Brudd i frontfagsoppgjøret: – Går ikke raskt nok

Svak kronekurs til tross: Nesten halvparten av nordmenn legger sommerferien til et europeisk land i år.

Det viser sommergallupen fra NHO Reiseliv. 46 prosent av de spurte svarer at de planlegger ferietur til et europeisk land utenom Skandinavia. Det er en økning på 8 prosentpoeng fra i fjor.

Våren har vært preget av mange nyhetsoppslag om den svake norske krone, som medfører at nordmenn får betydelig mindre for pengene på utenlandsferie. Det later ikke til å stanse reiselysten.

Tallene tyder på at de fleste som skal på utenlandsferie også planlegger å feriere i Norge.

– Det kan virke som flere kombinerer utenlandsferie og norgesferie heller enn å velge bort norgesferien, sier administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv.

Norgesferie er fortsatt populært hos mange. 63 prosent svarer at de vil tilbringe hele eller deler av sommerferien i Norge.

– På grunn av den svake kronen forventer vi også at flere utenlandske turister tar turen til Norge i år. Det ligger med andre ord an til en god sommer for norsk reiseliv, sier Krohn Devold.

Vestlandet og Agder er ønsket feriemål for mange nordmenn. En av fem i utvalget planlegger sommerferie til et av disse fylkene. Nord-Norge er området flest ville reist til om de kunne velge helt fritt. Nesten en av tre svarer at de helst ville reist til et av de tre nordligste fylkene.

Sommergallupen er en årlig undersøkelse som kartlegger nordmenns reiseplaner for sommerferien. Undersøkelsen er gjennomført av Kantar for NHO Reiseliv. 1033 respondenter har svart.

Den totale reklameomsetningen for mediene har økt med 1,6 prosent i første tertial fra samme periode i fjor.

– Men det er for tidlig å friskmelde markedet, sier daglig leder Camilla Gåre i Mediebyråforeningen, som står bak Mediebarometeret.

Omsetningen for lydreklame har økt med over 37 millioner sammenlignet med samme periode i 2023. Det er en oppgang på 22,4 prosent.

Dobling for podkast

Radioreklame har hatt en økning på 25 millioner kroner, opp 16,2 prosent, mens for podkast har det vært en dobling. Reklameomsetningen har økt 103,2 prosent, eller over 12 millioner kroner.

Kino viser en forsiktig økning på 3,5 prosent, noe som betyr nærmere 2 millioner kroner.

– Kino har også hentet seg inn etter et svakere første kvartal. Det skjer til tross for noe svakere billettsalg. Vi opplever høy etterspørsel i det andre kvartalet, og ikke minst inn mot sommerens filmer, fortsetter forhandlingsdirektør Gary Vanderhill fra IPG Mediabrands.

Svak start for TV

TV-omsetningen viser en marginal tilbakegang på 0,5 prosent og ligger nå på omtrent samme nivå som fjoråret.

TV-markedet har hatt en svakere start i år enn i fjor.

– Nå er det derimot forventet noe bedre tall ut første halvår og inn i sommeren med OL. Utfordringene fortsetter med fallende seertall på de kommersielle kanalene, og annonsørene må supplere med andre kanaler for å nå målgruppene sine, sier Vanderhill.

Printmedier og direct marketing (DM), som er reklameaviser og lignende, fortsetter den negative trenden. Omsetningen er redusert med over 39 millioner kroner fra samme periode i fjor, hvorav DM står for en nedgang på over 20 millioner kroner.

Nær 2700 ansatte tas ut i streik i neste uke dersom meklingen i hovedoppgjøret i staten ikke fører fram. Det kan ramme eksamener ved universiteter og høgskoler.

LO Stat tar ut totalt 4200 ansatte dersom det blir streik. I første omgang vil 1097 ansatte i Oslo tas ut, blant annet ansatte ved Universitetet i Oslo og Oslo Met.

1067 av dem som tas ut, er medlemmer i Norsk Tjenestemannslag (NTL), som er det største LO-forbundet i staten.

YS, Akademikerne og LO Stat brøt forhandlingene med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 30. april, og partene har siden 2. mai meklet hos Riksmekleren.

Fristen for å bli enige er ved midnatt torsdag 23. mai. Dersom de ikke lykkes, vil de ansatte streike fra klokken 6 fredag morgen.

Kan ramme regjeringens arbeid

– En eventuell streik begynner midt i eksamensperioden, og både undervisning, eksamen og sensur vil bli påvirket, slår NTL fast.

