Det sier 16 år gamle Elias Havaas, som underbygger utsagnet med at han har venner og familie i nærheten, som han går godt sammen med.

– Fritiden bruker jeg hovedsaklig på å være sammen med venner og familie. Her på Vågsvoll og ellers i Vestbygda er det et godt miljø, og vi møtes gjerne hjemme hos hverandre.

Elias Havaas (16) er oppvokst på Vågsvoll, og sier at han neppe kunne hatt en bedre oppvekst. Foto: Bjørn Hoel

SELV savner Elias ingenting. Han har bare gode minner for oppveksten.

– Det har vært et fantastisk sted å vokse opp. I nabolaget her har ikke alder hatt noe å si. Da jeg var liten lekte vi sammen både små og store. Vi fant på masse gøy og lekte mye ute, sier unggutten.

I nabolaget her har ikke alder hatt noe å si.

Om sommeren er bading i Vågsvollviga og fotballsparking og volleyballspill på selvlaget bane populære aktiviteter.

Han bruker en del av fritiden på å fotografere og filme, unggutten Elias Havaas. Foto: Bjørn Hoel

– En vinter da det var skikkelig kaldt hadde vi til og med egen, naturlig skøytebane her. De voksne holdt den fri for snø og rigget opp flomlys slik at vi kunne leke til langt på kveld, minnes den blide og sympatiske tenåringen, som går første året på Eilert Sundt i Farsund.

KUNSTNEREN Alfred Vaagsvold, som for få uker siden avrundet sin gjerning som gallerist på Galleri Lista fyr med storslått dronningbesøk, er kanskje den mest kjente personen fra Vågsvoll i dag.

Vaagsvold bodde sine tre første leveår i Spangreid, før han flyttet til Vågsvoll, eller helt på grensen, som han sier.

Bygda her har også det mest ekstreme været i Vest-Agder.

– Vågsvoll betyr for øvrig vika ved vollen; det er ikke mer mystisk enn det, sier han og fortsetter:

– Jordteigene går på tvers av det som er god jord og den som er dårlig. Og alle bøndene fikk både av den gode og den dårlige jorda. Det skillet kan man se tydelig også i dag.

Garden han og kona Åsa Skogen Vaagsvold bor på, er den siste før man kommer til Lista fyr.

– Bygda her har også det mest ekstreme været i Vest-Agder. Er det et vindpust å spore, så har vi det, sier han.

Alfred Vaagsvold sier at Vågsvoll er det mest værutsatte området i Vest-Agder. Foto: Bjørn Hoel
Jordteigene går på tvers av det som er god jord og den som er dårlig. Alle bøndene fikk både av den gode og den dårlige jorda Foto: Bjørn Hoel

HAN PÅPEKER at vinden også er noe husbyggere har tatt hensyn til, til alle tider. Husene er bygget slik at de luner seg selv mot vinden.

– De ligger i en retning som gjør at du ikke får vinden rett på inngangsdøra. Det er det bare sønnavinden som gjør, og den er det minst av, sier han.

Vaagsvold forteller at man finner mange kulturer representert på Vågsvoll, noe han illustrerer slik:

– For eksempel kjenner jeg til ei jente som vokste opp i enkle kår her, men som ble butler i New York, hvor hun jobbet i de fineste og flottest kretsene. Hun ble rett og slett sjef i et hus som hadde råd til å ha mange tjenere, sier han.

Norske jenter hadde generelt godt ord på seg «over there».

– De var pålitelige, protesterte ikke på arbeidsforholdene og var flinke. Det var også mennene, som gjerne gikk rett i snekkeryrker og sjørelaterte virksomheter, sier han.

På spørsmål om det er noe han savner, svarer han slik:

– Jeg kunne godt tenkt meg at vi hadde noen innvandrere her, som har krav på beskyttelse.

Alfred Vaagsvold bodde sine tre første leveår i Spangreid, før han flyttet til Vågsvoll, Foto: Bjørn Hoel

HAN FØYER til at mange fra Vågsvoll emigrerte til USA på grunn av økonomi.

