Tor Arve Barøy minnes historier som ble fortalt til ham som barn. Noe gikk ut, mens noe ble værende. De siste halvannet året har han jobbet med å kartlegge slektens historie - primært gjennom bilder.
Han har avgrenset søket til oldeforeldrene, men det mest spennende er sporene han finner fra farens tid.
– Det er litt som å bli kjent med pappa på nytt. Jeg har jo hørt noe av dette, men pappa døde for elleve år siden, så det irriterer meg litt at jeg ikke spurte mer. Og nå er faktisk hele det leddet med søsknene til pappa borte. Mye av det jeg har greid å finne ut av er noe som de kunne svart om på strak arm.
Det ligner på detektivarbeid, sier han, og forklarer at det er mange tråder som fører til ny informasjon underveis.
– Det er veldig tilfredsstillende å få komplettert noe. Og det er tre ting som er mye bedre i dag: at alle bilder kan deles med alle, arkivet i Lister - hvor jeg fant mye. Blant annet leserinnlegg fra familie og informasjon, tidsstempel og slik. Men også ansiktsgjenkjenning som gir flere muligheter, oppramser han.
Slektsforskning i bilder
DET VAR OPPRINNELIG NOEN lysbilder som åpnet døren for slektsforskningen. Derfra gikk det fort fremover.
– Plutselig kom jeg inn i dette. Det var mange folk jeg gjenkjente, deriblant på noen bilder tilbake til 50-tallet. Mye var fra den første tiden da pappa kom til Amerika i 1949. Så det ble som et såkalt «rabbit-hole», hvor jeg fant mer og mer, og begynte å lete etter bilder.
I likhet med mange andre familiehistorier i regionen, er det Amerika-koblinger også i Barøys familietre. Selv er han født og oppvokst i Kvinesdal, er nå bosatt i Farsund, og har amerikansk statsborgerskap.
Fra sofastolen i Spind forteller han engasjert om funnene han har gjort. Verdifull informasjon som lagres digitalt. Flere av bildene illustrerer genuine hverdagsøyeblikk, i motsetning til de klassiske, oppstilte fotografiene.
– Jeg begynte å lete mer hos min mor, og deretter hos andre slektninger. Jeg visste noe fra før, for jeg husket enkelte detaljer som min far hadde fortalt, men når man er så ung fester det seg ikke. Men etter hvert fant jeg ut hvordan ting egentlig hang i hop. Og ved hjelp av bygdebøkene om Austad fikk jeg vite en del fakta som plutselig gav mening.
EN AV HISTORIENE han ble kjent med gjennom bygdebøkene, var «den farløse»:
– I en av bygdebøkene ble det nevnt en «farløs» som vokste opp sammen med min bestemor. Jeg fant ut hvem det var og at han endte opp i USA, og at hans mor giftet seg på nytt. Det medførte jo en ny grein av slektstreet - en slags «ste-grein», med halvsøsken. Det var jo en helt annen tid, så da guttens far døde til sjøs reiste moren til Amerika, og gutten ble igjen på Austad hos besteforeldrene. I dag er det ikke mange mødre som ville gjort det på den måten, men på den tiden handlet det nok om at det var den sjansen de hadde. Da kunne de tjene penger og sende det hjem.
Videre skulle historien vise at den såkalte «farløse» reiste til Amerika rundt 1920. Der jobbet han på en taubåt ved onkelens firma i New York, frem til han endte opp i Massachusetts og giftet seg.
– Jeg har faktisk avtalt å treffe en i den familien, en slektning fra «ste-greinen», forteller Barøy.
Han kan fortelle om mange flere interessante funn, blant annet «tante-bestemor»;
– Min far hadde en tante som het Severine, og hun endte opp med å gifte seg med min fars bestefar, Edvars, på andre siden av treet. Så dermed ble hun tante-bestemor til min far.
Severin ble 90 år gammel og gikk bort i 1965, forteller han. Hun var konservativt kristen, fremstår veldig sosial ut fra mengden selskapsbilder det har vært å finne, men de siste åtte årene ble hun sengeliggende.
EN AV UTFORDRINGENE i søken gjennom materie, er at etternavn tidligere ble hyppigere byttet etter bostedsnavn. Det var heller ikke uvanlig å ta farens navn. Dette gjør at det blir rene dekodingen av hvem som er hvem, forteller han.
I prosessen ble derfor ansiktsgjenkjenning et verdifullt verktøy. Det benyttet han blant annet på bilder fra eldre album han fant, anslagsvis fra slutten av 1800-tallet til og med 1900-tallet.
Han håper at avissaken kanskje kan by på flere svar fra lesere som sitter på informasjon eller bilder relatert til hans slekt.
– Kanskje noen sitter på bilder som jeg ikke har sett, og det er noe av det gøyeste når man får kontakt med noen som har andre opplysninger. For før i tiden når man skulle dele bilder gjorde man det fysisk ved at du tok noen bilder og jeg tok de andre. Men nå i moderne tider kan man scanne alt slik at alle får det. Så det har endret seg mye. Jeg har kommet over mange bilder hvor jeg har hatt et bilde i en serie av flere.
Han forteller om tremenninger i USA som satt på bilder som for Barøy var helt ukjente, men svært kjærkomne. Da den ene tremenningen kom til Norge på ferie, avtalte de å møtes i hovedstaden. Barøy hadde med seg et av de eldste fotoalbumene han sitter på, hvor det blant annet var fotografier av deres felles oldefar, Edvard.
BLANT BILDENE tremenningene satt på, var fra farens tid i USA. Et av bildene bestod av vennegjengen til faren, og Barøy har klart å identifisere flere av dem. På den måten fikk han etablert kontakt med Jan Pedersen, sønnen til en av farens kompiser, som også bor i distriktet vårt. De to sammenlignet bilder fra fedrenes opphold i det store utlandet, og fikk begge utvidet innsynet i opplevelsen av å komme fra lille Farsund til Amerika på 50-tallet.
– Det må ha vært helt vilt, konstaterer Barøy.
På Lista Autoteknikk i Vanse treffer avisen Jan Pedersen på arbeidsplassen. Både han og kollega Frank Salvesen har foreldre som utvandret fra regionen til Amerika rundt 1950-tallet for arbeid. Pedersens far, Harry Pedersen, og Salvesens mor, Oddaug, er begge på bildet av vennegjengen i USA.
De forteller at det var en artig opplevelse da Barøy dukket opp på bedriften med bildet.
Pedersen sier han alltid har interessert seg i slektsforskning selv. Han har funnet informasjon om slekta helt tilbake til 1500-tallet.
– Tidligere var det jo mer tungvint å finne informasjonen, for da var det gjennom Lista-bøkene, sier han og refererer til bygdebøker.
– Etter hvert som det er blitt digitalt har det blitt enklere å finne folk.
Et av verktøyene han har brukt, er MyHeritage. Ved å bruke denne metoden kan man ta en DNA-test som gir svar på gener og man kan lage et digitalt slektstre.
Pedersen er ikke alene om interessen i familien. Både faren og broren har selv engasjert seg for det.
VED Å SAMLE SAMMEN alle funnene, håper Barøy å gjøre veien lettere for fremtidige generasjoner som eventuelt skulle dele hans interesse for slektens fortid.
– Det er ikke så veldig spennende for barna mine i den alderen de er i nå, men plutselig kan det bli det. Da er det gøy om de kan overta informasjon som er påbegynt.