Tilbakekaller torskefilet etter funn av E. coli

Fellesforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet (YTF) er blitt enige med Virke i årets lønnsoppgjør for grossister. En streik kunne ført til tomme butikkhyller.

Åtte timer på overtid ble partene torsdag morgen enige om en ny grossistoverenskomst i lønnsoppgjøret.

– Vi er glade for å ha kommet til enighet, og at vi dermed unngår en streik som ville rammet mange forbrukere over hele landet. Våre medlemsvirksomheter fyller landets butikker med mat og andre varer som er viktige for folk, sier administrerende direktør i Virke, Bernt G. Apeland.

Grossistoverenskomsten gjelder for ansatte på lager, varedistribusjon og i transportbedrifter.

Mer forutsigbar arbeidshverdag

Partene har blitt enige om en lønnsvekst innenfor frontfagsrammen.

– Det er også kommet på plass bestemmelser som åpner opp for at flere av våre medlemmer kan få en mer forutsigbar arbeidshverdag, og bedre kompensasjon for å jobbe på lørdag, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.

Yrkestrafikkforbundets forhandlingsleder Josefine Wærstad er svært fornøyd med resultatet.

– Spesielt at vi har fått gjennomslag for vårt desidert viktigste krav utover generelt tillegg, nemlig heving av fagbrevtillegget, sier hun.

4000 streikeklare arbeidere

Partene har sittet i tvungen mekling hos Riksmekleren siden tirsdag klokken 10 etter at Fellesforbundet krevde brudd i den frivillige meklingen 10. mai.

Meklingsfristen var ved midnatt natt til 16. mai.

Rundt 4000 lagerarbeidere og sjåfører sto klare til å streike dersom partene ikke hadde blitt enige. Det ville raskt ført til tomme butikkhyller for mange matbutikker.

17. mai og pinse gir oss enda en langhelg og dermed er det trolig flere som skal ut på veien. Statens vegvesen ber folk ta det med ro for å unngå ulykker.

– Unngå raske feltskifter og forbikjøringer, og hold en luke til bilen foran. Det gir deg mulighet til myke oppbremsinger, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Kjappe feltskifter og brå oppbremsinger forplanter seg bakover og skaper kø, forklarer hun.

– Dersom du også er uoppmerksom og har kort avstand til bilen foran, øker sannsynligheten for alvorlige ulykker.

Siden 17. mai faller på en fredag i år, tror Ranes at trafikken vil fordele seg over flere dager fordi det varierer om folk reiser før, på, eller etter nasjonaldagen.

– Vi forventer derfor mer spredning i utfartstrafikken enn en vanlig pinse, sier Ranes.

Den store hjemreisedagen blir trolig 2. pinsedag, men de siste to årene har det vært relativt lite forsinkelser denne dagen.

– Strekningene med noe forsinkelse er E6 Svinesund–Oslo og E18 Kragerø–Oslo, sier Ranes.

Inn mot Oslo er det mer kø for tiden etter at det nylig ble innført elbilforbud i kollektivfeltene i Oslo og Akershus. Det gjelder særlig på E18 fra Asker inn mot Oslo.

I resten av landet er det bare mindre forsinkelser, og mest inn mot de store byene, ifølge Ranes.

Lønna øker med 5,1 prosent i år, og det blir lavere prisvekst og dermed økt kjøpekraft hvis økonomenes forventninger slår til.

Det viser forventningsundersøkelsen til Norges Bank.

Økonomene har skrudd opp forventningene til reallønnsvekst siden forrige kvartal. De tror nå på en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 1,2 prosent i år – opp 0,3 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Dessuten tror økonomene nå på en noe lavere prisstigning enn de trodde for tre måneder siden.

Om tolv måneder har prisene på varer og tjenester steget med 3,6 prosent, anslår økonomene. Det er ned 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Høyere forventninger til økt kjøpekraft

Også partene i arbeidslivet har høyere forventninger til økt kjøpekraft. De tror på en reallønnsvekst på 1,3 prosent, opp 0,6 prosentpoeng fra forrige kvartal.

De forventer en prisstigning på 4,1 prosent, som er ned 0,4 prosentpoeng, og en årslønnsvekst på 5 prosent, ned 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Næringslivslederne forventer en årslønnsvekst i egen bedrift på 5,1 prosent for inneværende år, opp 0,4 prosentpoeng fra forrige kvartal.

– Kjempegode nyheter

– Dette er en betydelig oppjustering av reallønnsveksten. Det er kjempegode nyheter for folk flest, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank1 SR-Bank.

