«Jula er egentlig bare en stor gavepakke til oss»

Praten går lystig over fem kaffekopper og nytraktet kaffe. Det er en tirsdag ettermiddag i november, ute er det så vidt røde grader, regn og sterk kuling. Inne er fem unge pastorer fra Lister samlet for første gang og blir raskt varme i trøya.

• Andreas Jensen (22), har jobbet i tre år som ungdomspastor i Filadelfia i Lyngdal.

• Markus Kleppe (25), startet som pastor i Farsund Misjonskirke i august.

• Lisa Martinsen (30), har jobbet som frivillig pastor i Sentrumkirken Farsund i fire år.

• Eirik Vikse (27), har jobbet som ungdomspastor i Lyngdal Misjonskirke i tre år.

• Jonas Hompland (25), har jobbet som ungdomspastor i Lista Misjonskirke i fem år.

DE HAR ALLE erfart å drive menighetsarbeid gjennom en pandemi. Vel ute på den andre siden ser de at folk igjen setter stor pris på å kunne samles.

– Hos oss har vi erfart at folk setter stor pris på å igjen kunne være i et fellesskap. Det skal vi ikke ta for gitt, innleder Markus.

– Jeg kjenner på en takknemlighetsfølelse for at vi kan møtes som vanlig igjen. I år tror jeg vi kommer til å sette enda mer pris på å kunne feire jul sammen, etter to år med restriksjoner i julehøytiden, sier Andreas.

– All uforutsigbarheten med koronaen tror jeg tullet med hodet til mange. I høst har vi nok trengt litt tid til å bli vant til å treffes igjen - å finne tilbake til fellesskapet. Denne jula blir fin, når vi faktisk får lov å treffes og være sammen, sier Lisa, og legger til:

– Ensomhet og isolasjon er blitt en stor utfordring i samfunnet vårt. Vi har sett hvor viktig kirka da kan være for enkeltmennesker. Noen har funnet kirka i denne tiden og kirke har fått en ny definisjon for noen; som gjengen sin eller familien sin. Vi bryr oss om hverandre.

– Hvordan er det å være ung pastor i Lister?

– Det er noe jeg sjeldent opplever som problematisk. Å si at jeg jobber som ungdomspastor, åpner ofte dører og muligheter for gode samtaler. I en stadig mer sekulær verden, også i selve beltespenna på bibelbeltet, er folk stadig mer nysgjerrige enn bare for noen få år siden. Så å være ansatt i en kirke gir mange gratisbilletter til fine enkeltsamtaler, sier Eirik.

JONAS BESKRIVER DET som både gøy og utfordrende å jobbe som ungdomspastor.

– Det er en jobb der man gir hele livet sitt. Man er ikke på jobb fordi man får betalt for det, men fordi hjertet brenner for det man holder på med, sier ungdomspastor Jonas Hompland.

– Kombinasjonen av når man er på jobb og når man ikke er på jobb, er en hårfin balansegang. Det kan man bli veldig sliten av. I tillegg møter man mange unge mennesker man ønsker å hjelpe. Men i det ligger det fineste med å jobbe i kirke: Verden trenger håpet i Jesus, sier Jonas, og fortsetter:

– Den største utfordringen er etter mitt syn at folk generelt liker å unngå og ta stilling til Jesus. Selv ikke Jesus som en udiskutabel historisk person. Vi har det så godt og komfortabelt her i landet, at folk tenker ikke i de baner med mindre de står i en større krise. Men hva hvis folk er nødt til å stikke fingeren i jorda? Hva om det er noe mer til livet? Hva om det er noe større? Hva hvis det faktisk er sant at Guds sønn ble sendt til vår jord? Det er helt greit hvis folk kommer til en annen konklusjon enn meg. Men jeg tror det er viktig og sunt å løfte blikket og tørre å stille de store spørsmålene.

Lisa beskriver posisjonen sin som pastor som spennende.

– Vi opplever fra tid til annen å møte sterke stemmer imot det vi tror på. Fra tidenes morgen har det vært slik; også disiplene ble forfulgt. Men jeg synes det er fint å være ung og ha tatt et standpunkt om tro, selv om det ikke er så populært. Troen er viktig for oss og gir en retning for hele livet, sier Lisa.

– Vi har virkelig tro på at julens budskap er at Jesus kom til oss og ble nær, sier pastor Lisa Martinsen.

– Det preger våre liv. Av og til føler vi oss annerledes og tar valg andre ikke gjør. Men for oss er troa så viktig at det overskygger alt det andre. Men jeg opplever aldri at folk er negative til fjeset mitt. Jeg tror at mange søker en Gud og lengter etter noe større enn seg selv. Mennesket er slik alle steder i verden, også i sekulære Norge; de søker noe mer enn seg selv, sier hun.

Å være ungdomspastor mener Andreas er en kjempefin situasjon å være i.

