I kantina på KVS Lyngdal er alle stolene satt opp på bordet. Fem jenter i hvite t-skjorter er både høyt og lavt for å gjøre fellesområdet skinnende rent.

– Vi er Vaskpikene UB. Vi driver med rengjøringshjelp på internatet og rundt i nærområdet. Vi tilbyr tjenester innen rengjøring, rydding og tar vaskeoppdrag for offentlig og privat sektor, forteller jentene.

Vi tilbyr tjenester innen rengjøring, rydding og tar vaskeoppdrag for offentlig og privat sektor.

Fra venstre: Anne Horve er markedsansvarlig, Hanna Bulæg er produkt- og salgsansvarlig, Ragnhild Nygård er daglig leder, Lina Bakke Birkeland er personalansvarlig og Kristine Wingaard er økonomiansvarlig. Foto: Thomas Grønvold

I slutten av august startet jentene, som går på studiespesialisering ved KVS Lyngdal, opp sin ungdomsbedrift. Det var mye fram og tilbake på hva slags type tjenester eller varer de skulle levere.

– Vi begynte først å tenke veldig stort. Vi tenkte: «Kan vi lage noe nytt og spennende?» Så kom vi inn på tanken om å gjøre noe som er nyttig for oss som bor her og som vil være positivt. Skal man starte noe så må man dekke et behov. Vi var inne på tanke med å lage såpestykker. Det funket ikke bra. Vi ville veldig gjerne ha en produkt å vise fram. Vi var også innom det å lage mobildeksel. Men vi landet på en tjeneste, forteller jentene.

Ragnhild Nygård og Anne Horve tørker av bordene i kantina. Foto: Thomas Grønvold

TRE MIL VESTOVER lyser et rom kraftig opp av at Andrea Malen Midtbø Versland og Ruben Egeland sveiser. De jobber i ungdomsbedriften Flekkefjord Mekk.

Ungdomsbedriften består av alle elevene ved VG2 Teknologi- og industrifag ved Flekkefjord videregående skole. Bedriften ble startet da de fikk en bestillingen fra INTOTO og Powafa om å lage fester til vannsensorer som skal stå under broer i Kvinesdal, Flekkefjord og Lund.

Ruben Egeland sveiser sammen med Andrea Malen Midtbø Versland i ungdomsbedriften Flekkefjord Mekk. Foto: Thomas Grønvold

– Vi laget en prototype av festene først. Så fikk vi forespørsel om å lage selve produktet. Det takket vi ja til, forteller produktansvarlig i Flekkefjord Mekk, Andrea Malen Midtbø Versland.

– Vi leverer alt mulig av mekanisk vedlikehold og oppdrag. Akkurat nå holder vi på å reparerer en tilhenger fra Montér. Vi lager også en arbeidsbenk for noen som går på byggfag på skolen, forteller daglig leder Kristoffer Bjelland i Flekkefjord Mekk.

Vi leverer alt mulig av mekanisk vedlikehold og oppdrag.

Daglig leder Kristoffer Bjelland i Flekkefjord Mekk ser på en tilhenger som de skal fikse. Foto: Thomas Grønvold
Kristoffer Bjelland, Ruben Egeland og Andrea Malen Midtbø Versland anbefaler elever å starte ungdomsbedrift. Foto: Thomas Grønvold

VI SKAL VIDERE fra arbeidsbenk til kjøkkenbenk.

Ved Flekkefjord Videregående Skole studiested Kvinesdal er seks elever fra VG2 ved Kokk- og servitørfag i full gang med å lage dagens middag og dessert. Arbeidsoppgavene er fordelt.

– Vi er Go & Mett UB. Vi lager mat og leverer take away. Vi drev også restaurant én gang i uke her på videregående, men den ble stengt ned på grunn av korona. Vi selger også brød og pålegg som vi har laget. Vi har blant annet levert mat til julebord, barnehager, dåp og konfirmasjoner, forteller daglig leder Maikhen Ersland og Silje Tjørnhom som er økonomiansvarlig i Go & Mett.

Vi lager mat og leverer take away.

VG2-elevene ved kokk- og servitørfag er i full gang med matlagingen. Foto: Thomas Grønvold
Adam Nordfonn og Soma Jaafar Karimi gjør klar dagens hovedrett. Foto: Thomas Grønvold

– Hva lærer man av å være med i en ungdomsbedrift?

– Vi lærer å være effektive fordi vi må levere til frister, og hva som må til for å starte en bedrift. Markedsføring, økonomi, bestilling av råvarer og hvordan vi skal sette pris, forteller Maikhen Ersland og Silje Tjørnhom.

