Nettavisen Extraavisen, som har hatt base i Sveio og Lindesnes, legges ned 1. oktober. Årsaken er lite bemanning og for dårlig økonomi til å sette inn flere.

Det opplyser Extraavisen i en pressemelding tirsdag.

– Hovedgrunnen er lite bemanning og ikke økonomi nok til å sette inn ekstra folk, sier grunnlegger og ansvarlig redaktør Daniel DeNiazi.

Extraavisen ble grunnlagt i januar 2021. Avisens mål var å ekspandere rundt om i landet og bli en fremtidig tabloidavis, men slik ble det ikke.

– Målet var å få avisen stasjonert i Trondheim og deretter utvide avisen med flere redaksjoner. Det lot seg ikke gjøre, sier DeNiazi.

(©NTB)

NTB

Hundretusener av sommerferier kan spoleres av mulig pilotstreik

Parkerte Norwegian-fly kan bli en realitet i sommer om ikke pilotene kommer til enighet med Norwegian i lønnsoppgjøret. Foto: Foto: Vidar Ruud / NTB

Forhandlingene mellom Norwegian og flere av deres piloter er allerede på overtid. Skulle de ikke komme i mål kan flyene stå på bakken i sommer.

– Det er den norske forhandlingsmodellen, og selvfølgelig kan vi ende der. Men vi er i dialog, og vi ønsker å finne en løsning, sier Alf Hansen, som representerer Norwegians piloter basert i Norge til E24.

Lederen for Norwegian Pilot Union forteller at de er i dialog med Norwegian og at han håper de kommer i mål.

Forhandlingene er på overtid, men det er ikke satt noen forhandlingsfrist. Dermed kan det i verste fall ende med pilotstreik i den mest travle perioden, sommerferien.

– Vi både håper og tror vi at vi skal kunne komme til enighet med pilotene, slik vi nylig har gjort i Spania og Danmark, forteller Norwegians kommunikasjonsdirektør, Esben Tuman, til avisen.

Pilotenes forhandlingsleder understreker at de ikke ønsker å skade passasjerene.

– Uansett tid på året flyr vi mange mennesker, så det er ikke et strategisk valg at dette pågår nå, det er fordi selskapet har vært opptatt, sier til E24.

Næringslivsavisen skriver at Norwegian allerede har solgt over 300.000 flere billetter til årets sommersesong enn i fjor.

Siste innlegg

Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!

Send inn
NTB

The Telegraph: AstraZenecas koronavaksine trekkes over hele verden

Koronavaksinen til AstraZeneca trekkes fra markedet over hele verden. Arkivfoto: Ole Berg-Rusten / NTB Foto: Arkivfoto: Ole Berg-Rusten / NTB

Koronavaksinen til legemiddelgiganten AstraZeneca trekkes over hele verden, melder den britiske avisa The Telegraph.

Beslutningen skal være tatt noen måneder etter at selskapet for første gang innrømte i rettsdokumenter at vaksinen i sjeldne tilfeller kan forårsake en farlig bivirkning.

Vaksinen, som kalles Vaxzevria, kan i disse sjeldne tilfellene forårsake blodpropper og et unormalt lavt antall blodplater. I Norge ble vaksinen droppet allerede i 2021, etter å ha vært i bruk i bare fire uker.

Minst fire personer døde i Norge etter å ha fått blodrelaterte bivirkninger etter å ha blitt vaksinert med AstraZenecas vaksine.

Til sammen utgjorde denne vaksinen bare 1,2 prosent av alle doser med koronavaksine som er satt i Norge.

NTB

Regjeringen kutter ferjemillioner fra Rogaland

Distrikts- og kommunalministeren sier at Rogaland ikke kan få ferjemillioner når de ikke planlegger å bruke de på å tilby gratis ferje. Foto: Terje Bendiksby / NTB Foto: Foto: Terje Bendiksby / NTB

9,2 millioner kuttes fra Rogaland i årets statsbudsjett etter at flertallet av partiene i fylkestinget gikk inn for å beholde betaling på ferjene.

