én måned, forteller han.

– VI STARTER hver dag på skolen med morgensang, kommer det fra Noreen (9) i sofaen.

Hun har funnet seg godt til rette i 3. klasse på Klarup skole, som huser 900 elever fra 0. klasse til 9. klasse.

– I Danmark så begynner de på skolen i 0. klasse. Derfor er 3. klasse i Danmark det samme som 4. klasse i Norge. Og så har vi ikke lekser. Når vi kommer hjem fra skolen, så er vi ferdige med skolearbeidet for dagen. Det er fint, sier Noreen.

Og så snakker hun litt dansk til ære for journalisten, som om hun aldri har gjort annet. Talluttrykkene halv tress, firs og fems, som kan stresse enhver nordmann på handletur i Danmark, har hun stålkontroll på.

– Det er dejligt å være norsk i Danmark, smiler Yasmin, og gir datteren en god klem.

Tvillingene Aron og Adam, som dagen i forveien fylte 13 år og ble tenåringer, har også funnet seg til rette i Danmark. De går i 7. klasse, det som i Norge er første klasse på ungdomsskolen.

– Skolen er leksefri, og vi kan gå på butikken i skoletiden. I tillegg har vi mer undervisning ute, ved at vi kan gjøre skolearbeid utenfor klasserommet, forteller Adam.

Han og Aron trener fotball to ganger i uken, i tillegg til at det jevnlig er turneringer. Denne helgen er det cup i Hjørring.

– Det at barna er med på fritidsaktiviteter, gjør jo at vi voksne også kommer i kontakt med andre foreldre og voksne i lokalmiljøet, sier Yasmin og Rolf Erik.

NÅR YASMIN FÅR sine danske papirer i orden, noe de regner med er en formalitet, kan prosessen med å søke seg tilbake til Norge starte. Det er nemlig ingen automatikk i at hun får oppholdstillatelse i Norge etter utvisningsperioden på to år.

Først skal det søkes om å få innreisetillatelse til Norge, slik at hun kan besøke eldstesønnen Rayan Erik. For det kan hun ikke slik situasjonen er nå.

– Vi hadde aldri trodd at det kunne være slik i Norge som vi har opplevd. I vår sak har det liksom aldri vært rom for å vise skjønn. De har statuert et eksempel overfor oss, og når sant skal sies er vi bitre over den behandlingen vi har fått. Det må jeg innrømme, sier Rolf Erik.

Yasmin nikker.

– Jeg er norsk og mitt hjerte er i Norge og i Lyngdal. Gjennom disse årene har jeg vært så sint og deppet. Myndighetene i Norge har ikke vist hjerterom og utsatt oss for umenneskelig behandling, mener hun.

Ekteparet krysser fingrene for at søknadsprosessen for å få oppholdstillatelse i Norge går i orden. Men tilliten til det norske systemet er langt fra på topp.

– Jeg frykter jo at det kan bli trenert. Men skulle vi få problemer med å få søknaden gjennom i Norge, vil vi automatisk bli danske statsborgere om vi oppholder oss fem år her, forteller Yasmin.

– Men drømmen er helt klart å starte et nytt kapittel i Norge. Så får vi krysse fingrene for at alt går riktig vei for oss, sier Rolf Erik.

Den vanskelige ventetiden

Starter innsamlingsaksjon for Yasmin

2.440 har skrevet under

Hjerteløst og meningsløst