Moskeene i Lister

De fire moskeene er lokalisert i Farsund, Flekkefjord, Lyngdal og Kvinesdal. Ved utgangen av 2018 hadde moskeene 438 tilskuddstellende medlemmer. Moskeenes egne opplyser at de har en vekst i antall medlemmer.

Vi har besøkt moskeene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal. Moskeen i Lyngdal fikk vi ikke besøke. Imamen, Mohammed Ahmed Dufish, opplyser til Lister at de har besluttet å ikke snakke med media.

FØRSTE STOPP ER Strandgaten 36 i Flekkefjord. Undertegnede går inn døren, opp trappen og blir møtt av en smilende Mohamad Abu Isa. Han rekker frem hånden, håndhilser og ønsker meg velkommen. Han viser vei inn i lokalet som de leier av en privatperson. Lokalet var tidligere utleid til asylmottaket.

Isa, som er moskeens styreleder, presenterer meg for moskeens nyvalgte imam, Nabil Ibrahim Hammuod. Imamen ser min begynnende bevegelse og løfter armen raskt opp og legger håndflaten mot brystet, nikker og smiler vennlig. Isa forklarer at imamen må gå foran med høyere, moralsk standard - han kan ikke håndhilse meg som kvinne.

De to viser vei videre inn i lokalet og vi setter oss i et lite rom hvor de har forberedt en hyggelig ramme for intervjuet. De byr på kaffe og arabisk te. Jeg takker ja til begge deler. Når jeg smaker på teen, smiler Hammoud.

– Den er sterk, humrer han.

På bordet står en skål fylt med dadler. Jeg forsyner meg mens jeg spør om det er greit at jeg tar opptak av samtalen på grunn av språkbarrieren. Jeg har med meg tolk og ønsker å ha fullt fokus på samtalen i stedet for å sitte med blikket i notatblokken. Både Isa og Hammoud samtykker til det, og samtidig lover jeg at de skal få lese gjennom saken før publisering slik at både de og jeg er sikre på at eventuelle misforståelser, som følge av språkbarrieren, rettes opp.

MOSKEEN BLE STIFTET 9. mai 2016 og ble registrert i enhetsregisteret i 6. juli samme år. Isa forteller at de fikk tips av NAV og Flekkefjord kommune om at de kunne få økonomisk støtte til å starte en moské, og de fikk råd og veiledning om det praktiske med etableringen fra islamsk råd i Oslo og Kristiansand. I dag er godt over 160 medlemmer av moskeen.

– Hva slags aktiviteter har dere i moskeen?

– Fredagsbønnen er den viktigste aktiviteten. Men vi har tilbud om språkopplæring i arabisk språk, og koranskole for barn på lørdager, forteller Isa.

De to forteller at de muslimske kvinnene ikke kan be i moskeen siden lokalet er for lite og at det ikke er mulighet for å skille kjønnene under bønnen.

– I alle moskeer hvor både menn og kvinner kan be, så er det en eller annen form for skille mellom kjønnene. Ofte er det et gardin eller en mur. Det finnes kun to moskeer i verden uten et slik skille - moskeene i Mekka og Medina. Men der er avstanden mellom kjønnene så stor at det ikke er noe problem, forklarer Isa.

Tabellen viser antall tilskuddstellende medlemmer i de muslimske trossamfunnene i Lister. Tallene for 2019 er antall medlemmer som opplyses av de muslimske trossamfunnene per dags dato. Tallene for 2017 og 2018 er offisielle tall. Lister har ikke fått opplysninger fra Muslimsk trossamfunn Lyngdal for 2019, så her er antallet satt likt som i 2018:

VI ØNSKER Å VITE mer om hva moskeen i Flekkefjord og imamen står for. For to og en halv uke siden skapte telefoniseskapet Telia store overskrifter etter lanseringen av sin nye reklamefilm. Filmen viser en kvinne som tar av seg et slør på hodet, samt en annen kvinne som kler seg i hijab.