Fylkeskommunen ville heller bruke ferjemillionene fra regjeringen på det helhetlige kollektivtilbudet i Rogaland.

– Når fylkeskommunen beslutter å ikke tilby folk og næringsliv gratis ferje, kan de heller ikke få penger til gratis ferje og så ta betalt for ferjebillett, sier distrikts- og kommunalminister Erling Sande (Sp) til Stavanger Aftenblad.

NRK, som omtalte saken først, skriver at fylkesordfører Ole Ueland (H) argumenterte med at det er bedre om man må betale litt for ferjer, enn at man må kutte mye i busstilbudet.

Han sier til kanalen at de 9,2 millionene er et mye lavere beløp enn det gratisferje-ordningen koster for Rogaland, og at summen av tapte billettinntekter egentlig ligger på rundt 22 millioner kroner.

For regjeringen har gratis ferje vært en viktig sak, og Sande påpeker at Rogaland nå er det eneste fylket som ikke tilbyr innbyggerne gratis ferje.

NTB

Politiet ber om tips etter stort tyveri på fotobutikk i Stavanger

Kamera og utstyr til en verdi av rundt 700.000 kroner ble stjålet fra en Stavanger Foto natt til mandag. Ingen er pågrepet eller mistenkt i saken, men politiet tror tyvene kan ha vært østeuropeiske. Foto: Foto: Politiet / handout / NTB

Politiet ber publikum om tips etter et omfattende tyveri i en fotobutikk i Stavanger, der kamera og utstyr til rundt 700.000 kroner ble stjålet.

Tyveriet skjedde på Stavanger Foto like før klokken 03.30 natt til mandag. Politiet ble varslet av et vekterselskap, og rykket umiddelbart ut, men tyvene hadde forlatt åstedet før de kom fram.

– Innbruddet fremstår profesjonelt og planlagt, da de fikk med seg noen av de mest kostbare produktene i butikken, sier politiadvokat Linn Bakken Bertelsen i Sørvest politidistrikt.

– Lyden på det innhentede overvåkingsmaterialet gir mistanke om at tyvene kan ha snakket sammen på østeuropeisk, men dette vet vi ikke sikkert, sier hun.

Overvåkingsbilder fra fotobutikken viser to mørkkledde og maskerte personer. Ifølge politiet tok tyvene seg trolig inn gjennom inngangspartiet, som var knust da politiet kom til åstedet.

Hittil er ingen pågrepet eller mistenkt i saken.

– De som har opplysninger om mistenkelig aktivitet rundt Stavanger Foto i løpet av natt til mandag, eller i dagene før bes kontakte politiet, sier Bertelsen.

Tyvene tok seg trolig inn i butikken gjennom inngangspartiet, som var knust da politiet kom til åstedet, opplyser Sørvest politidistrikt i en pressemelding. Foto: Foto: Politiet / handout / NTB
NTB

Dansk studie: Biologiske forskjeller i hjernen til migrenepasienter

Hjernen til personer med migrene er litt annerledes enn hjernene til personer som ikke har det, ifølge en ny undersøkelse. Foto: Illustrasjonsfoto: Wilma Nora Dorthellinger Nygaard / NTB

Forskere har kunnet påvise biologiske forskjeller mellom hjernen hos personer med migrene sammenlignet med personer uten.

Det er forskere fra Dansk Hovedpinecenter på Rigshospitalet Glostrup som har kunnet påvise den strukturelle forskjellen.

Ifølge en pressemelding er det første gang man klarer å påvise en slik biologisk forskjell.

Forskerne har gjennomført MR-skanninger av hjernene til 296 voksne personer med migrene og sammenlignet bildene med en kontrollgruppe som besto av 155 personer uten migrene.

Forskjellene de fant, ligger i områdene av hjernen som er forbundet med smerte.

Forskerne fant også at jo flere dager med migrene deltakerne hadde, jo større var forskjellen sammenlignet med kontrollgruppen.

