– Jeg har omtrent ikke fått sove i det siste på grunn av dette, så jo tidligere vi kan få sikret dette, jo bedre. Når vi får sikret opprykket, kan vi også begynne å planlegge for neste år. Det er vi nødt til å få begynt med så fort som mulig hvis vi skal klare å stille med et lag som kan gjøre det bra i 4. divisjon, sier Gilbertson.

– Så opprykkstriden har altså gitt deg søvnproblemer?

– Du sitter jo oppe og tenker på alt mulig som gå galt, så jeg har flere ganger drømt om at dette glipper i år igjen. Disse siste avgjørende kampene er harde. Selv om vi egentlig har full kontroll, så kan det fortsatt gå galt. Det er omtrent slik det har vært i Kvinesdal de siste årene, hvor vi har misset på opprykket på målstreken de tre siste årene, sier Gilbertson.

MED GREIPSTAD (hjemme), Tveit (borte) og FIL (hjemme), bør det gå veien, selv om laget har slitt noe mot de svakere lagene denne sesongen. Men ettersom Fløy 2 mest sannsynlig kommer til å toppe laget i jakten på opprykk og vinne resten av kampen, kommer de opp i 44 poeng. Derfor kan ikke Kvinesdal slappe helt av ennå.

– Vi har jo 43 poeng nå, så det skal jo ikke skje at dette glipper nå. Men ingenting overrasker meg. De har sagt at andrelaget skal de ha opp. Heldigvis har vi så mange poeng på dem at det er opp til oss, sier Gilbertson

Kvinesdal kunne sikret opprykket allerede borte mot Tobienborg forrige helg, men tapte 2–3 selv om laget ledet to ganger. Dermed må laget mest sannsynlig utsette opprykksfeiringen til 30. september da Greipstad kommer på besøk på Kvinesdal stadion.

Thomas Gilbertson håper at opprykket blir klart så fort som mulig slik at de kan begynne på planleggingen for neste sesong. Foto: Olav Hoel

– Det var veldig surt å ikke få avgjort det sist helg. Det var en kamp vi egentlig dominerte, men hvor vi ikke scoret målene. Samtidig er det greit at vi kan avgjøre det på hjemmebane. Da får vi mye folk på stadion, og jeg tror det ville vært godt for alle å få avgjort det der, sier Gilbertson.

Skulle derimot FIL overraske og få med seg poeng i bortemøtet mot Fløy 2 mandag kveld, kan kvindølene juble for opprykk. Og den spillende Kvinesdal-treneren vil mye heller ha FIL opp enn enda et toer-lag.

– Jeg drar heller til Farsund for å møte FIL neste sesong enn til Kristiansand for å møte Fløy 2. Jeg kan ikke fordra de toer-lagene, så vil ha færrest mulig av dem, sier Gilbertson.

GILBERTSON DEBUTERTE som trener sammen med Steffan Klungland i Flekkefjord FK høsten 2013 etter at treneren der fikk sparken. Etter sesongen, som endte med nedrykk for rødtrøyene, fikk de tilbud om å ta over Kvinesdal, noe de takket ja til. Selv om Klungland nå er ute av trenerteamet, har Gilbertson blitt værende.

– Dette er mitt fjerde år som trener for Kvinesdal, og vi har en 4. plass i 2014, en 2. plass i 2015, 1. plass i fjor og sannsynligvis også 1. plass i år, sier Gilbertson.

– Hvordan har disse årene vært?

– Det har vært gøy å komme tilbake igjen etter å spilt borte i 10–12 år. Særlig når du ser de unge som kommer opp. Det er mange som kan ta steget opp til ihvertfall 2.- eller 3. divisjon av de som har kommet opp de siste årene. Det er jo det gøyeste med det, sier Gilbertson.

Spillende Kvinesdal-trener Thomas Gilbertson (28) har ingen planer om å legge fotballskoene på hylla med det første. Foto: Olav Hoel

HAN LEGGER ikke skjul på at han trives som trener og ønsker å fortsette med det. Men i en alder av 28 år har han ingen planer om å legge fotballskoene på hylla med det første. Som spiller har han spilt for flere lokale klubber. I tillegg hadde han og kvindølen Jonas Glendrange i 2007 et opphold i den engelske klubben Boston United i Conference League, som er nivå fem i England.

– Det var veldig lærerikt, og stort for en som omtrent bare hadde spilt i Kvinesdal. Nivået der var omtrent som i norsk 1. divisjon med profesjonelle spillere og hvor et par spillere tjente 30.000 kroner i uken. Vi var proffe i åtte-ni måneder og trente to-tre ganger om dagen. Da lærte man hva som kreves for å bli god. Hadde man klart å holde på slik i alderen 16 til 20 år, så kan jeg garantere at mange hadde blitt 1. divisjon- eller eliteseriespillere. Men rundt her er det altfor mye annet som tar opp tiden, sier Gilbertson.

– Hvordan vil du beskrive deg selv som trener?

– Jeg er veldig engasjert og en fryktelig dårlig taper. Jeg vil alltid vinne. Det er det viktigste. Jeg ønsker å få opp vinnerviljen, sier Gilbertson.

– Ser du det som en fordel å være en spillende trener?

– Jeg synes det er en stor fordel å kunne spille selv, for når man er på banen kan man lese situasjoner på en annen måte enn fra sidelinjen. Til neste år håper vi derimot å få med en til som kan være på linjen, slik at vi får ting med fra begge vinkler. For så lenge jeg føler at jeg forsvarer en plass på laget, så mener jeg at jeg bør spille slik at vi stiller med det beste laget vi kan, sier Gilbertson.

– Er det noen ulemper med å være både trener og spiller?

– Det er klart. Du må tenke på absolutt alt under en kamp. Som trener her må jeg for eksempel komme en time før alle andre og må finne frem brus og kaffe til dommerne og gjøre ting klart. Man faller nok noen prosent som spiller når man også skal være trener, sier Gilbertson.

– Hva er du gjør når du ikke driver med fotball?

– Si det. Da er jeg stort sett på jobb som prosessoperatør på Eramet. Jeg spiller av og til noe golf når jeg får tid, men det er stort sett fotball og jobb det går i. Ellers har jeg ei gravid samboer hjemme, og skal bli far i februar, sier Gilbertson.

– Kan du si en ting om deg selv som kanskje ikke så mange vet?

– Det må være at jeg har sett alle Fulham-kampene siden 2003. Hvis jeg ikke får sett kampene direkte, så ser jeg dem i reprise. Nå sender de alle kampene live på hjemmesidene, slik at det går an å få med seg kampene. Det er ikke like gøy å se dem i reprise, slik jeg måtte en før, sier Gilbertson.