Telia skriver selv følgende om temaet:

«Når det gjelder hijab, viser Telia med filmen at man skal være fri til å velge å ta på seg hijab – uten å bli dømt og uten å måtte motta rasistiske kommentarer. Samtidig skal man også være fri til å kunne ta den av uten å motta rasistiske kommentarer.»

Filmen har vekket sterke reaksjoner. Lister vil vite hva den lokale moskeen, imamen og styrelederen mener om bruk av hijab.

– Koranen sier helt klart at kvinner skal bruke hijab. Normalt vil jentene begynne å bruke hijab når de er åtte-ni år gamle. Når de kommer i puberteten, så er det påbudt, sier Isa.

Det er Isa som svarer mest på spørsmålene vi stiller, men imamen følger nøye med og nikker samtykkende til det Isa sier.

Isa forteller at tidspunktet for når en jente begynner med hijab avhenger av hva hun sier hjemme. Han påpeker at barna ser og lærer av foreldrene.

– Barn er som trekkpapir når de blir født. De går med faren og ber med ham. De ser og lærer av morens mimikk. Jentebarna ser sin mor når de er små og vil etter hvert ønske å ha på hijab selv, sier Isa.

I IRAN BLE ADVOKAT Nasrin Sotoudeh ble nylig dømt til 148 piskeslag og 33 år i fengsel for å ha forsvart en kvinne som trosser hijabforbudet.

– Er det en grei straff, eller tar dere avstand fra det?

– Jeg kan ikke snakke om straff i Iran. Når det kommer til religiøse regler, så må kvinnene ha hijab. Men man ser at noen går med og noen uten, sier Isa.

– Så det er ingen absolutt regel om hijab?

– Koranen sier hun må ha hijab. Det er forbudt å gå uten. Hvis man går uten, så følger man ikke islams regler.

– Hva er straffen?

– Jeg vet ikke – men Gud vil nok brenne henne i fyren, sier Isa.

BÅDE ISA OG HAMMOUD bekrefter at islam er en lovreligion. Sharia betyr «vei» til en evig norm, orden eller lov som er del av åpenbaringen. Isa og Hammoud sier at homofili er udiskutabelt forbudt etter sharialoven.

– Straffen for homofili er ifølge Koranen steining, forklarer Isa.

– Hvis du hadde hatt en datter som er lesbisk. Hvordan ville du håndtert det?

– Det hadde vært min feil. Da hadde jeg oppdratt henne feil.

– Er dette en del av det barna lærer på deres koranskole?

– Ja. Det blir fortalt at det er forbudt, sier Isa.

Imamen nikker samtykkende. Det er han som lærer barna Koranen.

– Det er dessuten ikke bare i islam at homofili ikke er tillatt. Både kristendommen og jødedommen forbyr homofili, sier Isa.

Han fastslår videre at meste av sykdommer kommer fra lesbiske og homofile. Han sier at dette også bekreftes gjennom vitenskapen.

– Det er på grunn av lesbiske og homofile at vi har mange sykdommer i Europa, sier Isa.

Han legger til at sykdommer også spres hvis mennesker har sex med mange.

– Vitenskapen viser at hvis en livmor blir truffet av forskjellig sperm, så blir det mange sykdommer. Dette visste vi for 1.400 år siden. Nå vet alle det, sier Isa.

Han mener dessuten at det er andre gode grunner til at uforpliktende sex ikke kan aksepteres og eksemplifiserer:

– Tenk hvis jeg hadde hatt sex med en kvinne i Flekkefjord og så en i Kristiansand. Begge blir gravide og føder. En av dem får en gutt og den andre en jente. Tenk på hva som kunne skjedd i fremtiden! Gutten og jenta blir kanskje gift uten å vite at de er halvsøsken. Hva skjer med genene?

ISA POENGTERER at alle kvinnene er hellige i islam.

