– Jeg hadde ikke i min villeste fantasi kunne forestilt meg at det siste året skulle bli som det ble. Det deler jeg nok med de fleste, smiler Ann-Margret Haaland, kommuneoverlege for Farsund, Åseral og Hægebostad, samt konstituert kommuneoverlege i Kvinesdal. Og bonde.

– Når vi hadde hatt svineinfluensaen i 2009 tenkte jeg at jeg hadde fått min dose, men det holdt jo ikke stikk. Det er spesielt å få to pandemier i fanget i karrieren så langt. Det er i overkant av det jeg hadde gamblet på.

Ved kjøkkenbordet på kjøkkenet har kommuneoverlegen tilbragt mange timer på hjemmekontor. Foto: Cecilie Nilsen

HUN SITTER VED kjøkkenbordet hjemme på gården Staivodden i garden Håland i Grindheim. Her har kommuneoverlegen tilbragt mange timer på hjemmekontor i året som har gått. Fra arbeidsplassen har hun utsikt mot fjøset - og macen ligger på bordet.

Haaland tenker tilbake på året som har vært, og synes det er vanskelig å oppsummere det i få ord.

I tillegg til å være kommuneoverlege, driver Ann-Margret og mannen gård. – Det har klart vært en stor utfordring å få kabalen til å gå opp, slår hun fast. Foto: Cecilie Nilsen

– Det siste året har vi lært mye nytt om hvordan pandemi-håndtering skal gjøres. Og vi har lært at koronaviruset oppfører seg veldig annerledes enn influensaviruset. Influensa er godt kjent for oss, men korona var man grønne på - på verdensbasis. Vi har derfor måtte vedta tiltak både nasjonalt og lokalt på forholdsvis tynt grunnlag. Mulighetene for å gjøre feil var derfor veldig store. Det har vært en tilleggsbelastning på sentrale helsemyndigheter, men også lokale, forteller Haaland.

Kommuneoverlegen er en travel dame - året rundt. Det blir mange telefoner i løpet av en dag. Foto: Cecilie Nilsen

Hun forteller om et særlig arbeidspress i tiden rundt nedstenging og etablering av luftveislegevakten i mars.

– Da tok vi veldig mange avgjørelser i rask rekkefølge. Å etablere luftveislegevakten var en utrolig arbeidsintensiv periode for hele Farsunds kriseledelse. Jeg er dypt imponert over det kriseledelsen i Farsund klarte å stable på beina, bare sånn, sier hun og knipser med fingrene i lufta.

Jeg er dypt imponert over det kriseledelsen i Farsund klarte å stable på beina, bare sånn.

Luftveislegevakten var operativ i Alcoahallen frem til juni. Da fant kommunen andre løsninger.

– UTBRUDDET I NOVEMBER bød også på intensivt arbeid, men da hadde vi tross alt mer kunnskap om viruset. Da hadde vi en idè om hvordan innsatsen måtte foregå og hadde ikke det samme usikkerhetsspøkelset over oss.

Hun forteller at den største bekymringen har vært å ikke ha tatt smitten alvorlig tidlig nok.

– Man er også kritisk avhengig av at de rådene som blir gitt, blir fulgt. De første dagene før vi fikk oversikten etter korsmitten, var vi bekymret. I starten har man gjerne følelsen av at man ikke har kontroll - når man ikke aner noe om omfanget. Men vi greide å få oversikten såpass tidlig, noe som gjorde at vi kunne senke skuldrene litt. Arbeidet var målrettet og vi jobbet på, sier hun.

Smitteutbruddet i Farsund stoppet på 107 personer.

Haaland pynter først til advent, med lilla, julestjerne og adventstake. Først på lille julaften kommer juletre fra egen skog og julepynt inn i hus. Foto: Cecilie Nilsen

– Den store frykten var hvis det skulle komme utbredt smitte som man ikke ante hvordan spredte seg. Det skjedde ikke. Selv om vi ikke kan si hvordan smitten kom til Farsund, fikk vi raskt kontroll på smitteutbredelsen lokalt.