Også en rekke ansatte i 14 av 16 departementer tas ut i streik.

– Staten har allerede et lønnssystem med langt større muligheter for differensiering enn mange andre sektorer, og mulighet til å gi lønnsøkning til de som er vanskelige å beholde i et arbeidsmarked med mye konkurranse, skriver NTL i en pressemelding.

Akademikerne tar ut 1240 medlemmer. Også her rammes flere departementer.

– Med dette streikeuttaket vil regjeringens arbeid med å legge fram nye politiske forslag forsinkes, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat.

Oslo-politiet og Kripos

Også ansatte i Oslo politidistrikt, Kripos og Mattilsynet står klare til å streike.

YS Stat tar ut 320 medlemmer i første omgang. Ansatte i departementene, i Politidirektoratet og Skattedirektoratet er blant dem som er tatt ut.

I dag er det to avtaler i staten, én for ansatte organisert i YS og LO, og én tilsvarende for Akademikerne og Unio. YS Stat-leder Jens B. Jahren mener det er viktig at det er én felles avtale for alle ansatte i staten.

– Dette vil ivareta våre medlemmers interesser på en bedre måte enn i dagens avtalestruktur, hvor arbeidsgiver må forholde seg til flere avtaler. Fortsetter vi med flere avtaler, frykter vi at lønnsgapet mellom gruppene på de forskjellige avtalene vil øke, sier han.

Regjeringen vil forby skoler å gi seksualundervisning til elever under ni år i England. Forbudet vil også gjelde undervisning om kjønnsidentitet.

Forslaget legges fram senere torsdag, ifølge nyhetsbyrået AFP. Deretter vil det være gjenstand for en ni ukers høring, før det lovfestes.

Grepet kommer etter at en rapport i april tok til orde for «ekstrem varsomhet» i bruken av hormonbehandling for barn som sliter med egen kjønnsidentitet.

– Det vil ikke bli gitt undervisning om den omstridte teorien om kjønnsidentitet, heter det i en uttalelse fra utdanningsdepartementet.

Når det gjelder seksualundervisning, kommer den fra femte skoleår til å være basert på et «et utelukkende vitenskapelig ståsted», heter det.

– Når foreldre sender barna sine til skolen, stoler de på at de er trygge og ikke blir utsatt for forstyrrende innhold som er upassende for deres alder, uttaler statsminister Rishi Sunak.

Fagforeningen NAHT, som organiserer skoleledere, har omtalt den aktuelle rapport som «politisk motivert». De hevder det ikke finnes noen bevis for et utbredt problem med upassende innhold i undervisningen, melder BBC.

– Hvis det som er lekket, stemmer, må regjeringen legge fram bevis som utvetydig viser at en slik aldersgrense vil bedre støtten, beskyttelsen og sikkerheten til barn og unge, sier NAHTs generalsekretær Paul Whiteman.

Postnord advarer mot svindelforsøk via epost og SMS der avsender utgir seg for å være selskapet.

Det er også svindelannonser på ulike sosiale plattformer, skriver Postnord i en pressemelding.

– Det er viktig å huske at Postnord ikke har noe med denne typen epost eller SMS å gjøre. De sendes uten vår viten og vilje, og det er dessverre utenfor vår kontroll å stoppe dem, skriver de.

Selskapet sier det jobber aktivt med å ta ned nettsteder som ulovlig bruker merkevaren deres.

– Den beste måten å beskytte deg mot svindlere på, er å alltid være på vakt. Klikk aldri på lenker hvis du ikke er sikker på hvor de fører deg, skriver Postnord.

De anbefaler å bruke selskapets app for å holde styr på pakker du har kjøpt. Postnord sender normalt sett aldri ut lenker på epost eller tekstmeldinger med lenker til ulike betalingssider.

Fellesforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet (YTF) er blitt enige med Virke i årets lønnsoppgjør for grossister. En streik kunne ført til tomme butikkhyller.

Åtte timer på overtid ble partene torsdag morgen enige om en ny grossistoverenskomst i lønnsoppgjøret.

– Vi er glade for å ha kommet til enighet, og at vi dermed unngår en streik som ville rammet mange forbrukere over hele landet. Våre medlemsvirksomheter fyller landets butikker med mat og andre varer som er viktige for folk, sier administrerende direktør i Virke, Bernt G. Apeland.

