– Konkurransen nasjonalt om å tilby de beste næringsarealene er knallhard. Kommunene og regionen vil derfor sammen iverksette et felles markedsføringsfremstøt, skriver daglig leder i Listersamarbeidet, Svein Vangen, på vegne av regionens rådmenn.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 27.669 personer flyttet til Lister-kommunene mellom 2000 og 2019. I samme periode flyttet 26.678 personer fra kommunene.
Se oversikt over din kommune nederst i saken.
– Sentraliseringsbølgen har aldri vært sterkere. Vi ser allerede nå konsekvensene i våre egne kommuner både i forhold til elevgrunnlag, antall personer i yrkesaktiv alder og den berømte eldrebølgen, skriver rådmennene.
Den største utfordringen er unge som flytter fra regionen uten å vende tilbake.
For å snu flyttestrømmen har kommunene nylig vedtatt et handlingsprogram for Lister-regionen. Her er det skissert flere typer tiltak rettet mot ungdom, barnefamilier og bedrifter. Målet er å markedsføre regionen og kommunene på en mer systematisk måte.
Det er enighet blant rådmennene om at flere bedriftsetableringer vil være en annen faktor som kan bidra til å gjøre regionen mer attraktiv.
– Lister har mye å tilby, og det som er bra for en av kommunene, er også bra for de andre. Det er kun få år til E39 blir ferdig mot Mandal og Kristiansand. Det kan være en trussel, men også en stor mulighet, mener rådmennene.
Det kan være en trussel, men også en stor mulighet.
Stor andel pendler
Rådmennene ser på regionen som et felles bo-, service- og arbeidsmarked, og stiller seg derfor positive til at flere velger å flytte mellom kommunene i Lister-regionen.
Kommunene har ikke gjennomført noen flyttemotivundersøkelse, men antar at det ofte er en kombinasjon av jobb og familieetablering som er årsaken.
I tabellen over framkommer det at en rekke Lister-innbyggere pendler til nabokommunen, eller ut av regionen.
Hægebostad har lavest andel som arbeider i egen kommune. 16,8 prosent av dem som har jobb i Hægebostad pendler til Lyngdal.
14,4 prosent av kvindølene arbeider i Flekkefjord.
– 30-tusen av innbyggerne våre kan nå hverandre i løpet av 30 minutter. At mange pendler ut av regionen, men likevel velger å bo her, kan tyde på at våre kommuner kan tilby en bedre livskvalitet enn arbeidsstedet, forteller rådmennene i Lister.
Kan tyde på at våre kommuner kan tilby en bedre livskvalitet enn arbeidsstedet.
Flyktningfamilier blir værende
Tilflyttere fra utlandet topper statistikken til samtlige Lister-kommuner, med unntak av tidligere Audnedal.
SSBs tall viser at det kom 8.227 tilflyttere fra utlandet mellom 2000 og 2019. Flesteparten bosatte seg i Farsund.
– De siste årene er det innvandringen som har gitt vekst i folketallet. Når det nå er nedgang i folketallet, er det fordi innvandringen har stoppet nesten helt opp. Hva som skjer på dette feltet er det opp til nasjonale styresmakter å avgjøre, skriver rådmennene.
Et historisk prosjekt
Eldrebølgen: – Det haster med et sykepleierløft
Videre opplyser de at innflyttere fra utlandet i mange sammenhenger kan være avgjørende for å rekruttere nødvendig kompetanse:
– Flere av våre større bedrifter har ansatte fra andre land, og da særlig fra andre EØS-land. Flekkefjord sykehus er et godt eksempel i så henseende, men også andre bedrifter rekrutterer på denne måten.
Flyktningfamilier som bosetter seg i Lister-kommunene blir i stor grad værende.
Her integreres barna i barnehage, skole og aktiviteter. Flere voksne tar utdanning på grunnskole- og videregående nivå. Hovedmålet er å få fagbrev.
Mellom 2000 og 2019 flyttet 2.108 personer fra Lister-kommunene til utlandet. Rådmennene mener at deler av fraflytterne er tilbakeflytting av utenlandsk arbeidskraft.
– Bransjer med nedgang
Telemarksforskning utarbeidet i 2018 en rapport på oppdrag fra Distriktssenteret. Her peker de på en rekke årsaker til at distriktskommuner har lavere vekst i befolkning og arbeidsplasser enn kommuner i sentrale strøk.
En av faktorene til den svake arbeidsplassutviklingen mener de skyldes sentralisering av arbeidsplasser i statlig sektor, noe som ble sterkere fra 2013.
Arbeidsplassveksten i næringslivet er også sterkere i sentrale kommuner, noe som igjen bidrar til at næringslivet opplever større etterspørsel og vekst.
– Næringslivet i de mest sentrale kommunene er konsentrert til bransjer som vokser. Næringslivet i distriktskommunene er i større grad er konsentrert til bransjer med nedgang, mener Telemarksforskning.
Næringslivet i distriktskommunene er i større grad er konsentrert til bransjer med nedgang.
I rapporten framkommer det at unge mennesker flytter fra distriktene på bakgrunn av bostedpreferanser snarere enn et resultat av økonomisk vekst eller arbeidsplassvekst.
Etter Telemarksforsknings beregninger vil sentraliseringskraften bli sterkere med årene. Dette kombinert med at mindre innvandring og lavere fruktbarhet vil ha en negativ påvirkning på befolkningsveksten i Norge.
Det er imidlertid noen distriktskommuner som har hatt suksess de siste årene.
Lyngdal kommune er blant dem.
På bakgrunn av høy vekst i besøksnæringer, trekker Telemarksforskning kommunen fram som en av de femten mest suksessfulle distriktskommunene i Norge.
– Om en adresseendring er det som må til - er det det som blir gjort
Slik kan Lister se ut i 2050
– Flyttet hjem til familie og fred