Kristin Hannevik beskriver Gjemlestad som en fin, landlig og åpen plass å bo.
– Mmm, samtykker sønnen Benjamin Eliah (3,5).
«Belland er frihetens rike»
«Her er det landlig, men det er likevel sentralt»
Kristin har vokst opp i huset som hun og ektemannen kjøpte av foreldrene hennes. I dag rommer de huset med to barn; Benjamin Eliah og Samuel Yohan (1).
– Jeg synes det er fint her. Det er jo lengre oppe i dalen. Man er jo nesten på landet uansett hvor man bor i Kvinesdal, men her er man ikke langt fra sentrum og man bor fritt, forteller hun.
«Her er det lenge til det blir vår»
«Her får du ro og sjelefred»
Ifølge historiene Kristin er fortalt, pleide det å være et veikryss der hvor huset deres i dag ligger. Det ble brukt som vei for hest og kjerre.
Det er mye plass å leke på. Det er en kontrast til å bo i by, for her kan barna springe fritt
– Dette føles som hjemme for meg og jeg trives godt. Det er mye plass å leke på. Det er en kontrast til å bo i by, for her kan barna springe fritt.
«Det er så mye mer enn et veikryss»
«Dette er en bra plass å vokse opp»
«Det er fint på alle måter her, bortsett fra vinden»
GJEMLESTAD BEFINNER seg snaue syv kilometer fra Liknes. Her er de omgitt med mye natur og areal. Tidligere var det flittig gårdsdrift, og de aller fleste hadde hest til arbeidskraft og fremkomstmiddel. I dag er det lite som tyder på næringsdrift av gård.
En av dem som bor på gårdbruk, er ekteparet Stig og Nina Bauge. De har totalt elleve uthus som krever sitt. Men gården er ikke i daglig drift. Nå om dagene er det stort sett vedhogst Stig jobber med til privat bruk.
– Det var tilfeldighetene som førte til at min far fikk seg en jobb ved en lokal bedrift her da jeg var liten. I ti år bodde vi i Kvinnherad kommune, men som liten følger man jo med mor og far, så da han fikk seg jobb som pilot for et vannfly ved Reiersdal maskinindustri, flyttet vi hit. Den gang bodde vi i nabohuset, forteller Stig.
Og han har funnet stor trivsel - samt sin kone, på Gjemlestad.
Nina flyttet nemlig til bygda da hun var 16 år sammen med sin mor. To år senere fant hun tonen med Stig, og siden den gang har de vært sammen.
Begge har trives godt på plassen.
Det er vel som med bygder flest, man finner sin plass
– Det er vel som med bygder flest, man finner sin plass. Alle kjenner alle, i hvert fall på ansiktene. Jeg har alltid trivdes godt i Kvinesdal, og jeg føler mer tilhørighet her enn vestfra, forteller Stig.
«Det var alltid sol; en evig sommerdag»
«Det er et veldig barnevennlig område, med en rekke lekeplasser»
«Særpreget for bygda er nok fossen»
MEN SELV OM DE holder Gjemlestad kjær, ser de ikke vekk fra at de etter hvert trekker mot sentrum. Å bo på et gårdsbruk med flere mindre bygninger spredt utover, krever en del vedlikehold.
– Helsen begynner å bli slik at jeg kunne tenke meg å flytte til sentrum. Men det er ikke fordi vi ikke trives her: det er stille og flott her. Litt rådyr som går rundt, og rolig og godt, forklarer Nina.
I løpet av årene har bygda naturlig nok utviklet seg. Blant annet har generasjonene skiftet, påpeker hun.
– Det var mer eller mindre eldre generasjoner som bodde her i 1972. Men det har endret seg, forteller Stig.
Og på minnet kan han telle omlag syv nye hus, - da med tanke på nyetableringer.
Et savn er imidlertid nærbutikken de hadde noen år tilbake.
– Det er blitt en ond spiral. Det er en del av samfunnsutviklingen, at alt skal sentraliseres. Det er prisen vi betaler - vi som bor i bygdene, sier Stig.