For rentebanen kan dette imidlertid skape utfordringer og utsette rentekutt. Høyere reallønnsvekst kan øke forbruket og skaper som kjent press i norsk økonomi, påpeker Knudsen.

Inflasjonsforventningene har falt, både fra partene i arbeidslivet, økonomene og næringslivslederne.

– Det er veldig gledelig og kan være et signal om at inflasjonen er på vei ned, sier han.

Næringslivslederne venter at inflasjonen skal være 4,6 prosent om 12 måneder.

– Det viser at bedriftene er forberedt på det verste, og på at prisveksten vil vare lengre enn Norges Banks anslag, sier Knudsen.

Folk flest tror på både høyere lønn og priser

Husholdningene forventer en lønns- og pensjonsutvikling på 3,7 prosent de neste 12 månedene, opp 0,4 prosentpoeng fra forrige kvartal. De forventer en prisstigning på 2,8 prosent, opp 0,1 prosentpoeng.

Lønnsoppgjøret i frontfaget endte på 5,2 prosent. Teknisk beregningsutvalg har anslått en prisvekst på 4,1 prosent i år. Hvis anslaget slår til, vil det tilsi en økt kjøpekraft på 1,1 prosent.

Strømprisene gikk opp med 0,1 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år, ifølge SSB. Det er 4,4 prosent lavere enn samme periode i fjor.

Når man trekker fra strømstøtten, endte den gjennomsnittlige strømprisen for husholdningene på 137,5 øre per kilowattime. Uten strømstøtte ville snittet ligget på 148,6 øre kilowattimen.

Strømprisene i statistikken gjelder for husholdningene, og omfatter avgifter og nettleie. Strømstøtten i de første tre månedene i år var på i gjennomsnitt 11,1 øre per kilowattime. Satsene var høyest i første del av januar. Siden starten av februar har det vært færre timer hvor strømprisene har ligget så høyt at det har utløst strømstøtte.

– I første kvartal var utbetalingene til strømstøtte høyest i Sør-Norge, særlig i januar, da temperaturen i denne delen av landet lå godt under normalen og spotprisene var vesentlig høyere enn i Midt- og Nord-Norge, sier Ståle Skrede, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Siden september i fjor har strømstøtten blitt beregnet ut fra pris og forbruk per time. Før dette ble beregningene gjort per måned.

Politiet i Agder fikk klokken 06.50 torsdag morgen melding om påkjørt rådyr på FV4080 Rosnesveien ved Austad i Lyngdal.

Ifølge operasjonsleder Eyvind Formo er viltnemda varslet.

Politiet i Agder fikk klokken 23.05 onsdag melding om støy fra en fest på privat adresse som forstyrret naboer.

- Politiet har vært på stedet og pålagt eier å sørge for nattero, opplyser operasjonsleder Eyvind Formo på X.

Gaza-krigen mellom Israel og Hamas påvirker norske jøders hverdag. Det har vært en kraftig vekst i registrerte antisemittismesaker hos politiet i år.

Politiets eget fagorgan, Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, fører oversikt over registrerte straffesaker som handler om antisemittisme, eller jødehat.

Her har Vårt Land har hentet ut tall for første tertial, altså perioden januar-april, i år og i fjor. Tallene viser at antallet saker er nesten tredoblet:

Det var 21 saker første tertial 2024 – mot åtte saker i første tertial 2023.

Til sammenligning ble det meldt 19 saker med antisemittisme som hatmotiv i hvert av årene 2022 og 2021, opplyser politiet.

Ifølge Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet er det et klart skille 7. oktober 2023. Da gikk Hamas inn i Israel og drepte rundt 1.200 og tok et hundretall gisler.

Ifølge politioverbetjent Tina Håvelsrud Eklo i politiets fagorgan for hatkrim handler de fleste registrerte sakene om hatefulle ytringer, hensynsløs atferd og skadeverk.

Siden 2017 har antallet unge voksne som leser nettaviser daglig falt med 20 prosent. Det er en utvikling som bør bekymre oss, mener medieforskerne.

I 2017 leste 72 prosent av nordmenn i alderen 20 til 24 år en nettavis daglig, men i 2023 har tallet sunket til 51 prosent. Det viser tall Klassekampen har fått fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Norsk mediebarometer 2023 viser at 47 prosent i aldersgruppen 16 til 24 år leser en nettavis daglig, en nedgang på åtte prosent fra 2022. Samtidig ser 79 prosent i samme aldersgruppe nyheter gjennom sosiale medier, spesielt Tiktok.

Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken, i VG, mener det er bekymringsfullt at unge får nyhetene sine gjennom ikke-redaktørstyrte medier.

