Eldrebølgen: – Det haster med et sykepleierløft

– Om 30 år tror jeg ikke Lister er så annerledes enn andre sammenlignbare steder i Norge. Vi vil i fremtiden få demografiske utfordringer med at vi som folk stadig blir eldre og friskere i høy alder, sier sykepleier og hovedtillitsvalgt Kari Elisabeth Solum.

– Eldrebølgen står for døren. Eldre holder seg friskere enn tidligere, men får deretter flere år med omsorgsbehov.

Vi møter sykepleier og hovedtillitsvalgt Kari Elisabeth Solum, sykepleier og tillitsvalgt Carina Bang og helsefagarbeider Helene Stålesen midt i en vakt ved omsorgsboligene ved Farsund omsorgssenter.

I 2050 VIL ANDELEN som er 70 år eller eldre være på 24,8 prosent i Farsund, ifølge SSB. I Flekkefjord, Kvinesdal og Hægebostad vil prosenten eldre over 70 være på henholdsvis 25,8, 25,3 og 24,9, mot dagens rundt 14 prosent. I Lyngdal vil andelen ifølge prognosene være på 21,6 prosent. Levealderen vil øke og andelen eldre over 80 år mer enn dobles i alle Lister-kommunene.

Ifølge SSB vil både menn og kvinner over 55 år få en helseforbedring, og brukerfrekvensen for disse faller i takt med fallende dødelighet.

Videre melder SSB at behovet for helsetjenester kan dobles frem til 2060.

– Det er flere faktorer som vil påvirke dette; familieomsorg, bruk av ny teknologi, folkevandring, organisering av helsetjenester og sykdomsbildet til folk, sier Solum.

– De siste ti årene har det vært tendens med fraflytting fra landsbygda og inn til byene, noe som utarmer små kommuner blant annet for viktig arbeidskraft. Det er mer innvandring fra andre land, noe som gir oss kulturelle og språklige utfordringer, samtidig som det vil gi oss viktig ressurs for mindre kommuner byer og tettsteder.

SOM HOVEDTILLITSVALGT ser hun at investeringer i helsesektoren ofte blir skjøvet til side og at det er liten evne til å se nytten av slike investeringer.

– Den teknologiske utviklingen har de siste årene hatt en rivende utvikling og den har gitt oss muligheter til å behandle og hjelpe stadig flere. Dette har en faktor som har økt befolkningens forventninger til helsevesenet, og igjen økt behovet for gode tjenester, sier hun.

– Sykdomsbildet har også endret seg. Før vi fikk vaksiner og antibiotika var det i hovedsak infeksjoner som tok livet av flest folk. I de senere år har kreft og livsstilsykdommer vært det som har truet vår helse, mens vi i 2020 ble vitne til at vi ikke allikevel ikke er herre over infeksjoner. En pandemi har de siste årene vært det som har blitt sett på som den største trusselen, og det har vi sett det siste året.

I fremtiden tror hun sykepleieryrket vil bli enda mer komplekst.

– Jeg er veldig glad i yrket mitt, og føler at det gir meg mye. Det er givende og man møter mange mennesker i ulike faser av livet. Det er selvsagt travelt til tider, medgir hun.

– Hvis vi ser på fremtidige utfordringer haster det med å investere i helsesektoren. Mye bra blir nå gjort i Farsund kommune, som å satse på heltidskultur og investere i ny teknologi. Det som vi også må tenke på er at sykdomsbildet blir stadig mer komplekst og det er behov for flere spesialister.

Hun minner om at det de siste 40 årene har det kommet reformer som perler på ei snor. Blant annet at det har blitt kortere liggetid på sykehusene og det er lagt stadig større press på kommunehelsetjenestene, samtidig som ikke dette samsvarer med ressurser som er overført.

– Mange kommuner har også andre prioriteringer enn å lage en god plan for helsesektoren. Å satse på investeringer og økte ressurser til helsesektoren vil være med å bedre rekrutteringen til sykepleieryrket. En annen faktor som vil bedre rekrutteringen er god lønn, gode turnusordninger og gode arbeidsvilkår, fastslår hun.