Angående smitteutbruddet fra koret forteller kommuneoverlegen om at de smittede bidro maksimalt slik at det ble en god smitteoppsporing, noe hun mener var avgjørende for at man fikk bukt med smitten.

– DET SOM HAR imponert meg mest under utbruddet vi hadde har vært den gjengen som drev med smitteoppsporing, registrering og testing. Det de greide å utrette på så kort tid, er bare helt eksepsjonelt. De var ridderne; våre bright shining knights; de traff publikum, tok mange hundre telefoner, testerne tok en personlig risiko og alle hadde lange arbeidsdager.

Kommuneoverlegen har erfart at det er viktig å kaste seg rundt ved nyoppdaget smitte for å teste mange tidlig og få raskere oversikt.

Gjennom koronaåret har kommuneoverlegen og Øystein Mikalsen bragt informasjon til publikum med videoer i Doktorpraten; med glimt i øyet og en alvorlig undertone. Foto: Cecilie Nilsen

– Vi har også lært at det er avgjørende å komme ut med informasjon til folk. Der har vi trengt litt øvelse og erfaring. Det har ikke manglet på vilje til informasjon, man må bare få teken på det, smiler kommuneoverlegen, og forteller at Sigurd W. Løvhaug tidlig i koronaåret kom på ideen om å engasjere Øystein Mikalsen som kommunikasjonsansvarlig.

Haaland og Øystein Mikalsen har også laget meteren i marsipan. Foto: Cecilie Nilsen

SAMMEN HAR HAALAND og Mikalsen informert på kommunens hjemmeside, blant annet ved å lage Doktorpraten, hvor de lager video med nyttig informasjon. Haaland har på nytt hatt besøk av Mikalsen, og på bordet i stua ligger meteren laget i marsipan. Et koronavirus har ikke passet seg, og gått i fella. Og et pent julebånd på nettopp meteren er laget for å passe på avstanden i juletregangen.

Dette en meter lange pyntebåndet er laget med tanke på å holde meteren i juletregangen. Foto: Cecilie Nilsen
Og en litt mindre staselig meter for å holde avstand på tur. Foto: Cecilie Nilsen

– Vi har prøvd å komme ut med informasjon for å trygge folk på det folk flest lurer på. Tidlig i pandemien fikk vi merke et høyt trykk fra folk som lurte på ting. Video ble i så måte et potent medium. Så langt jeg kan vurdere har dette vært vellykket. Vi har brukt litt humor for å ta brodden av situasjonen, men det vi forteller har en alvorlig undertone. Jeg tror man kommer mye lenger med oppfordringer og glimt i øyet enn en pekefinger. Man kan ikke tvinge folk til å følge reglene, de må komme på at de skal gjøre det selv, sier hun.

Vi har brukt litt humor for å ta brodden av situasjonen, men det vi forteller har en alvorlig undertone.

– Informasjon som skal ut må også være koordinert. Alle må vite hva som blir sagt og man må trekke i samme retning.

Haaland på som en suksessfaktor å spille på lag.

– På tvers av bransjer og innad i både helse- og kommunalledelse har vi dratt lasset sammen. Vi hadde heller ikke kommet dit vi er i dag hvis ikke vi hadde hatt en presse som det går an å samarbeide med. Pressen har et oppdrag i å være samfunnskritiske, men under pandemien har de også vært en viktig kanal for å nå ut med livsviktig informasjon, i tillegg til vår egen hjemmeside, sier hun.

Fra hjemmekontoret har Haaland også fri sikt ned til fjøset. Foto: Cecilie Nilsen

– Jeg har også opplevd kolleger på en annerledes måte. Vi har alle vært under stress. Det har gitt meg enda større respekt for kolleger og vært imponert over hva en del av kollegaene mine har fått til og har vært villig til å gjøre.

Men hun har vært mindre imponert - og av og til revet seg i håret - over skjødesløshet hos voksne mennesker som ikke følger reglene og saboterer åpenlyst.

– For unge er det veldig ofte ubetenksomhet og et jeg-holder-ikke-ut-opplegg. Men noen voksne gir bevisst beng. Det er noe av det jeg irriterer meg mest over, slår kommuneoverlegen fast.

Men noen voksne gir bevisst beng. Det er noe av det jeg irriterer meg mest over.

