– Det er ikke mange kirker i Norge som faktisk har foretatt utgravninger, og dermed kan bevise hvor lenge det er siden den første kirken ble oppført. Det kan vi, smiler Per Øystein Rogstad, kirkeverge i Kvinesdal kirkelige fellesråd.

I 2000 ble det gjennomført arkeologiske utgravninger under Kvinesdal kirke i regi av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU). Året etter ga NIKU-arkeolog Jan Brendalsmo, sammen med fylkesarkeolog i Vest-Agder kommune, Frans-Arne Stylegar, ut publikasjonen «Kirkested i 1.000 år. Grend, gård og grav i Liknes».

Der kommer det frem at den eldste kristne graven de fant dateres til tidsrommet 885–990 e.Kr. Den eldste kirken lar seg datere til tidsrommet 980–1060 e.Kr.

1.000 år, eller eldre

Selv om nøyaktig årstall er vanskelig å fastslå, mener fylkesarkeolog Stylegar det er godt grunnlag for å feire jubileum neste år.

Og med det kan kirkerådet slå seg på brystet med en kirke som er 1.000 år gammel, eller eldre.

Viktig for hele Norge

Jubileumskomiteen satser på at 1.000-årsjubileet skal prege Kvinesdal hele vårparten av 2020.

– I 2030 markerer Norge at det er 1.000 år siden slaget på Stiklestad. Det at vi, ti år før, har bevis på at vi var et kirkested, er ikke bare viktig for bygda. Det er også viktig for nasjonen og Norges kristne historie, forteller Leiv Gunnar Skiftun, som er sogneprest i Kvinesdal.

Utgravningene ved Liknes kirke beviser at kirken er den eldste i Agder-området, i hvert fall av det som kan bevises. Kirken dateres også tilbake til å være en av de eldste i landet.

Det er inne her, i kjelleren til Liknes kirke, sporene av den første kristne gravplassen og kirken ble funnet. - Vi skulle gjerne gravd ut mer, men det ble for kostbart, forteller sogneprest Leiv Gunnar Skiftun. Foto: Hedda Ovidia Stølen

Hell i uhell

Utgravingen, og funnene som fulgte, var imidlertid bare et hell, i en ellers ganske uheldig historie.

– Vi trengte mer lagerplass til kirken, så da begynte vi bare å grave. Det gikk nok litt for i svingene, men heldigvis gikk Stylegar forbi graveplassen, og så at det var noe verdt å undersøke, og fikk reddet funnene, forteller sognepresten.

Allikevel hadde de nok aldri funnet de gamle kistene, som er med på å bevise kirkens opprinnelsesår, hadde det ikke vært for utgravingen.

For menigheten, bygda og nasjonen

På en pressekonferanse tirsdag formiddag var aktørene bak planleggingen av 1000-årsmarkeringen til stede: nevnte sogneprest, Leiv Gunnar Skiftun, kirkeverge Per Øistein Rogstad, fylkesarkeolog Frans-Arne Stylegar, og leder for jubileumskomiteen, Jostein Røyseland. Også Kvinesdals ordfører Per Sverre Kvinlaug og konstituert banksjef for Kvinesdal Sparebank, Tone Egeland Syvertsen, og var til stede. Sistnevnte har bidratt med 200.000 kroner til markeringen.

De enes alle om at den kommende markeringen skal dekke bredt, og være for «menigheten, bygda og nasjonen».

Viktig for utviklingen

– Kirken er et møtepunkt for mange i Kvinesdal, og har betydd mye for byens utvikling. Det er et sted som står sentralt i både glede og sorg, livet ut. Derfor er markeringen av jubileet noe jeg ser på som helt naturlig at kommunen er med på å støtte, forteller Kvinlaug.

Kirken er et møtepunkt for mange i Kvinesdal, og har betydd mye for byens utvikling. Det er et sted som står sentralt i både glede og sorg, livet ut.

Programmet, som er lagt opp til å begynne i slutten av april, og vare til juni, inneholder konserter, historiske forelesninger, og temakvelder om kristne impulser fra vest.

– Dette blir en folkefest, avslutter Rogstad.