Vi lærer å være effektive fordi vi må levere til frister, og hva som må til for å starte en bedrift.

6.000 ELEVER OG studenter har i perioden 2017-20 registrert bedriftsarbeid via Ungt Entreprenørskap i Agderskolen – ungdomsskole, videregående og høyere utdanning.

Av disse kommer 700 elever fra videregående skoler i Lister; Eilert Sundt avd. Lista, Eilert Sundt avd. Lyngdal, Byremo, med hovedvekt av elever fra KVS-Lyngdal, Flekkefjord avd. Flekkefjord og Flekkefjord avd. Kvinesdal. Dette skoleåret er det ingen ungdomsbedrifter ved Eilert Sundt vgs.

– Det er utrolig motiverende at stadig flere skoler på Agder benytter seg av bedriftsarbeid som metode i undervisningen. Vår viktigste oppgave er å bistå skolene i dette arbeidet, særlig i oppstart og etableringsfasen hvor forretningsideer og gruppesammensetning er sentrale elementer og forutsetning for vellykket bedriftsarbeid, sier Tharald T. Lundvall, rådgiver i Ungt Entreprenørskap Agder med ansvar for satsning på videregående skole.

Ungdomsbedriften Flekkefjord Mekk leverer blant annet mekanisk vedlikeholdsarbeid. Foto: Thomas Grønvold

– Er det noen form for utvikling i hva slags type ungdomsbedrifter som blir startet opp?

– Ungt Entreprenørskap Agders utgangspunkt er at elevene ikke bare skal «lære gjennom å gjøre», men «lære gjennom å skape verdi for andre». Prosessen med å identifisere og definere problemstillinger i omgivelsene, og jobbe frem forretningsideer med et produkt eller tjeneste som en løsning på disse problemene er noe Lister-elevene alltid har vært gode på – videre skal produktet eller tjenesten tilbys et definert marked eller målgruppe, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap i Agder.

Ungt Entreprenørskap Agders utgangspunkt er at elevene ikke bare skal «lære gjennom å gjøre», men «lære gjennom å skape verdi for andre».

Lien trekker også frem at de siste årene har flere av forretningsideene blitt utviklet med utgangspunkt i ett eller flere av FNs Bærekraftsmål.

NORGE TRENGER FLERE gründere og innovatører for å bygge et sterkt og fremtidsrettet næringsliv, og for å løse samfunnsutfordringer, forteller daglig leder Christiane E. Skage i Lister Nyskapning.

– Ungdomsbedrifter er en viktig bidragsyter til trening i innovasjonstenking. Ungdom vil også i mange tilfeller se behov for andre tjenester og produkter enn det etablerte bedrifter og gründere kanskje gjør, og i det kan det oppstå nye muligheter og løsninger.

– Vi synes det utrolig inspirerende og imponerende hvordan ungdomsbedrifter i Lister utmerker seg. Det lover godt for næringsutviklingen i regionen i fremtiden.

Vi synes det utrolig inspirerende og imponerende hvordan ungdomsbedrifter i Lister utmerker seg.

Hanna Bulæg sørger for at gulv til kantina i KVS Lyngdal blir rent. Foto: Thomas Grønvold

Elevene får en unik forståelse av næringslivet og hvordan en bedrift fungerer. De lærer blant annet hvordan jobbe i team, og hvordan fungere i samarbeid med andre, i tillegg til å se hvordan de ulike elementene i en bedrift henger sammen.

– En ungdomsbedrift vil gi praksis og erfaring som de igjen kan knytte opp til teori, samt at de knytter viktige kontakter for fremtiden, sier Skage til Lister.

Skage forteller at Lister-regionen trenger flere gründere og innovatører, men det finnes også allerede flere skjulte skatter av dyktige gründere og unike bedrifter i Lister-regionen med mye kompetanse og store nettverk.

– Utfordringen har vært å koble på en slik måte at det kan skapes gode synergier mellom dem og legge et fundament for at flere gründere kan lykkes. Dette kan også bidra til at flere tør å satse på gründerdrømmen, sier hun og legger til.

– To etablerte og gode oppstartsmiljøer i regionen som jobber for å få dette til er Coverks i Kvinesdal og Coworks i Farsund, der mange gründere og bedrifter er tilknyttet. Disse miljøene har også bidratt til etablering av nye bedrifter.

