Sira-Kvina kraftselskap AS søkte 6. november i fjor om tillatelse etter forurensningsloven for midlertidig anleggsvirksomhet. Arbeidene gjelder bygging av Rafoss kraftverk, samt laksetrapp. Søknaden omfatter utslipp av prosessvann fra tunneldriving, vaskevann fra anleggsmaskiner samt annen avrenning fra riggområdet. Det er planlagt å lage to massedeponier. Tiltaket vil også kunne medføre støy under anleggsarbeidene.

Kraftselskapet fikk konsesjon til å bygge Rafoss kraftverk ved kongelig resolusjon 30. september 2016. Detaljplanen for miljø og landskap ble godkjent på visse vilkår av NVE 12. juli i år.

40.000 kubikk

Tunneldrivingen vil skje fra kraftstasjonsområdet, men det vil bli behov for å sprenge ut en byggegrop for etablering av inntakskonstruksjonen. Tunnelmassene vil delvis bli benyttet for etablering av vei til kraftstasjon og inntak, samt for oppgradering av den kommunale veien fra Rafoss til Rahommen. Resterende masser vil bli lagt i deponi på Lyding på sørsiden av elva og på Stegemoen. Det er beregnet et uttak av totalt rundt 40.000 kubikkmeter masser.

Saken har vært til høring og det har kommet uttalelser både fra Kvinesdal kommune og naboer.

På vilkår

Tillatelsen fra Fylkesmannen er gitt på nærmere angitte vilkår.

– Så lenge vilkårene følges opp, forventer vi ikke at utslippet fra anleggsfasen vil medføre at tilstanden i vassdragene vil bli varig forringet eller hindre at vassdragene oppnår miljømålet om godt økologisk potensial, heter det i vedtaket.

Så lenge vilkårene følges opp, forventer vi ikke at utslippet fra anleggsfasen vil medføre at tilstanden i vassdragene vil bli varig forringet .

I forhold til sementbruk har Fylkesmannen vurdert det slik at mengden ammoniakk vil være akseptabel så lenge pH i vassdragene ikke blir høyere enn 7,5. og har satt dette som øvre grense i Kvina.

– Så lenge pH i elva ikke overstiger dette forventer vi at nitrogenutslippet ikke vil være skadelig, heter det i tillatelsen.

Tiltakshaver må også etablere et system for håndtering av overvann, herunder avskjærende grøfter og sedimentasjonsbasseng. Det kreves også at det etableres oljeutskiller i områder med tunneldriving og i større anleggsområder/ riggområder for å hindre utslipp av olje til vassdraget.

Renseanlegg

Sira-Kvina kraftselskap skal også etablere tilstrekkelig renseanlegg for pH, suspendert stoff og olje. Dersom berggrunn som kan gi sur avrenning påtreffes, må også tiltakshaver umiddelbart kontakte Fylkesmannen. Det vises i den forbindelse til store miljøutfordringer ved slike funn i forbindelse med bygging av ny E18 mellom Grimstad og Kristiansand.

Det trekkes i Fylkesmannens saksbehandling også fram at det er registrert at Kvina frem til Rafossen både er lakse- og sjøørretførende. Det er også registrert ål i Kvina. Laks, sjøørret og ål er arter av særlig stor forvaltningsinteresse.

Fylkesmannen viser til at man har tatt hensyn til økosystemet og den samlede belastningen gjennom vurderinger og kravene som er stilt i tråd med vannforskriften. Kvina er fortsatt påvirket av sur nedbør, og Fylkesmannen har av den grunn sett det som nødvendig å sette strenge krav til utslippet.

Kostnader

– Naturmangfoldloven § 11 påpeker at det er tiltakshaver som skal bære kostnadene til avbøtende tiltak som renseanlegg og andre nødvendige inngrep. Dersom det er nødvendig med driftsstans på anlegget for å unngå uakseptabel grad av forurensning som følge av anleggsvirksomheten, vil denne merkostnaden også regnes å være i henhold til Naturmangfoldloven § 11. Vi krever også at utbygger må benytte best mulige tekniske løsninger som ut fra en kost/nytte vurdering gir best mulig resultat for miljøet, skriver Fylkesmannen i sitt vedtak.

Det kreves også restaurering i vassdraget etter utbyggingen, samt at Sira-Kvina kraftselskap må gjennomføre et miljøovervåkningsprogram som omfatter både utslippskontroll og resipientovervåking.