– Det er klart det blir vemodig

Etter 40 år som gullsmed i Lyngdal, har han tatt beslutningen om å gi seg. Når Bente Rabba om noen uker starter opp Lyngdal Gull og Sølv, vil gullsmeden forsøke å holde seg i bakgrunnen.

– Jeg har lovet Bente at jeg skal hjelpe henne. Tenk at det er ei lyngdalsjente med fagbrev innen kokkeyrket som skal overta her. Men det blir nok mest i gull og sølv det kommer til å gå i, sier Opsal.

DET VAR NÆRMEST tilfeldigheter som førte til at han ble gullsmed. Det kan han takke sin far.

– Det var min gamle far som fikk penslet meg inn mot håndverk. Høsten 1967, noen måneder før han døde, begynte jeg ved Kristiansand Handelsgymnasium som det het den gangen Da han kjørte meg inn til Kristiansand, sa han at det hadde vært kjempegøy om jeg hadde overtatt butikken han drev. Den het Diversen. Det var som Glassmagasinet, med gaver, glasstøy, sølvtøy og mye annet. Han var en liten kremmer forstår du, for han solgte musikkinstrumenter, til tross for at han var umusikalsk. I løpet av en fem-årsperiode solgte han 50 pianoer. Det var imponerende her i lille Lyngdal. Men han trodde også at jeg ville havne på Handelshøyskolen, sier Opsal.

– Men det gjorde du ikke?

– Han mente at jeg måtte ta en utdannelse innen et håndverk fordi jeg var flink med hendene. Jeg måtte satse på gullsmedyrket var rådet hans. Etter fullført handelsgymnas i 1970, kom jeg hjem og tok over butikken sammen med min mor. Fem år sendere søkte jeg meg inn på Oslo Yrkesskole og gullsmedlinjen. Dette var en landslinje der nåløyet for å fullføre de tre årene utdannelsen varte før en kunne gå opp til mesterbrev, var veldig trangt. Samtidig med at jeg var på yrkesskolen på dagtid, studerte jeg gemologi ved Universitet i Oslo på kveldstid. Gemologi er læren om edelsteiner, det vil si diamanter, safir og andre edelsteiner, forteller han.

I 1978 FLYTTET Opsal hjem til Lyngdal for å overta både hus og butikk i Kirkeveien midt i Lyngdal sentrum. Etter som bygget kun hadde en grunnflate på 75–80 kvadratmeter og var et eldre hus, ble det revet og erstattet av dagens bygg

Samtidig med planlegging av nytt hus, ble han utfordret av daværende banksjef i Lyngdal sparebank, Olav Benestveit. Han mente at ordføreren i Lyngdal måtte ha et skikkelig ordførerkjede. Dersom den unge gullsmeden kunne lage kjedet, ville banken gi lån for bygging av nytt hus.

– Det Benestveit sa var «Nå tar du på deg, som din aller første oppgave, å lage et ordførerkjede for Lyngdal». Jeg svarte ham at jeg var en håndverker, og hadde ikke en designer eller arkitekt i meg. Jeg regnet også det som sikkert at det ville bli hundre meninger om hvordan kjedet burde se ut. Benestveit sa bestemt at jeg hadde fått utfordringen og oppdraget. Skulle jeg få penger til å bygge nytt hus, kall det gjerne for en hestehandel, måtte jeg lage ordførerkjedet, ler gullsmeden.

Opsal ba sin tidligere tegnelærer ved Oslo Yrkesskole, Bjørn Sigurd Østeren, om å tegne et forslag basert på det som karakteriserte Lyngdal både historisk og da kjeden ble laget for snart 40 år siden.

Arbeidet Opsal utførte med Lyngdalskjedet førte til at han i ettertid har laget laget ytterligere tre ordførerkjeder.

MEN DET VIKTIGSTE prosjektet Opsal har stått for er uten tvil gjenskapelsen av Snartemosverdet. Høsten 1933 ble det opprinnelige sverdet fra folkevandringstiden funnet i en grav like i nærheten av Snartemo stasjon.

– Den gamle skolelæreren min, Torvald Farbrot, oppfordret elevene sine om å besøke Oldsakssamlingen og se nærmere på Snartemosverdet. Det skulle egentlig ha gått til Himler under den andre verdenskrigen. Heldigvis klarte man å rappe sverdet og gjemme det så det ikke ble sendt ut av landet. Den ene gangen jeg var inne og så sverdet, tenkte jeg at jeg skal få konstruert en kopi av sverdet. I 1998 kontaktet daværende ordfører i Hægebostad, Gunnar Eikeland, meg. Han var veldig interessert i at det måtte lages en kopi av sverdet, etter som Kong Harald og Dronning Sonja ønsket å komme til Snartemo. Jeg svarte ham at jeg måtte ha hjelp til jerndelen av sverdet, for jeg kan ikke nok om laminering av jern gjennom smedproduksjon. Jeg spurte Hoskuld Seland om han kunne bidra. Dessverre døde han før arbeidet kom i gang. Heldigvis kom jeg i kontakt med Oddvar Hopland fra Snartemo. Hopland gjorde det veldig greit, jernet ble flettet ut flere ganger og smidd etter en helt spesiell måte. I skaftet er det reint gull og sølv, forteller gullsmeden.

– Er de helt sikre på at det var en konge som eide det opprinnelige sverdet?

– Det tror man, men en er ikke helt sikker. Sverdet er det vakreste funnet fra folkevandringstiden gravd frem her i landet, svarer han.

OPSAL HAR OGSÅ rekonstruert ringer etter dronning Astrid Eriksdatter som levde i andre halvdel av 900-tallet. De opprinnelige ringene ble funnet på 1950-tallet rundt 30 centimeter under bakken da en bonde skulle pløye opp et jorde i Øksendal i Sirdal.

Kopiene av disse ringene eies i dag av Sirdal kommune.

– Du har drevet denne butikken i over 40 år. Dessverre har dere opplevd tunge perioder?

– Vi har opplevd ett ran og ytterligere seks innbrudd. Innbruddene er ingenting å snakke om i forhold til ranet vi hadde her 5. september 2014. Når en har væpnet person stående foran deg, og du blir kommandert på gulvet, er det skremmende. Jeg var på heia i Eiken og sanket sauer da min kone ringte og fortalte hva som hadde skjedd. Jeg tror aldri at jeg og sønnen min løpt så fort ned som vi gjorde da. Den hendelsen har nok preget meg og min familie. Derfor er en av grunnene til at jeg nå vil trekke meg. Jeg har relativt god helse, men jeg merker at jeg ikke klarer mer. Det er klart det blir vemodig å vri rundt nøkkelen til døra for siste gang, men alt har sin tid. Jeg gleder meg over at det er andre som vil overta lokalene og drive innen gull- og sølv, sier Opsal.

– Hva vil du gjøre i fremtiden?

– Jeg har en gård på Opsal. Kanskje skal jeg lage en ovn og gjøre noe kreativt, smiler han lurt.