– Litt tidligere i høst satt julekomiteen og jobbet, og da ønsket de seg en slede som kunne stå på torget, noe julenissen hørte, forteller prosjektleder Åse Versland i Handelshuset Kvinesdal.

– Denne historien handler om hvordan julenissen sin slede havnet i Kvinesdal, og at de her på ASVO på strak arm da ja til å lage denne sleden. De har laget tegninger og jobbet nærmest dag og natt for å få sleden klar, og nå er den også godkjent av nissen, smiler hun.

Siste malestrøk på sleden ble foretatt torsdag denne uken før den allerede dagen etter ble satt ut på torget.

– Fredag plasseres den på torget, og da kan folk komme og prøve nissen sin slede, sier Versland.

– Lite tid

Kevin Galdal er avdelingsleder på snekkeravdelingen på ASVO. Han innrømmer at det har vært en hektisk måned for å få sleden klar.

– Jeg er godt fornøyd med resultatet. Med knappe fire uker fra vi fikk et bilde av den til den skulle være ferdig, så var det liten tid å gjøre det på. Men vi klarte det akkurat, sier Galdal.

Med knappe fire uker fra vi fikk et bilde av den til den skulle være ferdig, så var det liten tid å gjøre det på

Versland skryter av hva snekkerne på ASVO har fått til.

– De har vært kjempeflinke, for det er jo litt utfordrende når den ikke er helt rett; det er litt buer og sånn på den. De har vært utrolig flinke til å få det til. Resultatet ble fantastisk og nissen er superfornøyd, påpeker Versland.

I tillegg til buene har de også laget dette symbolet. Foto: Olav Hoel

– Både gøy og spennende

– Hvordan har det vært å jobbe med dette?

– Vi har vært fem personer som har jobbet med sleden, og det har vært både gøy og spennende, men samtidig utfordrende. Vi har laget ting for nissen før, men noe som dette har vi aldri laget før, så det ble noe annerledes enn det vi pleier å lage. De som har jobbet med den her på snekkerverkstedet har syntes at dette har vært gøy, og alle er godt fornøyd med resultatet. Så blir det spennende å se hvordan folk tar imot den når den står på torget, sier Galdal.

Etter et bilde

Noe av utfordringen ved dette prosjektet var altså at de ikke hadde så mye mer enn et bilde å gå etter når de skulle lage sleden.

– Da jeg så bildet første gang og så alle buene, så lurte jeg på hvordan vi skulle få det til. Det var ingen mål, så vi måtte tegne alt selv. I tillegg var det det med tiden, siden vi bare hadde en måned på oss. Vi tok derimot utfordringen og kom i havn, og det er jo litt moro. Men hadde vi fått litt mer tid, så kunne vi involvert de ansatte enda litt mer i prosjektet ettersom vi måtte prøve oss litt frem for å finne de rette løsninger. Alt er jo tatt på frihånd, sier Galdal.

Vi tok derimot utfordringen og kom i havn, og det er jo litt moro.

– Frister det å gjøre noe sånt igjen?

– Hvis det kommer inn noen bestillinger på flere sleder, så skal vi bygge for dem, men vi må ha litt mer tid. Vi har jo andre arbeidsoppgaver også, men vi klarer å løse det meste her, avslutter Galdal.