KOMMUNEOVERLEGEN SYNES AT næringslivet har tatt veldig mye ansvar.

– De har lidd veldig mye på grunn av koronapandemien, både økonomisk og personalmessig. Jeg føler jo litt på at de tiltakene vi har satt i verk, men som jeg fortsatt mener er nødvendige, har gitt veldig kraftige, negative virkninger for deler av samfunnet. Vi må ikke glemme dem når vi gjør opp regnskap for dette. Enkeltskjebner har helt klart fått dårligere livskvalitet på grunn av tiltakene, sier Haaland, men mener også at det finnes solskinnshistorier innimellom.

Ved kjøkkenbordet på kjøkkenet har kommuneoverlegen tilbragt mange timer på hjemmekontor. Foto: Cecilie Nilsen

Men hun synes det er hjerteskjærende å lese overskrifter om at en eldre kvinne heller ville ha dødd av korona, enn å sitte i ensomhet. Og mener det, i et nøtteskall, sier noe om hvor ille det kan være å bli isolert.

Kommuneoverlegen trekker også frem skoler og barnehager for den formidable innsatsen de har lagt ned for å få hjulene til å gå rundt, til tross for alle restriksjoner. Også renholderne blir fremhevet av Haaland for å ha utført mye merarbeid for å gjøre hverdagen trygg for alle andre.

– Mange har beskrevet deg som faglig dyktig, men også som jordnær og rolig. Hva tenker du om det?

– Jeg tror at ting ikke blir noe bedre om en hisser seg opp. Det handler også om «appearance»; hvis man skal drive med beredskapsarbeid og ha kommando, må man fremstå som tillitsvekkende og trygg, svarer kommuneoverlegen.

Hun mener det har noe med hvordan man er skrudd sammen som person, men at det også er noe man kan lære seg.

En juletre-brosje på Felleskjøpet-tskjorten markerer at det nærmer seg jul. Foto: Cecilie Nilsen

– For meg har det vært viktig å lære teknikker for å fremstå som rolig. Jeg opplever at man kommer så mye lenger med arbeidet man skal gjøre når man klarer å skape ro i situasjonen. Jeg kan ha en stor indre turbulens, særlig i situasjoner jeg opplever som veldig belastende. Men det har ingen hensikt å la det skygge for arbeidet, sier Haaland og finner frem penn og papir.

Hun tegner en illustrasjon som hang på døra til lesesalen på preklinisk institutt: En and over og under vannoverflaten med teksten «Above the surface calm as a well, beneath the surface paddle like hell».

At jeg er rolig er litt spill for galleriet. Det er noe jeg har brukt helt bevisst som et verktøy.

«Above the surface calm as a well, beneath the surface paddle like hell». Det har vært et livsmotto, sier den rolige og jordnære kommuneoverlegen med glimt i øyet. Foto: Cecilie Nilsen

– Det har vært litt av livsmottoet mitt. At jeg er rolig er litt spill for galleriet. Det er noe jeg har brukt helt bevisst som et verktøy. Erfaring gjør også at jeg ikke blir så lett vippet av pinnen. Enkelt har litt sleivete kalt meg en «kald fisk». Men som sagt, roen er en bevisst tilnærming til å være trygg og saklig for å spille samarbeidspartnerne gode, sier hun, men innrømmer:

– Men jeg har også behov for å ventilere litt. Både gode kolleger, enkelte familiemedlemmer og mannen har fått høre noen utblåsninger.

BÅDE DA SMITTEN KOM til distriktet og landet stengte ned og i smitteutbruddet i Farsund i november opplevde kommuneoverlegen at mange hadde sterke meninger.

– Det skal også håndteres på en profesjonell måte og det er krevende.

Særlig reagerer hun på den lave terskelen noen har til å ytre seg på sosiale medier.

– Som profesjonell og som lege er jeg vant til at det blåser på toppene. Jeg tåler en god del før det blir vanskelig. Formell kritikk fra en adressat som er kjent, også i pressen, er helt greit og redelig. Men når det begynner å stikke under beltestedet i kommentarfelt uten at det er åpenbart hvem kritikken kommer fra, da blir det for dumt. Jeg forventer ikke at alle er enige med meg, men man skal vise respekt. Og har man motforestillinger og konstruktive forslag kan man ytre det på en ordentlig og adressert måte, mener hun.