NTB

Stadig færre politifolk i distriktene

Det blir stadig færre politifolk i distriktene tross politiske ambisjoner om styrket bemanning. Foto: Foto: Gorm Kallestad / NTB

Tross politiske forventninger om å styrke bemanningen, fortsetter nedgangen i antall politifolk i politidistriktene, viser ferske tall ifølge Politiforum.

Fra mars i fjor til mars i år har det blitt 320 færre politiårsverk i norske distrikter, ifølge ferske bemanningstall Politiforum har fått innsyn i.

Aller flest politifolk har forsvunnet fra Oslo politidistrikt, der det er 126 færre årsverk.

Dersom politidistriktene skal oppfylle den politiske forventningen om å øke bemanningen til nivået ved årsskifte, innebærer det at ytterligere 129 politifolk må ansettes.

I løpet av fjoråret mistet politidistriktene 374 politifolk. For å unngå ytterligere svekkelse i bemanningen varslet Justisdepartementet i februar at de ville gi 155 millioner kroner ekstra for å styrke bemanningen.

NTB

Partene i jordbruksoppgjøret går til forhandlinger

Leder for Norges Bondelag, Bjørn Gimming, mener inntektsgapet for norske bønder må tettes raskere enn det staten legger opp til i sitt tilbud. Her under en markering med Norges Bondelag utenfor Stortinget i april. Foto: Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Jordbrukets forhandlingsutvalg har gitt beskjed til staten om at de går til forhandlinger om en jordbruksavtale. Fristen for å komme til enighet er 16. mai.

Tilbudet som staten leverte mandag denne uken, ligger betydelig under kravet fra jordbruket.

Bøndene la fram et krav på til sammen 3,9 milliarder kroner, som skal utgjøre en samlet inntektsvekst på nesten 83.000 koner per årsverk.

Staten var villig til å tilby 2,62 milliarder kroner. Det skal utgjøre en inntektsvekst på rundt 70.000 kroner per årsverk, samt en reduksjon i inntektsgapet med 45.000 kroner per årsverk.

– Tilbudet svarer ikke ut Stortingets nylige marsjordre om økt selvforsyning, sa Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, etter å ha mottatt statens tilbud.

Det siste døgnet har Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine forhandlingsutvalg gått nøye gjennom statens tilbud. I en pressemelding skriver bondelaget at de går til forhandlingene med sikte på å finne gode løsninger.

NTB

Frp fosser fram på TV 2-måling

Frp-leder Sylvi Listhaug stjeler i TV 2s maimåling velgere fra Høyre og Erna Solberg. Foto: Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Fremskrittspartiet gjør et byks på TV 2s maimåling samtidig som Høyre går tilbake nesten tilsvarende mye. Samlet er det er stort flertall for de borgerlige.

I TV 2s stortingsbarometer for mai går Frp fram 3,5 prosentpoeng til 16,5 prosents oppslutning, mens Høyre faller med 3,4 poeng til 24,9 prosent.

Ifølge bakgrunnstallene har Listhaug og partiet stjålet 82.000 fra Høyre siden stortingsvalget i 2021.

– Jeg tror mange nå ser at vi ikke bare trenger å skifte ut folk, vi trenger å skifte politikk, og da er Frp alternativet, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til kanalen. Hun er tydelig på at partiet jobber for en regjering bestående av Frp og Høyre.

Høyre-leder Erna Solberg er fornøyd med at den borgerlige siden går fram på målingen. Hun ser framgangen til Frp og tilbakegangen hos Høyre i sammenheng med at førstnevnte nylig hadde landsmøte og har fått mye oppmerksomhet i mediene i den forbindelse.

Partiene fordeler seg slik (endring fra april i parentes): R: 5 (0), SV: 10,2 (-0,5), Ap: 21,3 (0,4), Sp: 5,2 (-0,4), MDG: 3,1 (-0,5), V: 6,8 (1,6), KrF: 3,8 (-0,6), H: 24,9 (-3,4), Frp: 16,5 (3,5), INP: 2,3 (1,3) og Andre: 1 (-1,5).

Undersøkelsen er utført av Verian (tidligere Kantar) for TV 2. Et landsrepresentativt utvalg på 1049 personer er intervjuet i perioden 29. april til 6. mai 2024. Usikkerhetsmarginen er mellom +/-1,4 og +/-2,8 prosentpoeng.