Grossistoverenskomsten gjelder for ansatte på lager, varedistribusjon og i transportbedrifter.

Mer forutsigbar arbeidshverdag

Partene har blitt enige om en lønnsvekst innenfor frontfagsrammen.

– Det er også kommet på plass bestemmelser som åpner opp for at flere av våre medlemmer kan få en mer forutsigbar arbeidshverdag, og bedre kompensasjon for å jobbe på lørdag, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.

Yrkestrafikkforbundets forhandlingsleder Josefine Wærstad er svært fornøyd med resultatet.

– Spesielt at vi har fått gjennomslag for vårt desidert viktigste krav utover generelt tillegg, nemlig heving av fagbrevtillegget, sier hun.

4000 streikeklare arbeidere

Partene har sittet i tvungen mekling hos Riksmekleren siden tirsdag klokken 10 etter at Fellesforbundet krevde brudd i den frivillige meklingen 10. mai.

Meklingsfristen var ved midnatt natt til 16. mai.

Rundt 4000 lagerarbeidere og sjåfører sto klare til å streike dersom partene ikke hadde blitt enige. Det ville raskt ført til tomme butikkhyller for mange matbutikker.

17. mai og pinse gir oss enda en langhelg og dermed er det trolig flere som skal ut på veien. Statens vegvesen ber folk ta det med ro for å unngå ulykker.

– Unngå raske feltskifter og forbikjøringer, og hold en luke til bilen foran. Det gir deg mulighet til myke oppbremsinger, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Kjappe feltskifter og brå oppbremsinger forplanter seg bakover og skaper kø, forklarer hun.

– Dersom du også er uoppmerksom og har kort avstand til bilen foran, øker sannsynligheten for alvorlige ulykker.

Siden 17. mai faller på en fredag i år, tror Ranes at trafikken vil fordele seg over flere dager fordi det varierer om folk reiser før, på, eller etter nasjonaldagen.

– Vi forventer derfor mer spredning i utfartstrafikken enn en vanlig pinse, sier Ranes.

Den store hjemreisedagen blir trolig 2. pinsedag, men de siste to årene har det vært relativt lite forsinkelser denne dagen.

– Strekningene med noe forsinkelse er E6 Svinesund–Oslo og E18 Kragerø–Oslo, sier Ranes.

Inn mot Oslo er det mer kø for tiden etter at det nylig ble innført elbilforbud i kollektivfeltene i Oslo og Akershus. Det gjelder særlig på E18 fra Asker inn mot Oslo.

I resten av landet er det bare mindre forsinkelser, og mest inn mot de store byene, ifølge Ranes.

Lønna øker med 5,1 prosent i år, og det blir lavere prisvekst og dermed økt kjøpekraft hvis økonomenes forventninger slår til.

Det viser forventningsundersøkelsen til Norges Bank.

Økonomene har skrudd opp forventningene til reallønnsvekst siden forrige kvartal. De tror nå på en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 1,2 prosent i år – opp 0,3 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Dessuten tror økonomene nå på en noe lavere prisstigning enn de trodde for tre måneder siden.

Om tolv måneder har prisene på varer og tjenester steget med 3,6 prosent, anslår økonomene. Det er ned 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Høyere forventninger til økt kjøpekraft

Også partene i arbeidslivet har høyere forventninger til økt kjøpekraft. De tror på en reallønnsvekst på 1,3 prosent, opp 0,6 prosentpoeng fra forrige kvartal.

De forventer en prisstigning på 4,1 prosent, som er ned 0,4 prosentpoeng, og en årslønnsvekst på 5 prosent, ned 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Næringslivslederne forventer en årslønnsvekst i egen bedrift på 5,1 prosent for inneværende år, opp 0,4 prosentpoeng fra forrige kvartal.

– Kjempegode nyheter

– Dette er en betydelig oppjustering av reallønnsveksten. Det er kjempegode nyheter for folk flest, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank1 SR-Bank.

For rentebanen kan dette imidlertid skape utfordringer og utsette rentekutt. Høyere reallønnsvekst kan øke forbruket og skaper som kjent press i norsk økonomi, påpeker Knudsen.

Inflasjonsforventningene har falt, både fra partene i arbeidslivet, økonomene og næringslivslederne.

– Det er veldig gledelig og kan være et signal om at inflasjonen er på vei ned, sier han.

Næringslivslederne venter at inflasjonen skal være 4,6 prosent om 12 måneder.