– Hvis jeg skulle kommet med et ønske for det neste året, hadde det vært nettopp det at noen må oppføre seg mer redelig og greit på sosiale medier, sier Haaland. Foto: Cecilie Nilsen

– Hvis jeg skulle kommet med et ønske for det neste året, hadde det vært nettopp det at noen må oppføre seg mer redelig og greit på sosiale medier.

Hun minner også om at hun som samfunnsmedisiner og kommuneoverlege må ta upopulære avgjørelser - og stå for dem.

– Men den gangen du tar feil, må man også kunne innrømme det. Den muligheten er absolutt til stede. I den sammenheng må man være snille med hverandre. Det har ingen hensikt å la hodene rulle. Man må kunne ha en tabbekvote, selv om leger har en mindre tabbekvote når man opererer med liv og død. Men alt for mange kolleger har blitt utsatt for så flengende kritikk at de velger seg bort fra legeyrket, minner hun om.

– Enkeltpersoner og grupper som blir rammet av korona fortjener heller ikke hets i kommentarfeltene. Det er viktig for meg at ikke enkeltskjebner blir devaluert.

Det er viktig for meg at ikke enkeltskjebner blir devaluert.

– Det er klart at det er sjelebot i en lodden skapning som vil ha litt kos. Dyrene viser takknemlighet. I fjøset får jeg mer enn jeg gir, sier Haaland. Foto: Cecilie Nilsen

ANN-MARGRET HAALAND har hatt et engasjement som fastlege i Åseral fra 1993 til 2015. Da gikk hun over i en ren samfunnsmedisinsk stilling på 80 prosent. Hun er kommuneoverlege for Farsund, Åseral og Hægebostad, samt konstituert kommuneoverlege i Kvinesdal. Men det er ikke alt. Hjemme på gården jobbet mannen heltid på gården, men driften er basert på at hun skal bruke 20 prosent av tiden sin på gården.

Ekteparet Ann-Margret og Ola Reidar Haaland bor i et hus med mye historie, bygget i 1888. Foto: Cecilie Nilsen

– Slik har det ikke blitt i år. Det har blitt mange lange arbeidsdager. Det har vært tilløp til at stakkars Ola Reidar har måtte søke audiens på hjemmekontoret mitt. Og jeg har svart ham utallige ganger at jeg ikke kan snakke på grunn av et Teams-møte. Det har klart vært en stor utfordring å få kabalen til å gå opp, slår hun fast.

Det blir mange telefonsamtaler i løpet av en dag - også i fjøset. Foto: Cecilie Nilsen
– Jeg får masse telefoner mens jeg er i fjøset. Men jeg er blitt svært god på multitasking, sier Haaland. Foto: Cecilie Nilsen

– Det har også vært tilløp til en del rauting på de digitale møtene, noe det har blitt litt latter av. Jeg får masse telefoner mens jeg er i fjøset. Men jeg er blitt svært god på multitasking.

Men jeg er blitt svært god på multitasking.

Det blir mange telefonsamtaler i løpet av en dag - også i fjøset. Foto: Cecilie Nilsen

Mange av arbeidsdagene har blitt opp mot 12–13 timer lange. En periode overnattet Haaland i Farsund. En kjøretid på en god time til Farsund har også vært en utfordring.

– I de mest intense periodene jobbet jeg så mye, og sov så lite, at jeg måtte ha sjåfør frem og tilbake til Farsund. Ikke bare fordi jeg ikke kunne kjøre fordi jeg var trøtt, men også fordi det er risikosport å ha Teams-møte og kjøre bil samtidig, sier hun og trekker på smilebåndet.

I de mest intense periodene jobbet jeg så mye, og sov så lite, at jeg måtte ha sjåfør frem og tilbake til Farsund.

