– Hehe, ja. Det stemmer det, ler den aktive 54-åringen fra Kvinesdal.
Andy Syvertsen er nok mest kjent for sin rolle som innehaver av Kvina Fotosenter i Kvinesdal, og som leder av handelsstanden i Kvinesdal de siste 15–20-årene.
Men kvindølen står også på lønningslisten til Antidoping Norge, som rett og slett har engasjert ham som dopingkontrollør. To-tre ganger i måneden drar han av gårde for å gjøre uanmeldte dopingkontroller. Det har han gjort de siste 10–12 årene.
Følg Kvinesdal24 på Facebook, ved å klikke her!
Syvertsen har kontrollert spillere på norske fotballag som Rosenborg, Brann og Viking. Skiskytteren Ole Einar Bjørndalen, langrennsstjernen Marit Bjørgen, og idrettsutøvere i alle idrettsgrener på alle nivåer er også blitt kontrollert av Andy Syvertsen.
– Det var ikke du som tok de avslørende prøvene av Therese Johaug?
– Det er mange som spør om det. Og det kunne ha vært det. Men det var ikke meg, smiler 54-åringen.
Han kontrollerer også folk som trener på helsestudioer, og innen idretter på alle nivåer. Han innrømmer at det har hendt at folk har stukket fra kontroll. Men det hører til sjeldenhetene.
– De profesjonelle utøverne er ordentlige profesjonelle. De vet at vi kontrollører kan dukke opp når som helst, og for dem er det ren rutine å bli kontrollert, sier Andy Syvertsen.
Han medgir at den lille bi-geskjeften ikke er noe han prater så mye om til vanlig.
– Man skal jo gjerne være litt diskré. Men det er en utrolig givende hobby. Man kommer litt innpå folk som andre vanligvis kun treffer på TV, forteller han.
Ferie? Det er tre-fire år siden jeg hadde ferie sist!
Andy Syvertsen, bosatt på Øye, er treningsnarkoman. Han bruker ikke ordet selv, men innrømmer at han trener seks-sju ganger i uken, da fortrinnsvis med løping i skog og mark.
– Jeg har det travelt med mange forskjellige ting, men treningen må jeg ha tid til. Det er når jeg er ute og løper at jeg kommer til meg selv igjen. Det er rekreasjon for meg. Jeg er ikke med på så mange konkurranser, men jeg har løpt maraton en gang, i New York for tre år siden, sier han.
Og apropos New York. Det var der han ble født, i Brooklyn. Fødenavnet hans er egentlig Andrew, men alle kaller ham Andy.
Moren fra Kvinesdal og faren fra Lista traff hverandre «over there». Fire år etter at Andy ble født, flyttet de hjem til Kvinesdal.
Og så er jeg kvindøl på min hals.
Han var ikke mer enn 21 år gammel da han midt på sommeren i 1984 fikk tilbud om å kjøpe fotobutikken i Liknes, av Olav Selseng, som hadde drevet den i 13 år.
– Jeg hadde jobbet litt for ham tidligere da han ringte meg, mens jeg hadde en sommerjobb i Stavanger. Han sa jeg måtte komme hjem, og jeg var veldig spent på hva dette innebar. Han ville ha meg til å kjøpe driften av butikken. Jeg fikk 14 dager på å bestemme meg på. 1. august overtok jeg butikken, forteller 54-åringen.
– Hvorfor?
– Jeg har alltid likt salg, og tenkte vel at dette var en unik mulighet. Jeg var jo ung og gal, og sto på bar bakke. Men der og da visste jeg ikke helt om jeg skulle drive i fem år eller i ti år. Alt var bare nytt og spennende. Nå har jeg holdt på i 33 år. Det er litt vilt å tenke på.
– Det er ikke mange rendyrkede fotobutikker igjen?
– Jeg er faktisk den eneste i Lister. Det har vært en formidabel teknologisk utvikling. I begynnelsen var jeg mest opptatt av å få betalt ned det som jeg hadde betalt for driften. Men jeg lærte fort at det måtte gjøres store investeringer hele tiden. Det er imidlertid mange som fortsatt setter pris på at det finnes en fotobutikk der det går an å få fremkalt bilder. Driften går greit, og jeg har til smør på skiven. Men jeg tror ikke noen av mine etterkommere kommer til å overta.
– Butikkdriften er kanskje blitt en livsstil?
– Ja, for meg er det jo det. Butikken er mitt barn, og jeg lever jo med den hele døgnet. I begynnelsen var jeg veldig på hogget og skulle selge mest mulig. Nå er dette vel så mye et sted hvor folk kommer inn for å ta en prat.
Andy Syvertsen er opptatt også på mange andre områder, på fritiden. Blant annet er han med og arrangerer en grendekarusell i løping, sammen med Rune Svindland.
– Det har vi holdt på med i snart 20 år. Vi begynte da våre egne barn var små. Vi har sju løp i året, og samler i snitt 170–180 barn hver gang. Det er utrolig givende.
Det er når jeg er ute og løper at jeg kommer til meg selv igjen. Det er rekreasjon for meg.
– Og så er du aktiv på bedehuset på Øye?
– Ja, jeg er med og driver Yngres-arbeidet der. Jeg gikk der selv, og det er ikke så lett å komme ut av ting når man først er blitt med. Jeg får personlig ganske mye igjen også for dette.
– Du har mange jern i ilden. Hva er det som driver deg?
– Jeg tenker at om man er positiv og driver med aktiviteter også på fritiden, slår det også positivt ut for butikken. Og så er jeg kvindøl på min hals.
Andy Syvertsen påpeker at han er takknemlig overfor kona Signe, som gir ham lov til å holde på med så mye forskjellig.
– Hvor reiser du når du skal ta ferie?
– Ferie? Det er tre-fire år siden jeg hadde ferie sist! Sommerferie har jeg vel aldri hatt så lenge jeg har drevet butikk. Men vi har reist litt til syden, og jeg håper kanskje det blir en tur i høst.
– Hvordan vil du beskrive deg selv?
– Nja.. Det er vel ikke jeg den rette til å gjøre.
En kamerat som befinner seg i butikken bryter inn og svarer:
– Vakker vennlig og vågal.
Andy Syvertsen tar regien igjen, og korrigerer ved å ta bort det med «vakker».
– Jeg hadde en bestefar som fortalte meg at vi to var ganske like. Han sa det at vi to aldri hadde vært fine, men at vi var sjeldne. Den har jeg levd lenge på.