NTB

Tom Cruise er på norgesbesøk

I 2020 gjennomførte Tom Cruise stunt i luften over Hellesylt ved Helsetkopen i Stranda kommune i forbindelse med opptakene av «Mission: Impossible – Dead Reckoning Part One». Foto: Geir Olsen / NTB Foto: Foto: Geir Olsen / NTB

Tirsdag ble den amerikanske filmstjernen Tom Cruise observert i Loen i Nordfjord, trolig for å basehoppe.

Tirsdag fikk lokalavisen Fjordingen flere tips om at Cruise var på Hoven i Loen for å basehoppe. Avisen har publisert flere bilder av superstjernen iført mørke klær, hvite joggesko og med sekk på ryggen.

På plenen ved Hotel Loenfjord sto et helikopter og ventet på passasjerer, men verken hotellsjef Richard Grov eller helikoptermannskapet ville kommentere hvem de ventet på.

Senere skal to personer ha basehoppet fra Hovenfjellet, før de landet i hagen ved Hotel Alexandra. Deretter ble Cruise observert på vei inn i helikopteret, som fraktet superstjernen bort fra bygda.

Etter det Fjordingen får opplyst er ikke Cruise i området for å spille inn en film.

Det har siden helgen vært spekulasjoner om filmstjernen er i Norge etter at Cruises privatfly landet på Vigra flyplass utenfor Ålesund lørdag, ifølge VG.

Cruise var sist i Norge i 2020, da for å spille inn scener til «Mission: Impossible – Dead Reckoning Part One», som hadde premiere i 2023.

Svein Morten Havaas

60 tok førerprøven her i april

60 kandidater tok oppkjøring til førerprøven med sensorer fra Flekkefjord trafikkstasjon i april. Foto: Malene Sørensen Lundberg

Sensorer fra Statens vegvesen gjennomførte 759 oppkjøringer i Agder i løpet av april måned. 81 prosent av kandidatene besto oppkjøringen. 1.492 personer tok teoriprøve ved en av trafikkstasjonene i fylket i samme tidsperiode. Av disse besto 58 prosent teoriprøven, opplyser vegvesenet i en utsendt pressemelding.

Ved Flekkefjord trafikkstasjon tok 60 praktiske førerprøver. 50 av disse var for personbil (klasse B). 138 tok teoriprøven samme sted i april.

Ved Mandal trafikkstasjon tok 83 førerprøven, hvorav 65 klasse B. Der ble det gjennomført 142 teoriprøver i april måned.

Av alle som tok førerprøven i alle klasser i april i Agder tok 60 prosent oppkjøring med automatgir. Andelen automatgir for klasse B var 49 prosent.

NTB

15 prosent flere inkassosaker hos landets største inkassoselskap

Lommeboka er trangere for flere. Antallet inkassosaker går opp, og landets største inkassoselskap tror ikke vi har nådd bunnen helt enda. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Kredinor rapporterer om økt antall inkassosaker. For landets største inkassoselskap økte antallet med 15 prosent mot samme tid i fjor.

– Blant privatpersoner er økningen på 15 prosent, der handel og energiregninger etter en kald vinter drar statistikken opp. Fortsatt er det de yngste aldersgruppene som har størst økning i vårt tallgrunnlag, sier Christoffer Steen-Hansen, analysesjef hos Kredinor.

I en pressemelding skriver de at tross en relativt stor økning er det 11 prosent færre saker nå enn i samme periode i 2019, før pandemien. Derfor ser ikke Steen-Hansen på økningen som dramatisk.

– Det er naturlig at inkassosakene normaliserer seg på et høyere nivå enn det vi hadde under pandemien.

Hos bedrifter er det også en økning i inkassosaker, 14 prosent flere enn på samme tid i fjor.

Kredinors analysesjef tror vi nærmer oss et økonomisk bunnpunkt.

– Vi mener vi står foran en ytterligere liten knekk, før det sakte går mot bedre tider og økt kjøpekraft sent i høst og utover i 2025, 2026 og 2027, sier Steen-Hansen.