– Bare sju personer kan ta på henne, som foreldre, søsken og søskenbarn. Det er forøvrig slik det er med dronning Elisabeth. Det er bare tillatt for syv personer å ta på henne. I islam er alle kvinner dronninger, sier Isa.

Han slår ut hendene og smiler stort.

– Her i Norge er det ikke uvanlig med håndtrykk og fysisk kontakt mellom kjønnene både i arbeidsliv, i samfunnsliv og i sosiale sammenhenger. Hvordan håndterer de muslimer dette?

Isa forteller at han personlig ikke har problemer med å håndhilse, men at oppfatning og praksis varierer. Han sier at spesielt yngre muslimer ikke hilser med fysisk kontakt. Imamen hilser aldri på kvinner.

– Og kona mi hilser aldri slik - hun hilser kun på syv personer. Det varierer hvordan dette praktiseres. Men imamen hilser aldri på kvinner, sier Isa.

BÅDE ISA OG HAMMOUD sier at det er viktig at muslimer respekterer norsk lovgivning.

– Vi må leve sammen. Jeg må respektere landet jeg bor i. Hvis jeg gjør feil i Flekkefjord, da vil ikke folk si at Ibrahim gjorde feil. Da vil de si at en muslim gjorde det. Jeg representerer ikke bare meg selv, men også det islamske samfunn. I mitt land vil jeg representere meg selv og min familie. Men her må vi være gode og være snille med nordmenn, for vi representerer ikke bare oss selv, sier Isa.

– Når det gjelder norsk lov og norsk strafferett, ville dere foretrukket at sharialov var en del av lovverket i Norge?

– Norsk lov har mye felles med islamsk kultur, sier Isa.

– Men mye er forskjellig. For eksempel er utroskap forbudt. Ville dere foretrukket at straffen i Norge var sammenfallende med sharialov?

– Straff etter sharialov ble ikke praktisert i Syria heller. Det er dommere bestemmer straffen. Det varierer hvordan det håndteres hvis det er en del av loven i et land. Dessuten må fire personer må se ugjerningen. I alle andre saker holder det med to øyevitner. Men når det gjelder utroskap, så trengs fire vitner. De må ha sett hva som er gjort. Det holder ikke at man har hørt et rykte, for eksempel. Med andre ord er det veldig vanskelig å straffe utroskap. Det er så og si umulig at fire personer er på samme sted som to personer er utro og har sex, sier Isa.

– Hvis Hammoud, som imam, velges inn på Stortinget, ville han jobbe for shariaimplementering av norsk lov?

– Hvis han velges inn som imam, så må jobbe for sharia, ja, fastslår Isa.

Imamen nikker samtykkende.

– Kan muslimene velge? Eller gjelder ikke sharialov for alle muslimer?

– Imamen må følge sharia.

– Men ikke alle andre?

– En imam har studert Koranen og er vant til et religiøst miljø, så han vil følge sharia, sier Isa.

MOHAMAD ALMAREI er styreleder og imam ved Farsund islamske kultursenter. Lister treffer ham sammen med Farah Bekit som er styremedlem.

– Vi er et religiøst samfunn, men er mye mer enn en moské. Vi har en rekke aktiviteter hos oss. Fredagsbønnen er kun en brøkdel av dette, presiserer han.

Det fremgår av samtalen at de er skuffet over lokalavisen som ikke var til stede da de arrangerte åpen dag i august. De er likevel åpne for å snakke om hva slags aktiviteter de har og hva de står for i religiøse spørsmål.

Farsund islamske kultursenter ble formelt stiftet i 2017, men virksomheten har skutt fart siden i sommer. Lister var til stede under fredagsbønnen i et nabohus i 2016. Ifølge Almarei satte reportasjen en stopper for fredagsbønnene som fant sted på et loft i Farsund sentrum på grunn av at det ikke var en offisiell tillatelse på plass for denne typen aktivitet på den aktuelle eiendommen. Men i ettertid tok medlemmene kontakt med Vest-Agder fylkeskommune og Farsund kommune for å etablere kultursenteret.