– Vi har en sterk posisjon blant de unge, men ser på tallene våre at det er en utfordring å nå dem – ikke minst i konkurranse med sosiale medier, sier hun.

Medieforsker Tellef Raabe påpeker at nettaviser har vært uendret i format de siste 15–20 årene, og at mediebransjen lenge har slitt med å nå de unge. Mens man gjerne forventer at når folk kommer i etableringsalder, så vil de starte å betale for nyhetsmedier, er det ikke noen naturlov, sier han.

– Mediebruk handler i stor grad om sosialisering. Når papiraviser fases ut fra norske kjøkkenbord og hyllene på Rema, kan det føre til at merkevarene blir mindre synlige, og at folk ikke har et så sterkt forhold til dem.

Natt til torsdag ble YS-forbundene, Fagforbundet og Spekter enige i sykehusoppgjøret. Det blir gitt et generelt tillegg til alle på minst 22.000 kroner, eller 3,7 prosent.

I tillegg vil minstelønnsnivåene for fagarbeidere og høyskoleutdannede med lang ansiennitet økes ytterligere.

Nå går oppgjøret videre til lokale forhandlinger der det ifølge Fagforbundet forventes at oppgjøret samlet sett blir på linje med frontfaget, altså om lag 5,2 prosent.

– Vi fikk til en akseptabel løsning som gir medlemmene et godt lønnsløft. I tillegg skal det gjennomføres lokale forhandlinger hvor mange av våre medlemmer vil få ytterligere tillegg, sier forhandlingsleder og Delta-leder Trond Ellefsen.

Ellefsen er særlig fornøyd med å ha fått på plass økte tillegg for arbeid på kveld, natt og helg, samt en styrket satsing på heltid, kompetanse og oppgavedeling.

– Sykehusene er helt avhengige av våre medlemsgrupper. Det må også gi seg utslag i lønn. Det må være attraktivt å jobbe på sykehus. Det må være et lønnsnivå som bidrar til at vi makter å beholde og rekruttere sykehusansatte i de mange viktige gruppene sykehus er avhengige av, sier Delta-lederen.

Fagforbundets delegasjon er også tilfreds med resultatet.

– Etter flere år med reallønnsnedgang har vi sikret gode sentrale tillegg til alle, og vi har fått til et løft på minstelønnsnivåene for fagarbeidere, sier Helene Skeibrok, forhandlingsleder for Fagforbundet.

Forhandlingene omfatter både helsefagarbeidere, ambulansepersonell, helsesekretærer, barnepleiere, portører, aktivitører, audiografer, kjøkkenansatte, renholdere og administrative og tekniske tjenester.

Den første uka i juni blir det asfaltarbeid på E39 - Flekkefjordveien - ved Røyskårvannet.

Arbeidene er i forbindelse med utbygging av ny E39 Lyngdal øst – Lyngdal vest, som skal være ferdig neste sommer. I dette området skal det etableres nytt T-kryss og tilførselsvei fra eksisterende E39 til den nye motorveien.

Mens asfaltarbeidene pågår skal trafikken ledes gjennom området i ett kjørefelt av gangen, ved hjelp av manuell dirigering og ledebil opplyses det på nettsiden e39lyngdal.

Siden drives av Joint Venture Implenia Stangeland, som er et arbeidsfellesskap mellom Implenia Norge og Stangeland Maskin, etablert for å bygge E39 Lyngdal Øst – Lyngdal Vest for Nye Veier.

Videre opplyses det at fartsgrensen senkes fra 70 km/t til 30 km/t.

- I perioder blir det derfor ventetid fra noen minutter og opptil 15 minutter, sier prosjektingeniør i TT Anlegg, Benjamin Flataker, til nettstedet.

Et flertall på Stortinget vil ikke forby deling og besittelse av overgrepsmateriale mot dyr på nåværende tidspunkt. Landbruksministeren sier et forbud vil komme.

– Dette burde vært det letteste forslaget i verden å støtte. I stedet setter Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre seg på bakbeina og vil ikke tette dette hullet i lovverket, sier SVs Andreas Sjalg Unneland til NTB.

Det er han som har fremmet forslaget i Stortinget sammen med partikolleger.

Bakgrunnen er en artikkelserie i Nidaros om nordmenn som deler overgrepsvideoer på nett. Dyrevernalliansen har samlet inn 30.000 underskrifter for å få til et forbud.

– Jeg synes det er helt uforståelig at regjeringen sier nei til dette. Og at Høyre går sammen med dem for å forsinke en sånn prosess, det skjønner jeg rett og slett ikke, sier Unneland.