NTB

Kraftig økning i nordmenns nettoformue

Nordmenns nettoformue fortsatte å øke i fjor. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Norske husholdningers finansielle nettoformue fortsatte å øke i fjor, ifølge tall fra SSB. Det skyldes blant annet store nettogevinster og investeringer.

Den kraftige økningen skyldes både rekordhøye nettofinansinvesteringer i fireårsperioden, men også uvanlig store nettogevinster i tre av de fire årene, ifølge SSB.

I fjor ble nettofinansinvesteringene, som er differansen mellom de finansielle investeringene og nettotransaksjonen i gjelden, beregnet til 90 milliarder kroner, mot 60 milliarder kroner i 2022.

Nettogevinstene, som hovedsakelig skyldes prissvingninger i aksjemarkedet, ble beregnet til hele 184 milliarder kroner i 2023, mot et nettotap på 128 milliarder kroner i 2022.

Gjelden utvikler seg derimot moderat, med en økning på 160 milliarder kroner i 2023, som er omtrent det samme som året før.

NTB

Høy etterspørsel etter arbeidskraft

Høy etterspørsel på arbeidsmarkedet viser at det er tid for å inkludere flere i arbeidslivet, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap). Hun ber spesielt offentlig sektor om å ta grep. Foto: Lise Åserud / NTB
Det er størst etterspørsel etter arbeidskraft i varehandelen, ifølge tall fra SSB. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Det var aller flest ledige stillinger i Oslo i første kvartal, ifølge SSB. Foto: Berit Roald / NTB

Det var 117.600 ledige stillinger i Norge i årets første fire måneder. Hele to tredjedeler av dem var i privat sektor, ifølge SSB.

– Det er fremdeles en stor etterspørsel etter arbeidskraft. Oppgangen vi så på starten av året svarer til nedgangen vi så på slutten av fjoråret, sier seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå (SSB).

De fleste ledige stillingene er i varehandelen. Der var det 13.100 ledige stillinger i første kvartal, noe som er omtrent likt som i forrige kvartal.

Etterspørselen etter ansatte er størst innen helsetjenester. Der økte etterspørselen på arbeidskraft med 43 prosent i årets første fire måneder, til 12.700 ledige stillinger.

Ønsket om mer arbeidskraft er størst i privat sektor, der det var 82.200 ledige stillinger i første kvartal.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) ber offentlige bedrifter og arbeidsgivere om å tenke utradisjonelt når de rekrutterer nye ansatte.

– Nå når etterspørselen etter arbeidskraft er høy, er det tid for å inkludere flere av de som står utenfor arbeidsmarkedet, sier hun.

– Flere av de som står utenfor, ønsker å jobbe, men kan oppleve ulike hindringer. Å ha en jobb å gå til er bra for den enkelte og bra for samfunnet, understreker hun.

Det var aller flest ledige stillinger i Oslo i første kvartal, etterfulgt av Vestland. I Oslo var det flest ledige stillinger innen forretningsmessig tjenesteyting, altså bedrifter som leverer tjenester til det øvrige næringslivet, i tillegg til i varehandelen, informasjon og kommunikasjon.

NTB

Regjeringen snur om privatskole-kutt etter kraftige protester

I fjor foreslo regjeringen å kutte tilskuddene til privatskoler, noe som førte til store protester over hele landet. Nå snur regjeringen, ifølge NRK.

Fjorårets kutt rammet rundt 150 kombinerte barne- og ungdomsskoler, deriblant Steinerskolen og Montessori. Regjeringen lovet den gang å kutte tilskuddene til privatskolene med 515 millioner kroner over fem år.

Nå snur de, og vil i stedet kompensere friskolene med 484 millioner kroner gjennom en endret ordning, melder NRK.

Fungerende generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund, Helge Vatne, sier de mottar nyheten med blandede følelser:

– Vi er glade for at regjeringen retter opp kuttet fra i fjor høst og at nesten alle pengene kommer tilbake. Samtidig er dette penger vi trodde vi hadde og som ble tatt fra oss, så noen voldsom jubel i taket er det ikke, sier hun til rikskringkasteren.