– Vi har fått veldig god hjelp, og støtte, av kommunen. Spesielt i forbindelse med at vi arrangerte åpen dag, forteller Almarei.

I dag leier de eiendom av en privatperson, noe som er muliggjort gjennom økonomisk tilskudd for religiøse organisasjoner (se faktaboks, journ. anm.).

– Vi har i dag rundt 150 medlemmer. 145 av disse bor i Farsund. Vilkåret for å være medlem er at man er muslim og har et personnummer. Både barn og voksne kan være medlemmer, altså, forklarer Almarei.

Den økonomiske støtten er forøvrig lik den som alle andre religiøse organisasjoner som er registrert i Brønnøysundregisteret med eget foretaksnummer. Beløpet organisasjonene får er det samme som Den norske kirke får per medlem. I fjor var dette 543 kroner per medlem.

– Den økonomiske støtten innebærer at vi har råd til å betale husleie og strøm. Når det er betalt, er det litt igjen til å dekke litt utstyr for aktivitetene våre, forteller Almarei og legger til at barna er hovedfokus for aktivitetene.

LØRDAGER ARRANGERES det språkskole hvor barna får tilbud om å lære seg arabisk. På spørsmål om det er koranskole, svarer han nei.

– Man kan ikke lese og forstå Koranen uten å kunne arabisk. Derfor er det viktig for barna å lære seg språket, sier Almarei og legger til:

– Hvis vi skulle reise tilbake til landene vi kommer fra, er det dessuten helt avgjørende at våre barn kan arabisk. Språket brukes av cirka 400 millioner mennesker i 23 land. Det ligger store muligheter i seg selv ved å kunne språket.

Han viser Lister de tre rommene som brukes som klasserom. Barna fordeles i klasser etter det individuelle kunnskapsnivået. I det innerste rommet holder de flinkeste elevene til. På en papirtavle ser vi det som er skrevet i forbindelse med siste undervisningstime.

– Det er grammatikk. Her ser du hvordan det står både norsk og arabisk, sier Almarei og forklarer litt mer om det arabiske skriftspråket.

Han forteller ellers at andre typer aktiviteter med for barna også er helgens høydepunkt. Det er frivillig å delta på aktivitetene, og alle er velkommen - uansett alder og kjønn.

– For eksempel tar vi med med barna på turer eller på kino, sier Alamarei.

BEKIT OG ALMAREI er samstemte når samtalen beveger seg over i islam og deres religiøse holdninger.

– Koranen sier at kvinnene skal bære hijab. Men dersom noen velger å ikke bruke hijab, så er det ikke du eller meg som skal dømme. Ingen mennesker har rett til å dømme - det er det bare Allah som kan. Hvis noen bryter lovene i Koranen, så er det et forhold mellom Gud og den aktuelle personen, sier Bekit.

Almarei sier at det står i Koranen at man ikke skal gjøre urett mot andre mennesker.

– Hvis du gjør noe feil mot meg, så har du et problem med meg. Stjeler du min mobil, så har du ekte problem med meg. Men om du gjør feil mot Gud, så er problemet mellom deg og Gud, sier Almarei.

– Utroskap er forbudt i islam. Skal utroskap straffes med steining til døde etter sharialoven?

– Nei. Hvis min kone har sex med andre, så har hun et problem med meg. Da vil jeg skilles. Men hun vil ha et problem med Gud. Jeg vet ikke hvordan Gud vil straffe det. Det er Gud som bestemmer det, ikke meg, sier Almarei og legger til:

– Sharialoven krever at det finnes vitner som har sett en ugjerning. Det holder ikke at én person har sett. I islam må fire mennesker ha sett alt for at noen skal dømmes for utroskap. Det betyr egentlig at du ikke kan ha sex på gata. Har du sex på gata, så har du problem med samfunnet. Men om du lukker døren, så kan du gjøre hva du vil. Det er som med alkohol; det er ikke lov å drikke på gata, men om du låser døren, så kan du gjøre som du vil. Men bryter du islams regler, så er det et problem mellom deg og Gud.