Den tomme bygningen etter lokalbutikken gjenstår, og da den var i drift var det korte stykket ned til Coop-butikken som hadde kallenavnet «Dammen». Stig antar at det kommer av beliggenheten rett ved elva.
«Et veldig sentralt sted på Agder»
«Det er i alle fall fint her»
«Det er flott å bo på Snartemo. Men det skulle ha vært enda flere folk her.»
BASERT PÅ VANDREHISTORIER lokalt, har Stig fanget opp betydningen bak stedsnavnet «Gjemlestad». Det skal komme av at skattefuten stadig overså den vesle bygda på sin arbeidsrunde. Gjemlestad var nemlig godt gjemt bak skog og trær, noe som førte til at skattefuten dro rett forbi.
Denne historien minnes også Ninas mor, Ingrid Henriksen. I dag bor 81-åringen på Liknes, men barndommen og deler av voksenlivet hadde hun på Gjemlestad.
– Den gang jeg vokste opp der drev alle med gårdsbruk. Nå tror jeg ikke det er noen der som driver det lenger. Man måtte ha hest også, mens i dag er det vel bare en der oppe som har hester - og det er vel heller en hobby.
Henriksen minnes en trygg og god oppvekst.
Det var veldig koselig der. Vi var så mange barn. Om vinteren akte vi på kjelke, og man hadde ballspill, jentene hoppet Paradis, og nesten hver sommer fant vi på noe sammen
– Det var veldig koselig der. Vi var så mange barn. Om vinteren akte vi på kjelke, og man hadde ballspill, jentene hoppet Paradis, og nesten hver sommer fant vi på noe sammen. Det var et godt samhold.
Postkontor, samvirkelag og landhandel hadde de også.
– På landhandelen kunne man gå om kveldene, og til og med søndagene, hvis man manglet noe, for han som drev butikken bodde rett ved siden av. Og skolen var veldig grei, for den var ikke langt borte, mimrer hun.
«Her setter vi i gang ting selv»
«Det er alltid gode diskusjoner på gang»
«Den beste oppveksten jeg kunne fått»
IFØLGE STIG Bauge har Gjemlestad en lang historikk bak seg.
– Det har vært bosetning her oppe siden vikingtiden. Det ligger en vikingstein på toppen av veien her. Den er vernet. Det er sannsynligvis en offerstein fra vikingtiden, opplyser han.
Nina påpeker at de også har vikinggrav og potetkjeller i bygda.
«Velkommen til perla i Vest-Agder»
«Her er det sentralt og usentralt»
«Her er det gøy å bo!»
OLE JONNY Galdal (32) er født og oppvokst i Gjemlestad, hvor han i dag bor med moren. Der har de også kort vei til øvrig familie.
– Det er helt fantastisk å bo her, det er en nydelig plass, forteller han.
Galdal viser særlig til at gode naboene er en stor del av grunnen.
– Og her er det veldig fritt. Ungene kan slippes fritt og finne på ting. De kan gå alene til bestemora mi når de er her. Og vi har mye fin natur. Det går en del skogsveier på toppen her, og en del folk kommer hit for å gå på jakt.
Galdal deler imidlertid Bauge-ekteparets savn for nærbutikken.
– «Dammen» kalte vi den, en butikk vi hadde her. Men den måtte stenge, og det er klart at vi savner å ha en slik nærbutikk som man kunne gå til når man bare manglet noen få ting. Men sentrum er bare syv kilometer unna, så det går greit, påpeker han.
Et særtrekk ved Galdal er hesteinteressen, mener han.
– Det er veldig populært med hest her, som får gå fritt rundt. Det er veldig koselig og populært blant ungene.
Det er veldig populært med hest her, som får gå fritt rundt. Det er veldig koselig og populært blant ungene
Personlig trives han så godt at han ikke ser for seg å ville bo noen annen plass.
– Jeg håper å bli boende her for alltid. Jeg har alltid likt meg her. Det er ikke som å bo i et byggefelt eller by. Det er frihet her med å kunne slippe barna trygt ut.
«Det er masse liv om sommeren, og mye ro om vinteren»
«Ønsker at noen flere vil bosette seg her»