– Men ikke bare det. Stedet ligger nær sjøen og det har vært god kontakt med sjøfarende fra Holland og andre steder. Her ble de påvirket innen tro og filosofi, og andre sosiale retninger, som det ikke var lett å få plass til i vårt samfunn. Men så hørte de at man kunne reise til Amerika, hvor det var menigheter som var helt annerledes. Der kunne man for eksempel sminke seg som man ville, og dessuten kunne man tjene penger slik at man kunne betale gjelda hjemme.

Martin Vaagsvold har etterhvert mange sesonger bak seg sim lofotfisker. Foto: Svein-Arne Nilsen
Han har mye erfaring innen mekanikk, og finner stadig opp nye ting. Foto: Bjørn Hoel

BROREN MARTIN Vaagsvold, bor bare et lite steinkast unna, og fastslår at familien regner seg som Vågsvoll-folk.

Etterhvert overtok Martin sin fars og bestefars gård, som han har forvaltet helt opp til nå; men ikke personlig de siste årene. Da leide han det bort.

– Hvordan var det å vokse opp på Vågsvoll?

– Det var en veldig flott og verdifull tid. Det har vært så fritt, og det har ikke vært annet enn naturlige farer.

Martin var bare sju år da han fikk sin første båt, og da han var ni fikk han en 17 fots robåt. Den første børsa fikk han også som sjuåring.

– Men det var altså et luftgevær, humrer Martin og smiler bredt.

Han og kompisene fisket og jaktet og i hans oppvekst var det gode penger å få på fiskemottaket.

– Vi var også med når det var onnetid, og korn skulle slås. Alle kameratene måtte jobbe hjemme, sier han.

Når han og kameratene skulle være sammen som barn, kunne man ikke gjøre det når som helst.

Avskiltede snekker kan brukes til så mangt, søppelstativ for eksempel. Det har Martin Vaagsvold sørget for. Foto: Bjørn Hoel

– VI MÅTTE vite om de andre hadde fri, og det var ikke uvanlig at vi hjalp hverandre ut på gårdene, forteller han.

Vi måtte vite om de andre hadde fri, og det var ikke uvanlig at vi hjalp hverandre ut på gårdene.

Han vokste opp med sjø og fugleliv, med markene og jordbruk.

– Vi hadde navn på alle ting, på steiner, på jorder. Hadde vi sett det første vibereiret kunne vi fortelle nøyaktiv hvor det lå, sier han.

I dag er Martin pensjonist, men det er ikke mange årene siden han var på Lofotfiske.

– Fra 2002 til 2015 reiste jeg hvert år med båten på fiske til Lofoten, og der kunne det være veldig gode penger å tjene.

Martin Vaagsvold vil beskytte småspurvene mot skjæra og har laget sin egen patent. Foto: Bjørn Hoel
Vågsvoll sett fra lufta. Foto: Rune Hauan

Han har også sitt eget verksted, hvor han stadig finner på å lage nye ting. Han er utdannet innenfor mekanikk, og kan det meste. Martin har blant annet laget et søplleklassestativ av baugen på en snekke. Han har også laget et nett rundt en fuglekasse, for å skjerme de små fuglene mot skjærene.

Fra kjøkkenet ser Wenke Heimvoll rett på «fyren». Foto: Bjørn Hoel
Dronning Sonja har skrevet seg inn i gjesteboka til Wenke Heimvoll. Foto: Bjørn Hoel

WENKE HEIMVOLL er innflytter fra Telemark, og er gift med Kåre Heimvoll, som har sine røtter her.

Hun driver et gjestehus på garden, og da Dronning Sonja besøkte kunstutstillingen på Lista fyr, hadde hun selveste dronningen som gjest.

– Dronningen var kjempehyggelig, og hun har også skrevet seg inn i gjesteboka, sier hun, og viser stolt boken fram.

– Jeg føler jeg har begynt å slå rot her jeg også. Vågsvoll er et fantastisk sted; ikke minst for barn å vokse opp.

Det eneste hun savner er mer snø om vinteren.

Wenke Heimvoll har eget gjestehus på Vågsvoll. Foto: Bjørn Hoel