Slik kommenterer kvindølen Tor Erik Pedersen at han er foreslått som en av hverdagsheltene som får en julestjerne. Ifølge forslagsstilleren gjør Pedersen en fantastisk innsats for de mindreårige asylsøkerne han jobber med på mottaket på Rom i Lyngdal, hvor han er mottaksleder.
– Jeg er veldig overrasket, men får jo ta det som et kompliment. Jeg setter stor pris på denne blomsten, samtidig kunne den godt til hvem som helst av mine kolleger. Hver og en av dem gjør en fantastisk jobb.
Det er 27 årsverk fordelt på 35 stillinger ved EM-mottaket.
– Vi har plass til 50 beboere, og neste tirsdag er det fulltallig. Vi har ikke 50 vanskelige ungdommer, men 50 ungdommer som har det vanskelig.
Pedersen har jobbet på EM-mottaket i rundt ti år. Han begynte litt på si mens han var lærerstudent. Da han var ferdig utdannet lærer, fikk han tilbud om å begynne for fullt i jobben.
– Det var overraskende!
«For meg så handler nødvendigvis ikke julen lengre om flest eller dyrest pakker til ungene til jul eller at jeg stresser som en tulling i førjulstiden.»
– Jeg tenkte jeg kunne prøve en liten periode, og nå har det blitt ti år. Det er fordi jeg trives, både med kolleger og beboere.
– Hva er det beste med jobben din?
– Å bli kjent med så mange ulike mennesker, både ansatte og beboere. Og det at man føler at man kan gjøre en forskjell i livene til folk, selv om det er mye vi ikke kan gjøre noe med. Dette er ikke en institusjon, men et hjem. Det jobber vi etter hele tiden.
– Og hva er det verste?
– Å se mennesker som man setter pris på få sine håp og drømmer knust. Når enslige mindreårige forsvinner av egen vilje fordi de ikke ser noen annen utvei, er tøft og noe man ikke blir vant til. Dette er mennesker som befinner seg i en livskrise. Vi gjør alt vi kan for å ruste dem best mulig til å håndtere situasjonen.
– Fortell om dine juletradisjoner.
– Det er å være mest mulig sammen med familien, å prioritere dem og venner. Vi bytter på å være hos min familie og hos konas familie. I år er det med min familie, og da skal jeg lage både ribbe og pinnekjøtt. Jeg må si jeg er spent på hvordan den ribba blir.
– Furu eller gran?
– Edelgran som vi skal hogge hos mamma sin onkel på Stabbe nå på lørdag. Det blir veldig stas for treåringen hjemme.
– Har du et handlebudsjettet til jul?
– Egentlig ikke. Det er veldig gøy å gi, og for min del er det vel så gøy å se andre åpne pakker fra oss enn å få noe selv. Jeg prøver å være nøktern, det er hva det er og ikke prisen som er viktig. Det med at det er tanken som teller, skjønte jeg ikke for 20 år siden, men har forstått det med årene.
– Så du ønsker deg kanskje ikke noe til jul?
– Jeg har sykdom i nær familie, så jeg håper på at det nå kommer et år som blir mindre sykdomspreget enn dette har vært. Og at alle får en fin jul.
– Hva slags julevær ønsker du deg?
– Jeg håper på snø. Det gjorde jeg aldri før, men etter at jeg fikk unger, er snø veldig greit. Vi har en på tre år og en på snart tre måneder, så det er hektisk på en veldig hyggelig måte.
– Hva får deg i julestemning?
– Det er alltid fast tradisjon å se på Donald Duck og vennene hans på julaften. Ellers er det snø, julemusikk og alle de vanlige tingene. Når fenalåret er oppe, det er fyr i ovnen og mandarinene står på bordet, da er det jul.