SOLUM MENER OGSÅ AT det er viktig å ta vare på de som allerede er i yrket.

– Sykepleiere må på mange avdelinger ofte jobbe alene. De føler da på et stort ansvar og kan lett få en følelse av å ikke strekke til. Dette kan også være en av årsakene til at én av seks sykepleiere slutter i sitt yrke. Det å ha flere «å lene seg på», vil lette byrden og gjøre at flere greier å stå i yrket.

I tillegg forteller Solum at gjennomsnittsalderen for å stå i yrket bare er 57 år og at det er stort sykefravær i yrket.

Ifølge Helsepolitisk barometer mener sju av ti at sykepleiernes lønn bør opp.

– Det haster med et sykepleierløft, mener hun som hovedtillitsvalgt.

Ut fra SSB sin vurdering kan det i verste fall bli behov for at én av fire - hver fjerde nordmann - må jobbe innen omsorgssektoren for å dekke fremtidens behov for helsetjenester innen 2060.

– Det er betenkelig. Det trenger ikke å bli så ille, men man må ruste opp. Vi er nødt til å ha et sykepleierløft; investere i helsetjenester og se på de avgjørende faktorene for å kunne lykkes, sier Solum.

– Vi må ha tilstrekkelige ressurser hvis vi skal sikre fremtidens helsetjenester. Ser vi på det siste året så har pandemien virkelig vist oss hvor viktig det er å investere i livsviktige helsetjenester.

– HELE YRKET HAR ENDRET seg de siste årene. Vi har fått flere oppgaver i kommunene. Man må kunne mer og forholde seg til mer, rekke over mer mens man er på jobb. Og man blir ikke akkurat flere, sier tillitsvalgt Carina Bang.

– Det er blitt løftet opp at helsepersonell i sin helhet har mange oppgaver. Under pandemien har det blitt mer fokus på dette. Både sårbarheten, men også den betydningfulle biten man har, er blitt mer tydelig for alle.

Hun forteller at sykepleieryrket er flott og vil gjerne løfte det opp.

– Yrket er så mye mer enn man tenker. Selv om det er mye arbeid og mye fokus på hvor lite bemanning det er, føler vi oss sett og viktige for pasientene våre.

Bang ser viktigheten av å prioritere kompetanse og utdannelse innen helse.

– Det trengs flere sykepleiere. Det burde flere studieplasser på sentralisert sykepleierutdanning. Eldrebølgen er godt i gang og landet må utrustes for det som kommer, sier Bang.

HELENE STÅLESEN HAR jobbet som helsefagarbeider ved omsorgsboligene ved Farsund omsorgssenter i flere år. Nå har hun søkt studieplass på desentralisert sykepleie.

– Jeg velger sykepleien fordi jeg vet jeg kan så mye mer enn en helsefagarbeider. Det er fordi jeg har blitt så godt opplært av sykepleierne, for å hjelpe de ut når de har mye å gjøre - for de er overarbeidet. Nå vil jeg bli sykepleier og vise det jeg kan, forteller Stålesen.

Hun synes tilbudet om desentralisert studie er et bra tilbud.

– Jeg har ei jente hjemme, så det er ikke så lett å flytte bort for å studere. Nå håper jeg at jeg får plass, sier hun.

– TENDENSEN MED FLERE ELDRE i befolkningen begynner nå å vises. Utviklingen i folketallet viser at vi står ved et skille. Ut fra alle scenario vil folketallet i Lister-regionen falle i løpet av de neste årene, sier Svein Vangen.

– Hvilke utslag vi vil se i folketallet vil få konsekvenser for budsjett både for helse og sosial. Dette vil medføre strukturelle endringer politikeren ikke må blunde for. Man vil trolig måtte kutte i budsjett til skole og legge mye mer i budsjett for eldreomsorg.