– Jeg ønsker å følge Jesus og det er et privilegium å stå i stillingen som ungdomspastor. Jeg brenner for at livet med Jesus er for alle. Pastorjobben kan kreve sitt, men jeg finner en balanse i livet - med et villig hjerte, sier Andreas.

– Mange tror at for å være kristen, må man nå opp til noe. Men Jesus ble født til jorden i en stall. En moderne versjon av Jesus kunne flyttet inn i nabolaget vårt, og kommet til oss på det nivået vi er på. Vi trenger ikke å leve opp til en standard. Han har tatt bolig iblant oss, sier Lisa.

– Det er jo selve kjernen i julens budskap: Når vi tror vi må nå opp, har Han kommet ned, konkluderer ungdomspastor Eirik Vikse.

– Amen! Preach! sparrer de andre.

KAFFEKOPPENE FYLLES OPP på nytt.

– Skal vi rangere kristne høytider? Det er gøy! utbryter Jonas.

– For meg kommer påske fremst, deretter pinse, Kristi himmelfartsdag - og jul til slutt.

Pastorene setter seg et hakk frem på stolen, lener seg litt lenger inn i samtalen.

– Men ingen påske uten jul, enes de.

– Jula står veldig høyt, men for meg trumfer påske, fortsetter Jonas.

Eirik tar ordet:

– Man må ha en fødsel for å ha en død og oppstandelse. Det er ikke et frelsesverk i Jesu fødsel, bare verdens fineste gave - verdens fineste under.

Rundt bordet går praten om hvordan mye rundt jul i dag ikke handler noe som helst om julens budskap.

– Jeg håper at fokuset rundt jul kan bevege seg mindre mot pengebruk, kos og innetid, og heller bli en tid for hjertevarme og gavmildhet. At det kan være en tid hvor man i stedet for å gjøre det fint og finere for de som allerede har det fint, kan gå ut og gjøre ting litt bedre for de som har det vanskelig, sier Jonas.

Andreas minner om at Josef og Maria ikke fant noe husrom da de kom til Betlehem, bortsett fra i en stall.

– Han som ikke hadde rom for dem i herberget er et godt bilde. Det er så fort å falle i den grøfta selv, sier ungdomspastor Andreas Jensen.

– Å fylle jula opp med shopping og julestress, og ikke det som er sentralt i jula. Ved å ikke ta seg tid til det viktigste, lager man ikke rom i herberget i vårt eget liv. Vi gir ikke rom for å møte de som Jesus møtte. Gjeterne var de første som ble invitert inn for å møte barnet som var blitt født. De som sov ute, de som hadde minst - de ble invitert først inn. De vi ikke har tid til. Hvem er de i vårt samfunn i dag? Hvem er de sårbare i vårt samfunn? spør Andreas.

LISA TROR MANGE kjenner på at det er en spesiell tid med tanke på penger og hvordan folk har det.

– Jeg tror det er mange som gruer seg til jula. Hvis de ikke har nok penger til å kjøpe gaver eller mat, eller bare kjenner på julestress over andre ting. Jeg mener man må lage rom til å reflektere og gi rom for hva som er viktig. Det bør være overskriften denne jula, sier Lisa.

– Først hadde vi pandemi, og nå harde økonomiske tider. Til og med vanlige familier sliter. I stedet for å tenke negativt på dette, kan vi tenke hvordan vi kan stille opp for hverandre. I mange år har jeg kjent med avsmak på det materialistiske fokuset og gavejaget. I stedet for at dette får fokus, kan vi dele måltid eller stille opp for noen som ikke har det så bra. La oss gi rom for det som er viktig i jula. Her kommer Jesus inn i bildet; som det ultimate eksempelet.

Markus minner om at kirkas dører er åpne og terskelen er lav, særlig når det stormer i livet.

– Jeg opplever at når personlige kriser rammer i menneskers liv, trekker folk seg ofte bort fra kirka. Men det er nettopp da jeg vil at de skal trekke til kirka. Særlig når alt holder på å ramle sammen, da skal de virkelig føle seg velkomne i en kirke. Ikke minst hvis noen møter jula med mye tanker, bekymringer og stress, bør dørstokken være lav, sier Markus.

Pastorene har forståelse for at det kan være vanskelig å komme utenfra og som ny inn i en kirke eller menighet.

– I en kirke omtaler man ofte menigheten som en familie. Som utenforstående kan det være vanskelig å finne sin plass i en slik flokk. Som kirke har vi uten tvil masse å gå på når det kommer til gjestfrihet, inkludering og det å møte mennesker. Men jeg tror fortsatt at vi er en god plass å komme til. Kanskje det er lettere å sette seg i kirkebenken i Den Norske Kirke på julaften, enn i en frikirke? tenker Jonas.

– Men jeg vil bare si at det er noe veldig verdifullt i å bli en del av fellesskapet.

– DET ER MANGE som kan si at «Jesus is the reason for the season», kaster Markus ut, og utdyper:

– Men hvis vi snur litt på det: Jula feirer vi egentlig på grunn av oss. Jesus ble sendt på grunn av oss, sier pastor Markus Kleppe.

