Per Olav Verås reflekterer rundt hvordan den videregående skolen i Kvinesdal kan styrkes. Per Olav Verås reflekterer rundt hvordan den videregående skolen i Kvinesdal kan styrkes. Foto: Malene Sørensen Lundberg

Hvordan kan vi styrke muligheten for videregående skole i Kvinesdal?

Leserinnlegg

Det som jeg vil reflektere over er knyttet til spørsmålet i overskriften.

Svaret er enkelt. Åpne øynene, se magien som jeg og Coverks har skapt for elevene i Kvinesdal. Tenk på samarbeidsmulighetene som kommer fremover!

Det ikke den «store» bygningen som er mest viktig for eleven men det er at lærerne bryr seg, at de er engasjerte.

Vi trenger ikke bare helse og oppvekst og restaurant og matfag-linjene, men vi trenger flere slik at elevene får flere tilbudet og muligheter.

Jeg har ledet flere ungdommer i valgfaget «forskning i praksis» og disse har et stort ønske. «Vi vil forske mer, vi vil sende flere ballonger opp til kanten av verdensrommet og vi vil lage flere 3D-printede roboter».

Jeg mener at skolen i Kvinesdal må styrkes.

Jeg mener at skolen i Kvinesdal må styrkes. Vi som er engasjert, vi som jobber daglig med elevene, vi trenger mer samarbeid med skolen.

Her i Lister-regionen var Coverks tidlig ute med å tilby forskjellige muligheter til Kvinesdal. Vi har mange spennende medlemmer, bedrifter og studenter med et høyt faglig nivå. Det er en læringsarena for alle typer mennesker, i samarbeid med kompetansemiljø, offentlige skoler og private næringsliv.

I 2021 bli jeg endelig ferdig med PPU lærer utdanning, og jeg vet med mange års erfaring en del om hva fremmer god læring. Jeg er i dag med i et spennende «kontorområde» som kalles for Coverks.

Jeg lurer på om vi kan få mere lokalt engasjement fra den videregående skolen i Kvinesdal?

Kunnskap og kreativitet er noe som jeg brenner for! Vi trenger mere samarbeid med den videregående skolen i Kvinesdal.

I Norge har jeg jobbet i 11 år som realfagslærer. Jeg har jobbet på mange forskjellige trinn og i nesten alle fag og jeg trives kjempegodt som en lærer.

På videregående skole i Kvinesdal savner jeg et aktivt og inspirerende forskningsmiljø. Vi kan få en slikt miljø hvis man har et samarbeid med engasjerte lærere, som for eksempel meg.

I et klasserom er språket lærerens viktigste ledelsesverktøy og det er læreren som er rollemodellen. Hvilket læringsarbeid som blir brukt hva, hvilke begreper som blir brukt og hva slags form og kvalitet klasse samtalene har, har nær sammenheng med klasseledelse. En lærer som ikke har disse kvalitetene, vil vise negativt lederskap i klasserommet. De deler ikke med andre. De er ikke optimistiske. De er ikke villige til å ta sjanser. De er ikke åpne for andre ideer. De ser ikke utdanning som en reise. De gir opp for lett.

Her på Coverks deler vi med hverandre. Vi er optimiske. Vi tar sjanser. Vi er åpne til andre ideer. Vi ser utdanningen som en reise. Vi gir ikke opp.

Hvis du vil lage en god skole for elevene dine, fokuser på hva det vil si å være en god lærer. Å ha en liten skole i Kvinesdal er en fordel for elever som trenger mindre klasser. En større skole vil ikke nødvendigvis bety en bedre skole.

I landet er jeg beskrevet som en dyktig kunnskapsformidler.Jeg er medlem av Tekna, og Utdanningsforbundet, og er aktiv i organisasjonen rollemodell.no som rollemodell.

Jeg er en realist og er medlem med TEKNA realistene. Realistene er et fagnettverk i Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening som arbeide for bedring av statens faglige utvikling.

Dette forteller meg at det sosiale elementet i skolene er fundamentalt for elevenes oppfatning av både trygghet, trivsel og nærhet mellom hverandre. Mange mener også at det er lærerens oppgave å skape de sosiale relasjonene mellom elevene i klassen (Spurkeland, 2011). Derfor som en lærer må man skape en atmosfære i klasserommet som stimulerer til god læring og sosialt felleskap for alle elever.

Å være sosial er ikke svart-hvitt. Det er en dynamisk prosess. Dette betyr at det skal være lov å feile i klasserommet, elevene skal føle sett og respektert av alle.

Vi leser i Opplæringsloven 1-1 «Elevene og lærlingene skal utvikle kunnskap, dugleik og holdninger for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta I arbeid og felleskap I samfunnet. Dei skal få skaparglede, engasjement og utforskartrong».

Skolen må bli prioritet i budsjettene fremover, og vi må få på plass attraktive studieretninger på skolen. En attraktiv studieretning kan for eksempel være å bli forskning i praksis.

Jeg vil også utfordre dagens politiske ledelse i Kvinesdal kommune å være tydelig på at skolen må bevares. Det finnes mange muligheter for å samarbeider med oss i Coverks. På Coverks ønsker vi å hjelpe elevene til å ikke bare bli brukere, men også skapere, med teknologien som verktøy.

Per Olav Verås