4. februar reiste et følge med folk som har støttet Dina-stiftelsen til Kongo for å se hva de har vært med å bygget opp. I den anledning hadde det med seg gaver. Både leker og klær var med på reisen ned til Afrika, deriblant et draktsett fra Kvinesdal IL.
– Alle går i kirken på søndager der nede og vi bestemte oss for å være med. På vei bort så oppdager vi flere og flere med Kvinesdal-draktene på seg. Det var utrolig kult å se at de satte så stor pris på draktene, sier Jan Aril Edvardsen Moi også kjent som «Kniksen».
– Hele koret hadde på seg drakter i kirken. Det var spesielt å se, legger han til.
Sterke kontraster
Totalt var det 15 personer som reiste til Kongo for å se Dina-stiftelsens arbeid. Disse fikk oppleve en tur med sterke kontraster, forteller «Kniksen».
– Jeg har jo vært der nede flere ganger før og kjenner igjen mange av barna. Det er alltid godt å treffe ungene igjen, samtidig som det er vondt å høre historiene deres.
Moi har tidligere omtalt Kongo som et blanding av helvete på jord og paradis. Han mener menneskene der nede har en livsgnist og livsglede som ikke finnes andre steder. Det fikk han oppleve igjen på denne turen.
– Til tross for at de er utsatt for grusomme ting, smiler de og er takknemlige for de minste ting.
Dina fikk møte sine støttespillere
Skal møte fredsprisvinneren
Dina-senteret
Støttespillerne skulle i utgangspunktet møte fredprisvinner Denis Mukwege i Kongo, men det ble det ikke noe av.
– Men han sendte hele sin overordnede stab I Panzi Foundation for å møte oss og vi ble tatt imot som om vi var kongelige. Det var en fantastisk flott dag med omvisning på oppfølgingssenteret hans. Der kommer jenter som har blitt operert etter voldtekt for å bygge opp livene sine igjen. De får hjelp med traumer samtidig som de lærer seg yrkesfag for å kunne møte samfunnet igjen. De gjør en utrolig jobb i et meget krevende område, sier «Kniksen», som mener oppholdet i Kongo viser at arbeidet med Dina-stiftelsen virkelig hjelper.
– Vi vet jo at det nytter å hjelpe, men det er noe helt eget å se det med egne øyne. Det er alltid litt ekstra spesielt.