– ELDREBØLGEN ER ET TOG som nå kommer kjørende, men det er annonsert. Kommuneadministrasjonene og politikerne vet om dette og har tenkt på det. Vi i Lister kompetanse mener at løsningen på problemet er at vi må utdanne flere. Det går ikke an å jobbe smartere eller løpe fortere. Vi må ha flere hender, slår Hilde Strømme i Lister kompetanse fast.

Siden 1990-tallet har Lister kompetanse tilbudt desentraliserte studier, blant annet for sykepleiere.

– Det er enda ikke et mettet marked i Lister. Vi har nå over 130 søkere til 20 plasser. Vi snakker om at èn av seks kommer inn, sier Malin Stokkeland i Lister kompetanse.

– Vi kunne utdannet enda flere hvis vi hadde hatt flere plasser. Vi trenger også flere menn i helse og vi trenger å utdanne våre nye landsmenn, sier Strømme.

Ifølge Strømme og Stokkeland er det mange menn som kunne blitt fantastiske sykepleiere, men som blir slått av kvinner i karakterpoeng. Her drømmer de å få i gang et kvalifiseringsprogram.

– Når det gjelder våre nye landsmenn drømmer vi om å lage et eget løp i samarbeid med videregående skoler og universitet, slik at de får en mulig vei til utdannelsen. Her burde det komme øremerkede studieplasser, sier Strømme.

– En fullfinansiert, distriktsvennlig og desentralisert sykepleie vil også bidra til å løse bemanningsbehovene i fremtiden. Politikerne i kommunene vil få det til, og vi må ha forutsigbarhet. Løsningen ligger der for hva man bør gjøre, og det er politisk vilje. Vi kan ikke vedta befolkningsøkning, men man kan legge til rette for at det kan skje gjennom å sørge for å ha høy kompetanse i alle ledd og et godt tjenestetilbud i kommunene.

– NÅR DET GJELDER EN økning av prosentandelen av eldre over 70 år, er dette en trend som en ser i hele landet og kanskje spesielt i de mindre byer og distriktskommuner, sier Lyngdals ordfører Jan Kristensen.

– Ved at en nå satser på god infrastruktur, samt god fremtidsrettet planlegging for at eldre kan få muligheter til å bo lengst mulig i eget hjem, samtidig med at kommunene og innbyggerne fremover må bli bedre på samskaping, tror jeg ikke vi bare skal ha fokus på det negative i forhold til den økte prosentandelen eldre. Det viktigste er at de eldre, men også resten av befolkningen, har fokus på sin egen helse.

– VI FÅR EN ELDRE BEFOLKNING, og vi har over lengre tid hatt fokus på dette og hvordan vi skal legge tilrette for omsorgstjeneste våre. Det handler om å gjøre flere ting. Blant annet er det viktig at vi jobber for å ha tilgang på helsepersonell, derfor er vår satsing på desentralisert udtanning svært viktig. Det gjør at våre innbyggere får mulighet til å ta denne type utdanninger og bli fremtidig arbeidskraft, sier Kvinesdals ordfører Per Sverre Kvinlaug, og viser til Lister kompetanse sine tilbud med desentralisert sykepleieutdanning.

Han mener at kommunene også må være innovative.

– Det finnes store muligheter i omsorgsteknologi. Jeg ønsker også at vi skal se på de eldre som en ressurs. Det er viktig for meg at når vi blir flere eldre, må vi se dette fra et slikt perspektiv; vi som lokalsamfunn og samfunn kan klare å ta i bruk denne ressursen bedre. Vi lever lenger, og selv om man har gått ut av arbeidsstyrken, har mange mye å bidra med. Det har vi også mange gode eksempler i Kvinesdal, gjennom det flotte frivillige arbeidet mange gjør til stor glede for andre. Tjenesten må kunne håndtere de behov som kommer, men vi kan også snu tankegangen og ikke bare tenke på eldrebølgen som en utfordring. Fremtidige scenarioer utfordrer oss, men jeg er optimist og tror at vi også fremover skal gi våre innbyggerne en trygg og god alderdom.