BUKIT SYNES MEDIA fremstiller islam feil.

– Hadde de visst hva Koranen sier, så hadde det ikke vært så stor propaganda mot religionen. Hvis en ektefelle er utro, så tror folk at straffen er å drepe med én gang. Men som i demokratiet er det også slik i islam at man ikke kan dømme en person med én gang. Man må dømmes av en domstolen. Det skal være en rettssak og det skal være beviser. Alt i islam er også slik. Men det som er i media dreier seg bare om at «islam vil drepe», sier han.

Bekit sier muslimer i Norge er en del av samfunnet og har ikke problemer med demokratiet.

– Vi bor her, har barn her, jobber her og er integrert her. Jeg synes ikke systemet i Norge står i motsetning til islam, sier han.

NÅR DET GJELDER homofili, er Bekit og Almarei av samme oppfatning som de muslimske lederne i Flekkefjord.

– Ifølge islam, så er ikke homofili lov. Hensikten med sex er for å få barn. Homofili er ikke naturlig. Kristne respekterer heller ikke det, sier Almarei.

Han legger til at han ikke har problemer med å forholde seg til homofile i Norge.

– Men hvis mitt barn var homofil, så ville jeg fikset problemet. Menneskeheten hadde vært ferdig om alle var homofile. I mitt land (Syria, journ. anm.) er det ikke lov, men nå er vi i Norge. Men jeg ville ikke likt det om mitt barn var homofil. Hvis barna velger å ikke bruke hijab eller vil bytte religion, så ville det vært vanskelig. Men homofili tenker jeg har med psykologi å gjøre, sier Almarei.

Bukit synes det hele er enkelt.

– Er du muslim, så følger du reglene. Er du ikke muslim, så følger du ikke reglene. Slik er det med de andre religionene også. Det er enkelt. Jeg kan fortelle deg hva Koranen sier, men det er Gud som dømmer, sier han.

Almarei legger til at det er vanskelig for en person som tror på Gud å ikke gjøre det Gud ber om.

– Du velger selv om du vil til Paradis, sier han.

KVINESDAL ISLAMSKE kulturforening leier lokale midt i Liknes. Salah Ibrahim Abbe fra Somalia håndhilser og smiler når Lister besøker moskeen. Abbe forteller at moskeen ikke har noen imam, men at han fungerer som forstander i moskeen.

– Jeg kan ikke nok om Koranen til å være imam, sier han.

Han presiserer derfor at det er lettere å snakke om å være muslim enn om islam.

– Men islam er integrering, kort sagt. Vi leser Koranen og ber fem ganger daglig – uansett hvilken nasjonalitet vi er fra. Jeg trenger ikke kjenne bakgrunnen for en imam, men jeg vet om han leser Koranen riktig. Koranen sier at ingen er bedre enn andre. Uansett hudfarge eller bakgrunn. Den som ber riktig, er nær Allah, sier Salah.

Da han kom til Norge i 2010, så tenkte han at det ville bli utfordrende å leve i et land som ikke er et islamsk samfunn. Men han har opplevd å bli tatt veldig godt imot i Kvinesdal og ha ikke erfaringer med at noen snakker negativt til ham eller andre om religion. Da han kom, var de bare 5–6 muslimer som traff hverandre for å be. De senere årene har det kommet mange flere, og etter hvert fant de grunnlag for å starte Kvinesdal islamske kultursamfunn i 2017. I dag har de rett over 100 medlemmer fra åtte ulike nasjonaliteter.