Marianne Timenes Norum er lærer ved entreprenørskap og naturfag ved KVS Lyngdal. Hun ble kåret til årets entreprenørskapslærer i Agder 2020. Ellen Netland som er lærer ved Flekkefjord vgs. vant samme pris i 2014. De trekkes frem av Ungt entreprenørskap Agder som særdeles viktige bidragsytere til at det jobbes med entreprenørskap og ungdomsbedrifter ved sine skoler.

Lina Bakke Birkeland vasker vinduskarmene i kantina på KVS Lyngdal. Foto: Thomas Grønvold

– De lærer å samarbeide, være kreative og tenke nytt. De får et innblikk i hvordan bedrifter fungerer i praksis. De fleste har en mentor fra næringslivet som gir dem gode råd og tips fra sin erfaring. De lærer at de må se muligheter og ikke begrensninger. Mange elever som har hatt faget sier i etterkant at i dette faget har jeg lært veldig mye jeg tror jeg får god bruk for i arbeidslivet, forteller Timenes Norum

– Hvorfor er det viktig å tilrettelegge for ungdomsbedrifter på skoler?

– Mange elever trives godt og lærer mer når de gjør praktiske oppgaver. Blant mange teoretiske fag er det viktig at skolen også kan tilby et mer praktisk fag. Elever som synes teori kan være litt tungt, blomstrer opp når de kan jobbe med bedriften. I ungdomsbedriften lærer de også verdien av å være forskjellig og være god på ulike ting. I hver bedrift har de ulike roller: Daglig leder, personalansvarlig, markedsansvarlig, økonomiansvarlig, salgsansvarlig og produktansvarlig, sier hun.

Elever som synes teori kan være litt tungt, blomstrer opp når de kan jobbe med bedriften.

Daglig leder Maikhen Ersland for Go & Mett UB serverer dagens hovedrett til Rujiraporn Utto. Foto: Thomas Grønvold

ELEVENE VED UNGDOMSBEDRIFTENE Flekkefjord Mekk, Vaskepikene og Go&Mett har fordelt ansvar seg i mellom. De synes det er givende å kunne jobbe med noe som de faktisk kan se verdien av, og som skal brukes til noe. De får også verdi i form av penger for tjenestene og varene de selger og leverer. Ord som «samarbeid», «planlegging» og «ansvar» går igjen.

– Det er lærerikt og klassen har blitt flinkere til å samarbeide. Folk tar mer ansvar. Du får ikke beskjed fra en lærer om hva du skal gjøre. Her er det vi som har ansvaret, forteller elevene ved Flekkefjord Mekk.

– Nå lager vi noe som faktisk skal brukes i en konkret jobb. Det gir en ekstra mening bak det, og vi tjener penger. Flere ganger har vi droppet friminuttet og heller jobbet med ungdomsbedriften, forteller produktansvarlig i Flekkefjord Mekk, Andrea Malen Midtbø Versland.

Flere ganger har vi droppet friminuttet og heller jobbet med ungdomsbedriften.

VG2-elevene ved kokk- og servitørfag har lært hvordan bransjen må tilpasse seg de ulike årstidene. De har også måtte omstille seg ved å fokusere mer på take away når de ikke kan ha restauranten åpen på grunn av korona.

Det blir blant annet blåbærpai til dessert. Foto: Thomas Grønvold
Sjokolademousse blir presentert pent. Foto: Thomas Grønvold

– Vi lærer å samarbeide og fordele arbeidsoppgaver ut fra hva man er god på. Her står vi for det meste av ansvaret. Vi har også lært om hvordan årstidene spiller inn på hva slags slags råvarer du har tilgjengelig og at vi må planlegge ut fra det, forteller daglig leder Maikhen Ersland og økonomiansvarlig Silje Tjørnhom i Go & Mett.

– Det er viktig at vi får innblikk i hvordan det er å starte egen bedrift. Vi trenger nye bedrifter og jobber i framtiden. Vi kan bruke fantasien vår og kreativitet til å lage en jobb. Det er veldig gøy. I disse fagene er du sikker på at du får lærdom som du kan bruke senere. Du må betale regningene dine. Det lærer du her. Det lærer man ikke når man har matte, forteller Vaskepikene.

Kristine Wingaard gjør klart til å vaske og moppe gulv. Foto: Thomas Grønvold
Ragnhild Nygård og Anne Horve tørker av bordene i kantina. Foto: Thomas Grønvold

De utelukker ikke at de kommer til å fortsette med bedriften framover.

– Vi skal jobbe i ungdomsbedriften frem til sommeren. Så er spørsmålet om man skal ta det videre eller ikke. Det har vært veldig gøy så langt, så vi vurderer det, forteller Vaskepikene.