– Uforståelig

SV, Frp og Venstre varsler at de vil stemme for et forbud, mens et flertall bestående av Ap, Sp og Høyre altså sier nei.

Flertallet viser til at regjeringen jobber med en stortingsmelding der problemstillingen vil bli grundig gjennomgått.

Unneland skjønner ikke hvorfor det skal være nødvendig.

– Jeg klarer ikke å se hva som skal være argumentene mot at det skal være straffbart å besitte og dele overgrepsbilder av dyr. Hva regjeringen trenger tid til å tenke over her, det synes jeg rett og slett er uforståelig, sier han.

Kommer etter sommeren

I forbindelse med stortingsbehandlingen sendte landbruksminister Geir Pollestad (Sp) et brev der han redegjorde for regjeringens holdning i saken. Der varsler han at temaet blir grundig vurdert i arbeidet med den nye stortingsmeldingen.

– Jeg har lyst til å melde at regjeringen planlegger å legge fram forslag som gjør det straffbart å være i besittelse av eller dele materiale som handler om overgrep mot dyr, i dyrevelferdsmeldingen som vi skal legge fram i år, sier landbruksminister Geir Pollestad (Sp) til NTB.

Han sier at det å vedta et forbud også omfatter utarbeidelse av en egen lovtekst som må legges fram for Stortinget. Pollestad forteller at han fikk reaksjoner onsdag fra mange som trodde regjeringen var imot forslaget fra SV.

– Hvis noen skulle tro at vi ikke støtter forslaget så er det feil. Dette er ikke noe vi ønsker skal være lovlig, sier Pollestad.

– Viktig for å beskytte dyr

Unneland påpeker at mangelen på et forbud kan bidra til at det skjer flere overgrep mot dyr.

– Det vet vi er skadelig for dyr. Vi vet også at en del som begår overgrep mot mennesker, først starter med å gjøre det mot dyr. Det å få slått ned på dette er ganske viktig både for å beskytte dyr, men også mennesker, sier han.

Høyre støtter forbud, men vil vente på stortingsmelding

Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland sier at de ønsker et forbud, men at de mener det er best at dette kommer i forbindelse med dyrevelferdsmeldingen fra regjeringen.

– Jeg skjønner SVs markeringsbehov, men her lager de en konflikt som ikke finnes. Vi stoler her på regjeringen som sier de skal følge dette opp, sier han.

Stensland påpeker at SVs forslag er et såkalt anmodningsforslag, altså at man ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag.

– Slik SVs forslag er utformet, må man uansett vente på regjeringen

– Hvis regjeringen svikter, vil vi ordne opp ved første anledning, sier Stensland.

Politiet fikk onsdag ettermiddag melding om at det stod en bil på tvers i kjørebanen på E39 i Osestadbakken, østgående retning.

- Ukjent hva som har skjedd, patrulje er på vei til stedet, opplyste operasjonsleder Arve Johan Myklebust i Agder-politiet klokka 17.24.

- Patrulje er på stedet. Bil som har fått problemer, står på tvers. Noe trafikale problemer, men biler kan passere. Politiet bistår med dirigering. Bilberging er rekvirert, het det fra politiet klokka 17.45.

Få minutter senere oppdaterte politiet med å opplyse at bilen var fjernet og E39 åpen for normal trafikk.

Klokka 16.49 onsdag opplyste brannvesenet i Kvinesdal om at de rykket ut på melding om røykutvikling. Stedet var heia i nærheten av Svindland.

Les egen sak om brannen her

Organiserte i Parat Media ble onsdag enige med arbeidsgiverne i Mediebedriftenes Landsforening om et sentralt tillegg på 21.700 kroner.

– Vi er fornøyd med å ha fått til et historisk høyt sentralt tillegg på totalt 21.700 kroner, og en solid økning av minstelønnssatsene på mer enn 30.000 kroner, sier Parats forhandlingsleder Katrine Roald i en pressemelding.

Ifølge MBLs forhandlingsleder Therese Korsmo Mjaaland innebærer enigheten et generelt tillegg på 7 kroner timen, samt en justering av minstelønnssatsen på 8 prosent.

– Resultatet samsvarer med resultatet i frontfaget på 5,2 prosent, skriver MBL om utfallet av oppgjøret. Nå venter lokale forhandlinger.

Parat Media organiserer ansatte i mediebransjen som jobber med salg/marked, it, administrasjon, innholdsmarkedsføring, utvikling, medieanalyse, distribusjon, produksjon samt redaksjonelt arbeid innen forlag.

Stian Tollisen fra Farsund er Årets solstråle i Norsk solenergiforening.

Tollisen fikk prisen for å sitt arbeid med å fremme solenenergi.