– HER KAN UNGDOMMER som vil lære islam, eller har problemer med å forstå islam, komme og få hjelp til det. De kan få faglig hjelp med matematikk og norsk. Søndager og lørdager brukes dette som en læringsplass. Tilbudet gjelder stort sett de eldste barna, fra 7. klasse og eldre, forteller Salah.

Barna får også tilbud om å lære Koranen.

– De som er voksne og som kan arabisk, kan også hjelpe barna med å bli flinkere til å lese på arabisk. For uten den kunnskapen, kan de heller ikke lese Koranen. Grammatikk viktig for å forstå Koranen riktig, presiserer Salah.

Høydepunktet er når høytiden id markeres.

– Da har vi stort fest hvor alle som vil deltar. Feiringen starter med bønn, og etter det samles vi for å feire. Noen ganger feirer vi på kulturhuset, fordi det er bedre plass der, sier Salah.

I og med at Kvinesdal islamske kultursenter er relativt nyoppstartet, så har de foreløpigt ikke så mange andre aktiviteter.

– Det tar litt tid å komme med nye aktiviteter som passer til det norske samfunn og Kvinesdal, sier Salah.

INTEGRERING ER et stort tema som Salah kort oppsummert mener handler om følgende:

– Jeg er en del av det norske samfunnet. Her gjelder norske regler, og det må jeg respektere. Det holder ikke å si at jeg vil følge reglene - man må ha det på plass, sier Salah.

– Synes du at sharialov bør være en del av norsk lov?

– Jeg har politi som passer på meg i dette landet. Hvem er min leder i sharia? Da må jeg tenke på hva Allah sier. Jeg må ta ansvar for meg selv overfor Allah. Hvem andre skulle hatt rett til å dømme? Ingen har rett til å dømme meg – synes jeg, sier Salah og legger til:

– Hvis regjeringen sa at butikker må stenge klokka 20.00, så må de det. I Sudan, Saudi-Arabia og Pakistan – der har de regjering med sharialov. I Norge må man tilpasse seg norsk lov.

Salah sier at hans ønske er at islam når ut til hele verden.

– Islam er ikke kun for meg - det er for alle. Mohammed var Allahs siste profet, og han kom til hele verden. Det er min tro. Jeg har rett til å snakke med deg om islam og kan forsøke å omvende deg. Når vi dør, trenger jeg deg ved siden av meg i Paradis. Min familie må være muslimer, fordi jeg er glad i dem, sier Salah.

Vi spør også ham om muslimske kvinner kan velge selv om de vil bruke hijab eller ikke.

– Nei, de må bruke hijab hvis de tror på Allah. Jeg må passe på at mine barn har på hijab som passer med ulike situasjoner klima, jobb, skole. Jeg er ikke redd for dem når de er på skole. Men jeg er redd på gaten, for der kan det bli litt vanskelig. Hvis jeg hadde tillat at min datter går uten hijab på gaten, så hadde jeg vært delaktig i at hun er attraktiv når andre ungdommer hadde snakket om så fin hun var og tenkt dårlig om henne. Det ønsker jeg ikke å bidra til, sier Salah.

Han mener at det er to hensyn som ivaretas når kvinnene bærer hijab.

– Vi beskytter dem og beskytter samfunnet. Det blir mindre kriminalitet hvis alle er kledd slik at man respekterer andre. Hvis mine går ute uten respektable klær, så blir det farlig for hele samfunnet.

Salah mener at når man tror på en religion, så har man også grenser.

– Har du ingen religion, er du fri.

Salah mener det er viktig at det er en åpen debatt i samfunnet om religion.

– Vi må dele tanker om religion og ideologi. Jeg ikke snakke på samme måte til en som ikke tror på Allah som jeg ville gjort til en muslim. Man må være høflig, sier Salah og avrunder:

– Jeg tenker ikke så mye på hva samfunnet synes om islam, men hvordan vi kan hente islam til samfunnet. Det finnes dårlige og gode muslimer. Jeg mener det er viktig å opptre med respekt, smile og være et godt eksempel for islam.