– Her er koronahagen min, humrer Haaland. Foto: Cecilie Nilsen
Mellom arbeidsøktene som kommuneoverlege spaserer Haaland ned til fjøset for en fjøsrunde. Foto: Cecilie Nilsen

HAALAND LEGGER IKKE skjul på at kontakten og arbeidet med dyrene i fjøset er en fin form for mentalhygiene.

– Det er klart at det er sjelebot i en lodden skapning som vil ha litt kos. Dyrene viser takknemlighet. I fjøset får jeg mer enn jeg gir, sier hun, og fortsetter:

– Dette er min oase og avkobling. Og her slipper jeg å holde meteren, smiler bonden, før hun setter seg på Martin og gir ham en klem. Foto: Cecilie Nilsen
– Dette er min oase og avkobling. Og her slipper jeg å holde meteren, smiler bonden, før hun setter seg på Martin og gir ham en klem. Foto: Cecilie Nilsen
Det vanker både klemmer og tungekyss i fjøset. Foto: Cecilie Nilsen

– Jeg begynner å få litt øvelse i å sjonglere de ulike hattene. Og det er utrolig hvor godt det går hvis man planlegger godt - og legger inn noen minutter for uforutsette hendelser. Vanligvis jobber jeg med dyrene når det er lyst og på hjemmekontoret på kvelden.

Det er klart at det er sjelebot i en lodden skapning som vil ha litt kos. Dyrene viser takknemlighet. I fjøset får jeg mer enn jeg gir.

Dyrene i Haalands fjøs er trygge og harmoniske - og elsker kos. Foto: Cecilie Nilsen
Haaland gir et kyss til kalven Anja Pettersen. Foto: Cecilie Nilsen

Da smitteutbruddet i Farsund kom i november, hadde ikke Haaland fått alle dyrene inn fra beite. Først da smitten roet seg litt, jobbet ekteparet dag og natt for å få inn dyrene i fjøset og klippet alle sammen.

Haaland har en følelse av at folk har forstått at hun sjonglerer mellom de to arbeidene. Med mange baller i lufta, er hun noen ganger redd for at noe skal glippe. Haaland har også vært nødt til å delegere bort oppgaver som andre kan gjøre like godt som henne. Hun nevner blant annet Sigurd W. Løvhaug som en god støttespiller og berømmer fastlegene for en god dialog og for at de har sett sitt ansvar, og tatt det.

Haaland forteller at hun møter mye godhet, som gode venner som kommer innom med litt julebakst på døren.

- Jeg føler folk bryr seg om hvordan det går med meg. Det ligger det mye omsorg i, sier hun.

Jeg føler folk bryr seg om hvordan det går med meg. Det ligger det mye omsorg i.

Gårdens stolthet og maskott, Martin, er en okse på 1200 kilo og 180 centimeter i mankehøyde. Men snill som et lam. Foto: Cecilie Nilsen

NÅR HAALAND SKAL koble av har hun, foruten å stelle dyrene, flere måter å få tankene over på noe annet. Hun liker klassisk musikk, og hører helst på NRK Klassisk i bilen til og fra jobb. På hjemmebane velger hun og mannen gjerne å kjøpe store lego-byggesett som de bygger sammen. I stuen finner man både en sportsbil, en Volkswagen-boble og en stor vindmølle av lego.

Ann-Margret Haaland og mannen Ola Reidar bygger gjerne store lego-byggesett sammen. Foto: Cecilie Nilsen
Denne vindmøllen er et av lego-prosjektene hun og mannen har bygd sammen. Foto: Cecilie Nilsen

Når julen nå står for døren, med et lavt smittetrykk i regionen, mener Haaland at det handler om publikums gode bidrag til å følge reglene.

– Situasjonen i kommunene bekymrer oss ikke. Det er et veldig godt utgangspunkt for å starte juletiden.

Kommuneoverlegen oppfordrer studenter som kommer hjem til å være forsiktige. Hun anmoder alle som kjenner symptomer om å teste seg, selv om det kan gå ut over julefeiringen. Og hun forteller at det planlegges for fullt hvordan vaksinen mot covid-19 skal rulles ut.

– Det er klart at det er sjelebot i en lodden skapning som vil ha litt kos. Dyrene viser takknemlighet. I fjøset får jeg mer enn jeg gir, sier Haaland. Foto: Cecilie Nilsen

– Hva er ditt håp for 2021?