– Det viser at bedriftene er forberedt på det verste, og på at prisveksten vil vare lengre enn Norges Banks anslag, sier Knudsen.

Folk flest tror på både høyere lønn og priser

Husholdningene forventer en lønns- og pensjonsutvikling på 3,7 prosent de neste 12 månedene, opp 0,4 prosentpoeng fra forrige kvartal. De forventer en prisstigning på 2,8 prosent, opp 0,1 prosentpoeng.

Lønnsoppgjøret i frontfaget endte på 5,2 prosent. Teknisk beregningsutvalg har anslått en prisvekst på 4,1 prosent i år. Hvis anslaget slår til, vil det tilsi en økt kjøpekraft på 1,1 prosent.

Strømprisene gikk opp med 0,1 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år, ifølge SSB. Det er 4,4 prosent lavere enn samme periode i fjor.

Når man trekker fra strømstøtten, endte den gjennomsnittlige strømprisen for husholdningene på 137,5 øre per kilowattime. Uten strømstøtte ville snittet ligget på 148,6 øre kilowattimen.

Strømprisene i statistikken gjelder for husholdningene, og omfatter avgifter og nettleie. Strømstøtten i de første tre månedene i år var på i gjennomsnitt 11,1 øre per kilowattime. Satsene var høyest i første del av januar. Siden starten av februar har det vært færre timer hvor strømprisene har ligget så høyt at det har utløst strømstøtte.

– I første kvartal var utbetalingene til strømstøtte høyest i Sør-Norge, særlig i januar, da temperaturen i denne delen av landet lå godt under normalen og spotprisene var vesentlig høyere enn i Midt- og Nord-Norge, sier Ståle Skrede, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Siden september i fjor har strømstøtten blitt beregnet ut fra pris og forbruk per time. Før dette ble beregningene gjort per måned.

Politiet i Agder fikk klokken 06.50 torsdag morgen melding om påkjørt rådyr på FV4080 Rosnesveien ved Austad i Lyngdal.

Ifølge operasjonsleder Eyvind Formo er viltnemda varslet.

Politiet i Agder fikk klokken 23.05 onsdag melding om støy fra en fest på privat adresse som forstyrret naboer.

- Politiet har vært på stedet og pålagt eier å sørge for nattero, opplyser operasjonsleder Eyvind Formo på X.

Gaza-krigen mellom Israel og Hamas påvirker norske jøders hverdag. Det har vært en kraftig vekst i registrerte antisemittismesaker hos politiet i år.

Politiets eget fagorgan, Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, fører oversikt over registrerte straffesaker som handler om antisemittisme, eller jødehat.

Her har Vårt Land har hentet ut tall for første tertial, altså perioden januar-april, i år og i fjor. Tallene viser at antallet saker er nesten tredoblet:

Det var 21 saker første tertial 2024 – mot åtte saker i første tertial 2023.

Til sammenligning ble det meldt 19 saker med antisemittisme som hatmotiv i hvert av årene 2022 og 2021, opplyser politiet.

Ifølge Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet er det et klart skille 7. oktober 2023. Da gikk Hamas inn i Israel og drepte rundt 1.200 og tok et hundretall gisler.

Ifølge politioverbetjent Tina Håvelsrud Eklo i politiets fagorgan for hatkrim handler de fleste registrerte sakene om hatefulle ytringer, hensynsløs atferd og skadeverk.

Siden 2017 har antallet unge voksne som leser nettaviser daglig falt med 20 prosent. Det er en utvikling som bør bekymre oss, mener medieforskerne.

I 2017 leste 72 prosent av nordmenn i alderen 20 til 24 år en nettavis daglig, men i 2023 har tallet sunket til 51 prosent. Det viser tall Klassekampen har fått fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Norsk mediebarometer 2023 viser at 47 prosent i aldersgruppen 16 til 24 år leser en nettavis daglig, en nedgang på åtte prosent fra 2022. Samtidig ser 79 prosent i samme aldersgruppe nyheter gjennom sosiale medier, spesielt Tiktok.

Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken, i VG, mener det er bekymringsfullt at unge får nyhetene sine gjennom ikke-redaktørstyrte medier.

– Vi har en sterk posisjon blant de unge, men ser på tallene våre at det er en utfordring å nå dem – ikke minst i konkurranse med sosiale medier, sier hun.