Høyres Margret Hagerup sier hun ikke tør å slippe jubelen løs ennå.

– Jeg jubler ikke før jeg ser det konkrete forslaget fra regjeringen. Det er oppsiktsvekkende å se hvor dårlig regjeringen behandler friskolene. Igjen snur regjeringen i tolvte time, samtidig som de i Stortinget har lagt fram lovendring som i årene fremover vil ramme de kombinerte friskolene hardt økonomisk, sier hun i en epost til NTB.

Olav Hoel

Bil i grøfta

Denne bilen ble mandag observert i grøfta langs fylkesvei 461 Brattestien i Kvås. Foto: Lister24-tipser

Denne bilen ble mandag observert i grøfta langs fylkesvei 461 Brattestien i Kvås.

Politiet har ikke meldt om hendelsen på X. Operasjonsleder Øyvind Hægeland i Agder politidistrikt sier til Lister24 mandag kveld at de ikke kjenner til denne hendelsen.

NTB

Rapport: Krisepakke til oljenæringen ble milliardsluk

En ny rapport fra Kirkens Nødhjelp slår fast at det totale inntektstapet som følge av oljeskattepakken er på hele 68 milliarder kroner. Foto: Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe / NTB

Krisepakken som ble gitt til oljenæringen i pandemiåret 2020, førte til 68 milliarder kroner i tapte skatteinntekter, ifølge en fersk rapport.

– I ettertid fremstår det som et gedigent sløseri med offentlige ressurser, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp til NRK.

Da oljeprisen stupte våren 2020, ble det bestemt at oljenæringen skulle få skattelette for å klare å holde hjulene i gang. Fristen for å få prosjekter inn under den midlertidige skattepakken, var ved utgangen av 2022.

På oppdrag fra Kirkens Nødhjelp har konsulentselskapet Vista Analyse gjort en beregning av hvor høy prislappen ble for skattebetalerne. Rapporten konkluderer ifølge NRK med at det totale inntektstapet er på 68 milliarder kroner.

De 68 milliardene er penger oljeselskapene har fått i skattekutt for å gjøre nye investeringer under et spesielt gunstig skatteregime. Erna Solberg (H), som var statsminister da krisepakken ble innført, har tidligere erkjent overfor NRK at pakken stimulerte for hardt.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland-Eriksen (Ap) peker på at skattepakken ble gjennomført i en svært usikker tid for oljenæringen.

Det er ikke sløseri å sikre at vi har aktivitet – at vi unngår permitteringer. Men det er ingen tvil om at man bør være veldig forsiktig med å gjøre midlertidige endringer i rammebetingelser for en næring, sier miljøministeren til NRK.

(©NTB)

Olav Hoel

Vei stenges i 18 timer tirsdag

Vintlandsveien i Lyngdal stenges i 18 timer tirsdag. Foto: Rita Tvede Bartolomei, Implenia-Stangeland

I forbindelse med støping av Hårikstad bru blir Vintlandsveien i Lyngdal stengt fra tirsdag morgen klokken 08 til klokken 02 natt til onsdag. Det melder E39 Lyngdal på sin hjemmeside.

Det opplyses at stengingen vil skje på samme måte som ved sisteforrige 18-timers stenging, som var den 25. april.

- Omkjøringsvei som kan benyttes, er Grøvanbakken, som nå er åpen for vår-, sommer- og høstsesongen. Dette er 4. stengingen av totalt 6 stenginger (hver stenging blir på 18 timer) mellom mars og juni i år, skriver E39 Lyngdal på sin hjemmeside.

Veien vil stenges for allmenn trafikk, noe som vil si vanlige kjøretøy, syklister og fotgjengere, mens ambulanse, brannvesen og politi kan passere under utrykning, samt helt nødvendig anleggstrafikk.

NTB

Carl I. Hagen tar ikke gjenvalg til Stortinget

Carl I. Hagen forteller til TV 2 at han ikke stiller til gjenvalg til Stortinget. Her under Fremskrittspartiets landsmøte i 2023. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Tidligere Frp-leder og stortingsrepresentant Carl I. Hagen tar ikke gjenvalg til Stortinget.