– Mitt håp er at vi skal greie å fortsette og holde smittevernreglene. Og jeg håper at vi slipper smittesporing og vaksinering samtidig, nikker hun bestemt.

– Jeg håper også at vi får en mer normal hverdag når vi har vaksinert en stor del av befolkningen og samfunnet kan åpnes opp igjen.

HAALAND SER OGSÅ frem til å kunne fokusere på annet enn korona, med tanke på andre viktige arbeidsoppgaver.

– Og så håper jeg å få tatt ut litt ferie. Av årets ferie har jeg avviklet fire dager. I jula håper jeg å kunne ta helt fri i tre-fire dager, hvis det ikke skjer noe dramatisk, smiler hun.

Av årets ferie har jeg avviklet fire dager. I jula håper jeg å kunne ta helt fri i tre-fire dager.

– Men det er en illusjon å tro at jeg skal kunne ta ut all ferien i år. Det kommer alltid noen telefoner, og plutselig har jeg brukt noen timer likevel. Jeg vet jo at koronapandemien får en ende. Jeg skal være sporty å stille opp, men jeg blir jo sliten.

Oksen Martin er 180 centimeter høy. Han ruver i fjøset. Foto: Cecilie Nilsen

Ikke minst håper Haaland å beholde helsa selv og at hun selv ikke blir smittet av korona.

– Det er en åpenbar risiko for å bli smittet. Jeg er ute og farter mer enn mange andre. Et stort arbeidstrykk gjør også at man blir mer eksponert når man er sliten, sier hun.

– Konsekvensene kan bli store hvis jeg kommer i karantene eller går ned for telling. Det vil både få praktiske konsekvenser for meg som person, men det er også sårbart når det ikke er så mye samfunnsmedisinsk kompetanse i området. Vi er bare fire kommuneoverleger i Lister. Vi er forberedt på å hjelpe hverandre hvis en blir syk, men vi er sårbare.

Under pandemien har Haaland blitt en svært sentral person i avisens spalter. Det tar hun med fatning.

– Jeg har blitt litt profilert etter hvert. Det medfører nesten litt kjendisstatus. Jeg har funnet ut at jeg ikke kan ta meg selv for høytidelig. Å bli eksponert er prisen å betale for å ha en god dialog med pressen. Å være i pressens søkelys har vært mer positivt enn negativt. Men der man kjenner at kjendisstatusen kan bli en belastning er når kritikk i pressen blir veldig uttalt. Men det tenker jeg er en del av gamet og jeg må ha profesjonalitet til å tåle det også - i alle fall innenfor rimelighetens grenser, sier hun, og slår fast:

– Jeg kan godt være et ansikt som samfunnet kan forholde seg til. Det har vært viktig å få ut informasjon om smittevern og andre ting.

Martin elsker å bli klødd med skrapa. Foto: Cecilie Nilsen
Oksen Martin elsker å bli klødd på bakparten. Foto: Cecilie Nilsen
I tillegg til å være kommuneoverlege, driver Ann-Margret og mannen gård. – Det har klart vært en stor utfordring å få kabalen til å gå opp, slår hun fast. Foto: Cecilie Nilsen

HAALAND LUKKER NED Macen på hjemmekontoret og spaserer ned til den flotte driftsbygningen i tre. Hun trår inn i fjøsdressen.

Det er en rolig og harmonisk stemning i fjøset. Dyrene er trygge og kosete, etter mye godt stell og oppmerksomhet. Haaland øser ut godord, klapp og klemmer. Ikke minst gir hun skikkelig massasje til Martin, den store oksen på 1200 kilo - 180 centimeter høy - og snill som et lam.

– Dette er min oase og avkobling. Og her slipper jeg å holde meteren, smiler bonden, før hun setter seg på Martin og gir ham en klem.

Dette er min oase og avkobling. Og her slipper jeg å holde meteren

«Above the surface calm as a well, beneath the surface paddle like hell». Det har vært et livsmotto, sier den rolige og jordnære kommuneoverlegen med glimt i øyet. Foto: Cecilie Nilsen