– BÅDE KOMMUNEORGANISASJONEN og det politiske Flekkefjord er klar over de dystre tallene og de demografiske utfordringene som prognosene gir. At det tas på alvor, vises i mange av utredningene og vedtakene som gjøres, spesielt innen helse- og eldreomsorgen. Men jeg vil også trekke frem kommunen sitt initiativ til aktiv innbyggerdialog «Kå meine du» som et viktig verktøy, sier Flekkefjords ordfører Torbjørn Klungland.

– Jeg tenker at tallene er ikke lystig lesning, men har stor optimistisk tro på at fokus på arbeids- og næringsutvikling, kvalitet på både kommunale tjenester men også bolyst, et rikt kultur, idrettsliv, natur, forenings- og frivillighetsliv, samt nye positive tall og trender om barnefødsler, vil lette betydelig på de demografiske utfordringene. Vi må også bli flinkere til å være bevisst på at de eldre er en stor og kunnskapsrik ressurs, samt det at vi faktisk befinner oss i Norges triveligste kommune.

OGSÅ HÆREBOSTADS ORDFØRER, Margrethe Handeland, forteller at tallene på mange måter kjente, men at det likevel er vanskelig å se for seg en slik dramatisk endring i befolkningssammensetning.

– Kommunen har stort fokus på gjøre tiltak for å kunne gi gode tjenester til flere eldre i årene som kommer, blant annet i form av å frigjøre bygningsmasse slik at vi har ledig kapasitet framover. Utdanning av flere helsepersonell er et annet viktig tiltak, og desentralisert utdanning er en sentral brikke i dette arbeidet. Alle kommuner må nok også tenke alternative løsninger for å kunne gi tjenester til et økende antall eldre. Kanskje må vi som pårørende ta en større del i dette arbeidet, sier Handeland.

– Vi må også fortsette å jobbe for å legge til rette for at ungdom og andre ønsker å etablere seg i kommunen, for å skape levende lokalsamfunn framover. God infrastruktur og tilgjengelige arbeidsplasser tror jeg er viktige nøkkelfaktorer her.

Hun mener man samtidig må vi være forberedt på at situasjonen kan endre seg drastisk og bli helt annerledes enn det som nå skisseres.

– Det siste året har vist oss at verden kan være uforutsigbar, og nye elementer kan på kort tid gi stor påvirkning på våre liv, sier hun.

– Hægebostad og resten av kommune-Norge har vist at vi er omstillingsdyktige og kan tilpasse oss nye rammebetingelser i løpet av kort tid. Dette er takket være dyktige ansatte og engasjerte innbyggere. Jeg er derfor optimist med tanke på de neste 30 årene, både på vegne av Hægebostad kommune og resten av Lister.

– TALLENE BEKYMRER ALLE OSS i ledende offentlige områder i Listerkommunene, slår Farsunds ordfører Arnt Abrahamsen fast.

– At andelen eldre vil øke er vi godt klar over og dette må vi ta inn over oss og gjøre vårt ytterste for å være forberedt på og ta de avbøtende tiltak – i tide!

Han understreker viktigheten av å tilrettelegge for at unge og arbeidsføre fra andre kanter av landet og verden kan bosette seg i Lister.

– Det er ingen «kvikk fix» og enkel jobb, men å være tilrettelegger er derfor vår viktigste oppgave. Gode offentlige tjenester til alle i en kommune er et konkurransefortrinn, og dette koster og krever god tilrettelegging, sier han.

– Vi er ikke helt klare for eldrebølgen i dag, men våre planer har tatt dette inn i seg, og igjen så er tilgjengeligheten på inntekt og arbeidsplasser det som vi ser på som det viktigste element i å være best mulig forberedt på fremtiden.

– Attraktivitet er et nøkkelord i alle ledd av lokalsamfunnene. Og lykkes vi her, så vil vi kunne gjøre statistikker og dystre spådommer til skamme!