Medieforsker Tellef Raabe påpeker at nettaviser har vært uendret i format de siste 15–20 årene, og at mediebransjen lenge har slitt med å nå de unge. Mens man gjerne forventer at når folk kommer i etableringsalder, så vil de starte å betale for nyhetsmedier, er det ikke noen naturlov, sier han.

– Mediebruk handler i stor grad om sosialisering. Når papiraviser fases ut fra norske kjøkkenbord og hyllene på Rema, kan det føre til at merkevarene blir mindre synlige, og at folk ikke har et så sterkt forhold til dem.

Natt til torsdag ble YS-forbundene, Fagforbundet og Spekter enige i sykehusoppgjøret. Det blir gitt et generelt tillegg til alle på minst 22.000 kroner, eller 3,7 prosent.

I tillegg vil minstelønnsnivåene for fagarbeidere og høyskoleutdannede med lang ansiennitet økes ytterligere.

Nå går oppgjøret videre til lokale forhandlinger der det ifølge Fagforbundet forventes at oppgjøret samlet sett blir på linje med frontfaget, altså om lag 5,2 prosent.

– Vi fikk til en akseptabel løsning som gir medlemmene et godt lønnsløft. I tillegg skal det gjennomføres lokale forhandlinger hvor mange av våre medlemmer vil få ytterligere tillegg, sier forhandlingsleder og Delta-leder Trond Ellefsen.

Ellefsen er særlig fornøyd med å ha fått på plass økte tillegg for arbeid på kveld, natt og helg, samt en styrket satsing på heltid, kompetanse og oppgavedeling.

– Sykehusene er helt avhengige av våre medlemsgrupper. Det må også gi seg utslag i lønn. Det må være attraktivt å jobbe på sykehus. Det må være et lønnsnivå som bidrar til at vi makter å beholde og rekruttere sykehusansatte i de mange viktige gruppene sykehus er avhengige av, sier Delta-lederen.

Fagforbundets delegasjon er også tilfreds med resultatet.

– Etter flere år med reallønnsnedgang har vi sikret gode sentrale tillegg til alle, og vi har fått til et løft på minstelønnsnivåene for fagarbeidere, sier Helene Skeibrok, forhandlingsleder for Fagforbundet.

Forhandlingene omfatter både helsefagarbeidere, ambulansepersonell, helsesekretærer, barnepleiere, portører, aktivitører, audiografer, kjøkkenansatte, renholdere og administrative og tekniske tjenester.

Den første uka i juni blir det asfaltarbeid på E39 - Flekkefjordveien - ved Røyskårvannet.

Arbeidene er i forbindelse med utbygging av ny E39 Lyngdal øst – Lyngdal vest, som skal være ferdig neste sommer. I dette området skal det etableres nytt T-kryss og tilførselsvei fra eksisterende E39 til den nye motorveien.

Mens asfaltarbeidene pågår skal trafikken ledes gjennom området i ett kjørefelt av gangen, ved hjelp av manuell dirigering og ledebil opplyses det på nettsiden e39lyngdal.

Siden drives av Joint Venture Implenia Stangeland, som er et arbeidsfellesskap mellom Implenia Norge og Stangeland Maskin, etablert for å bygge E39 Lyngdal Øst – Lyngdal Vest for Nye Veier.

Videre opplyses det at fartsgrensen senkes fra 70 km/t til 30 km/t.

- I perioder blir det derfor ventetid fra noen minutter og opptil 15 minutter, sier prosjektingeniør i TT Anlegg, Benjamin Flataker, til nettstedet.

Et flertall på Stortinget vil ikke forby deling og besittelse av overgrepsmateriale mot dyr på nåværende tidspunkt. Landbruksministeren sier et forbud vil komme.

– Dette burde vært det letteste forslaget i verden å støtte. I stedet setter Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre seg på bakbeina og vil ikke tette dette hullet i lovverket, sier SVs Andreas Sjalg Unneland til NTB.

Det er han som har fremmet forslaget i Stortinget sammen med partikolleger.

Bakgrunnen er en artikkelserie i Nidaros om nordmenn som deler overgrepsvideoer på nett. Dyrevernalliansen har samlet inn 30.000 underskrifter for å få til et forbud.

– Jeg synes det er helt uforståelig at regjeringen sier nei til dette. Og at Høyre går sammen med dem for å forsinke en sånn prosess, det skjønner jeg rett og slett ikke, sier Unneland.

– Uforståelig

SV, Frp og Venstre varsler at de vil stemme for et forbud, mens et flertall bestående av Ap, Sp og Høyre altså sier nei.