– Han ville ikke ha himmelen uten oss, så Han sendte sin sønn for å redde oss. Det er noe enda mer, noe dypt. Det er ikke bare en fødsel, men Han ble sendt fordi det var en hensikt fra første stund.

– Mennesket er hensikten og Jesus er metoden, oppsummerer Jonas.

Flere «amen!».

– For meg blir julebudskapet sterkere for hvert år som går: At Gud ble menneske, en posisjon Han ikke hadde trengt å ta i det hele tatt. Han valgte å komme ned til oss og ta bolig i blant oss, sier Eirik.

– I starten leser vi at hans egne ikke tok imot ham. Han visste han kom til å bli mislikt, forfulgt og at han skulle dø den døden han gjorde. Likevel valgte Han å gjøre det, for oss, med den kjærligheten Han har for oss. Det blir større og større for meg for hvert år som går, sier Lisa, og fortsetter:

– At Jesus valgte å ydmyke seg selv for vår skyld, er i mine øyne utrolig. Jula er egentlig bare en stor gavepakke til oss. Når det sees i sammenheng med de andre høytidene vi har, blir det fullført. Men man må velge å tro. Selv om det er helt utradisjonelt og overnaturlig, må man bare velge å ha barnetro og stole på dette. Gud er så mye større enn våre tanker, og vi kan ikke forstå alt. Man må velge å ha en barnslig tro.

Jonas tror mange føler at de må forbi mange vanskelige, etiske spørsmål før de kan tro.

– Vi lever tross alt i 2022, og mange klarer ikke å møte Jesus som gave før man har møtt alle utfordringer og problemstillinger - og kommer til kjernen. Det er utfordrende å finne tro på Jesus hvis man skal jobbe fra utsiden og inn mot midten. Men kjernen i budskapet er mye viktigere enn om jorda ble skapt på det ene eller andre viset, mener Jonas.

– Jeg opplever ikke at det ulogisk å tro på Jesus. Det trenger ikke å være motstridende til vitenskap og man kan være kildekritisk i sin søken. Jeg har funnet et svar mange andre ikke gjør, ikke fordi andre har gjort feil, men kanskje de ikke har vært villige til å gå dypt nok inn i hvor troverdig det kan være at Jesus kom til jorden og var Guds sønn?

– Hva er jul for dere?

– Å være sammen og spise sammen med familien, og god tid til å være sammen. Det trenger ikke være perfekt svor, supervasket hus eller de dyreste gavene. Man må senke terskelen og tillate seg å stoppe opp og bare være i øyeblikket, svarer Jonas.

Eirik nikker seg enig.

– Og så får jeg skikkelig julestemning av å se Veien til Betlehem i Lyngdal. Det er en fin tradisjon. Når man står der ute på «Betlehemsmarkene» og fryser, og får rette fokuset på noe annet enn samfunnet for øvrig, da er det jul for meg, sier han.

– De beste minnene får man egentlig ved å være med familien. Det er viktig å holde fokus på at ikke alt trenger å være så perfekt. Å være sammen og å senke skuldrene er det viktigste. Det er ikke så ofte i løpet av hverdagen at man får gjort det. Det blir deilig å la julefreden senke seg, sier Lisa.

– Når jeg nå har blitt mer voksen setter jeg mye mer pris på ting jeg har tatt for gitt; at noen pynter huset og lager den gode julemiddagen. Det minner og motiverer meg til å være med å gjøre noe for andre. Frivillighetens ånd kommer mye tydeligere frem i juletiden og i slikt arbeid er det også så fint å se at man står sammen, sier Andreas.

– Ribbe eller pinnekjøtt? skyter Jonas inn.

– Kalkun, svarer Lisa.

– Måltid og høytid tror jeg er noe Gud har kalt oss til. Vi trenger slike avbrekk i hverdagen; å dele måltid, dele liv og være nær hverandre. Det er fint å holde disse tingene høyt - og kose seg i forberedelsene. Budskapet bak høytidene i årshjulet må fortsatt få være viktig for oss.

– Det er sterkt at Jesus kom til jorda, i den minst betydelige skikkelsen som går an. Han gjør en forskjell i våre liv, og det er derfor vi står i den tjenesten vi gjør. Det er fint å vite at hvis vi får gjøre en forskjell i noens liv, kan det bety en forskjell for evigheten, sier Andreas.

SISTE SLURK TAS av kaffekoppen.

– At Jesus ble sendt som Messias er det viktigste som har skjedd i verdenshistorien. Vi feirer at det som skjedde gjør en forskjell på liv og død. Vår Frelser kom, han som jødene forventet at skulle utfri Israel, men i sannhet utfridde menneskeheten fra død og synd. Ikke bare er Han livsforvandlende for våre personlige liv, men jula forandret hele verdenshistorien, oppsummerer Lisa.

– Jesus er den største gaven som er gitt, men som mange velger å ikke forholde seg til, avrunder Jonas, og lar påstanden henge i lufta.