- Han er i sitt daglig virke fagleder – solcelleprodukter i et selskap som har gått foran og vist at det går an å produsere gode solcelleprodukter i Norge. Som fagleder har han vist et stort engasjement og bidratt sterkt til å vise at norske bedrifter har et stort potensiale i solcellebransjen, het det blant annet i juryens begrunnelse.

Politiet i Agder fikk klokken 11.11 onsdag formiddag melding om at en trailer har fått stans like syd for Skjeggestadtunnelen på E39 i Flekkefjord.

- Kjørefeltet retning mot Flekkefjord er stengt. Politi er på stedet og dirigerer trafikken. Veitrafikksentralen er varslet, og bilberger er på vei, opplyser operasjonsleder Øyvind Hægeland på X.

Tolletaten får 118 millioner kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett, men Tollerforbundet mener dette ikke er nok. De frykter nedleggelse av flere tollstasjoner.

Leder i Norsk Tollerforbund Karin Tanderø Schaug er klar på at 118 millioner kroner ekstra i det reviderte budsjettet ikke er nok, skriver NRK.

– Det redder oss ut av en krevende situasjon her og nå, men behovet er på opp mot en milliard kroner og mange flere ansatte, sier Schaug.

I dag har Norge 32 tollsteder, men flere tollsteder, både langs kysten og mot grensen til Sverige, risikerer å bli lagt ned, ifølge Schaug. Hun understreker at ingen avgjørelser er tatt og at dette i så fall må utredes.

Forbundslederen beskriver en hverdag der arbeidsoppgavene er så omfattende og krevende, at grensen til tider er åpen for fri ferdsel – og dersom det ikke kommer mer penger på budsjettet for 2025, vil situasjonen bli verre.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier 118 millioner kroner er en reell styrking av tolletaten – og lover mer penger i årene som kommer.

Hvordan skjerm påvirker barns oppførsel og helse, er ikke godt nok dokumentert, ifølge FHI, som sier de trenger mer forskning.

Da forskere fra Folkehelseinstituttet (FHI) skulle samle sammen data for å finne ut hvordan skjermtid påvirker barn og unge, fant de ut at de ikke hadde nok materiale å velge fra.

På instruks fra Skjermbrukutvalget skulle to oversikter lages, den ene om effekter og konsekvenser for emosjonell, kognitiv og motorisk utvikling og den andre om fysisk helse målt som muskel-skjelettsmerter, hodepine og øyehelse.

– Resultatene fra de to paraplyoversiktene viser at det stort sett ikke var mulig å konkludere om effekt. Skjermtid var assosiert med flere utfall, men dokumentasjonen var også mangelfull og usikker, forklarer seniorforsker Liv Giske ved FHI.

Hun sier det finnes flere og vesentlige kunnskapshull i dokumentasjonen om konsekvensene av skjermbruk for barn og unge.

Ett av funnene om utvikling som forskerne har valgt å trekke fram, omhandler barns utvikling.

– En av de inkluderte systematiske oversiktene viste at en reduksjon i skjermtid på cirka 20 minutter per dag trolig kan føre til mindre aggressiv atferd i en studie av barn på rundt tre år som brukte halvannen time på skjerm per dag, skriver FHI i sin omtale av rapporten.

Forsvaret har havnet i Statens havarikommisjons (SHK) kakebu. En øvelse med vernepliktig skulle gi mestring for soldatene, men for flere ble det en kald affære.

Under øvelsen i januar 2023 skulle de vernepliktige oppi en kaldkulp, men tre av de vernepliktige ble sittende for lenge i kulpen, noe som førte til nedkjøling i forskjellig grad.

– SHK mener at hendelsen er alvorlig fordi de involverte soldatene var vernepliktige, og ansvaret for deres sikkerhet ikke ble tilstrekkelig ivaretatt, skriver SHK i sin rapport etter hendelsen.

Temperaturen i kaldkulpen på Råholt bad holdt ikke mer enn friske 10–13 grader. Ifølge Forsvarets eget regelverk skal ikke opphold i vannhinder ved 9–12 grader overstige ti minutter, noe det gjorde i dette tilfellet.

Dette var ikke første gang denne typen øvelse ble gjennomført av Garnisonskompaniet, som holder til ved Sessvollmoen. I en øvelse fra høsten 2022 ble også kaldkulpen benyttet, uten at man hadde laget en god nok plan for bruken av den.

– SHK mener det er en svakhet at systemet ikke fanget opp at mestringsøvelsen gjentatte ganger manglet tilstrekkelig plan og risikovurdering, skriver de videre i sin vurdering.