Flertallet viser til at regjeringen jobber med en stortingsmelding der problemstillingen vil bli grundig gjennomgått.

Unneland skjønner ikke hvorfor det skal være nødvendig.

– Jeg klarer ikke å se hva som skal være argumentene mot at det skal være straffbart å besitte og dele overgrepsbilder av dyr. Hva regjeringen trenger tid til å tenke over her, det synes jeg rett og slett er uforståelig, sier han.

Kommer etter sommeren

I forbindelse med stortingsbehandlingen sendte landbruksminister Geir Pollestad (Sp) et brev der han redegjorde for regjeringens holdning i saken. Der varsler han at temaet blir grundig vurdert i arbeidet med den nye stortingsmeldingen.

– Jeg har lyst til å melde at regjeringen planlegger å legge fram forslag som gjør det straffbart å være i besittelse av eller dele materiale som handler om overgrep mot dyr, i dyrevelferdsmeldingen som vi skal legge fram i år, sier landbruksminister Geir Pollestad (Sp) til NTB.

Han sier at det å vedta et forbud også omfatter utarbeidelse av en egen lovtekst som må legges fram for Stortinget. Pollestad forteller at han fikk reaksjoner onsdag fra mange som trodde regjeringen var imot forslaget fra SV.

– Hvis noen skulle tro at vi ikke støtter forslaget så er det feil. Dette er ikke noe vi ønsker skal være lovlig, sier Pollestad.

– Viktig for å beskytte dyr

Unneland påpeker at mangelen på et forbud kan bidra til at det skjer flere overgrep mot dyr.

– Det vet vi er skadelig for dyr. Vi vet også at en del som begår overgrep mot mennesker, først starter med å gjøre det mot dyr. Det å få slått ned på dette er ganske viktig både for å beskytte dyr, men også mennesker, sier han.

Høyre støtter forbud, men vil vente på stortingsmelding

Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland sier at de ønsker et forbud, men at de mener det er best at dette kommer i forbindelse med dyrevelferdsmeldingen fra regjeringen.

– Jeg skjønner SVs markeringsbehov, men her lager de en konflikt som ikke finnes. Vi stoler her på regjeringen som sier de skal følge dette opp, sier han.

Stensland påpeker at SVs forslag er et såkalt anmodningsforslag, altså at man ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag.

– Slik SVs forslag er utformet, må man uansett vente på regjeringen

– Hvis regjeringen svikter, vil vi ordne opp ved første anledning, sier Stensland.

Politiet fikk onsdag ettermiddag melding om at det stod en bil på tvers i kjørebanen på E39 i Osestadbakken, østgående retning.

- Ukjent hva som har skjedd, patrulje er på vei til stedet, opplyste operasjonsleder Arve Johan Myklebust i Agder-politiet klokka 17.24.

- Patrulje er på stedet. Bil som har fått problemer, står på tvers. Noe trafikale problemer, men biler kan passere. Politiet bistår med dirigering. Bilberging er rekvirert, het det fra politiet klokka 17.45.

Få minutter senere oppdaterte politiet med å opplyse at bilen var fjernet og E39 åpen for normal trafikk.

Klokka 16.49 onsdag opplyste brannvesenet i Kvinesdal om at de rykket ut på melding om røykutvikling. Stedet var heia i nærheten av Svindland.

Les egen sak om brannen her

Organiserte i Parat Media ble onsdag enige med arbeidsgiverne i Mediebedriftenes Landsforening om et sentralt tillegg på 21.700 kroner.

– Vi er fornøyd med å ha fått til et historisk høyt sentralt tillegg på totalt 21.700 kroner, og en solid økning av minstelønnssatsene på mer enn 30.000 kroner, sier Parats forhandlingsleder Katrine Roald i en pressemelding.

Ifølge MBLs forhandlingsleder Therese Korsmo Mjaaland innebærer enigheten et generelt tillegg på 7 kroner timen, samt en justering av minstelønnssatsen på 8 prosent.

– Resultatet samsvarer med resultatet i frontfaget på 5,2 prosent, skriver MBL om utfallet av oppgjøret. Nå venter lokale forhandlinger.

Parat Media organiserer ansatte i mediebransjen som jobber med salg/marked, it, administrasjon, innholdsmarkedsføring, utvikling, medieanalyse, distribusjon, produksjon samt redaksjonelt arbeid innen forlag.