– Jeg tar ikke gjenvalg nå, sier han til TV 2.

Hagen fylte 80 år mandag, men er fremdeles aktiv i politikken som stortingsrepresentant for Oppland.

Han var Fremskrittspartiets leder fra 1978 til 2006, og satt på Stortinget mellom 1981 og 2009 før han i 2021 ble valgt inn igjen.

Ved neste stortingsvalg i 2025 kommer ikke Hagen til å stille som stortingskandidat, men til TV 2 forteller han at han ikke har noen garantier for valget som kommer etter, altså i 2029.

Nåværende Frp-leder Sylvi Listhaug takker Hagen for innsatsen han har lagt ned i løpet av sine mange tiår i politikken.

– Carl har alltid vært forut for sin tid. Hadde norske politikere lyttet mer til Carl på 70- og 80-tallet, hadde Norge vært et enda bedre land i dag. Carl er og har alltid vært et stort forbilde for oss i Fremskrittspartiet, sier Listhaug til NTB.

NTB

Frø trekkes tilbake etter funn av ulovlige plantevernmidler

Tørkede AliBaba Ajwain-frø fra India trekkes tilbake på grunn av funn av to ulovlige plantevernmidler.

Frøene er importert fra India og solgt videre til frittstående dagligvarebutikker i Oslo, Sandnes og Arendal, opplyser Mattilsynet.

Det er gjort funn av plantevernmidlene dimetoat og klorpyrifos i produktet. Disse midlene er ikke godkjent i EU.

Helsefaren ved å spise frøene kan ikke utelukkes, og kunder som har kjøpt produktet bes om å kaste det eller levere det tilbake til butikken det er kjøpt i.

I Oslo er frøene solgt på butikkene All in One Grønland AS, Park Star AS, Deva Gruppen på Økern og Neuberggata Mat AS. Produkter er også solgt på Sultan Marked AS i Strømmen, Sandnes Frukt AS og på Norcash AS i Arendal.

(©NTB)

NTB

Stadig flere støtter utbygging av atomkraft, ifølge undersøkelse

Bildet viser JEEP II-reaktoren på Kjeller, som er én av to atomreaktorer i Norge. En undersøkelse viser at en økende andel nordmenn støtter utbygging av atomkraft. Foto: Ola Vatn / NTB

I senere år har det vært en drastisk økning i andelen som støtter utbygging av atomkraft, fra kun 2 prosent i 2017 til 29 prosent i 2023, viser en undersøkelse.

Utbygging av atomkraft er nå for første gang den mest populære energikilden, etter også å ha gått forbi vannkraft, som har ligget på toppen siden 2013.

Det kommer fram i den store samfunnsundersøkelsen Ipsos' Norsk Monitor. Andelen som helst vil bygge ut atomkraft, er nå større enn de som vil satse på vannkraft, som har ligget på toppen siden 2013.

Både vannkraft og solenergi har vært populære energikilder lenge, men begge disse energikildene er det nå færre som mener Norge bør satse på i fremtiden.

I 2021 svarte 28 prosent at vannkraft er den kilden som bør satses mest på, mens det i fjor var 25 prosent som svarte det samme.

Solenergi var det 21 prosent som ville satse på i 2017, men interessen for utbygging av denne energikilden har dalt siden. I 2023 var det kun 11 prosent som ville satse mest på solenergi.

Det er i størst grad menn som vil bygge ut atomkraft i Norge. Blant menn i aldersgruppen 55 til 69 år er det nå 41 prosent som ønsker utbygging av atomkraft, sammenlignet med 22 prosent i 2021.

Støtten til utbygging av atomkraft også tiltakende blant kvinner, på tvers av alle aldersgrupper.

Norsk Monitor er Norges største sosiokulturelle samfunnsundersøkelse der 3500 personer svarer på 3000 ulike spørsmål om blant annet holdninger, meninger, forbruk og mye mer.

(©NTB)