Det er ikke hver dag folk fyller 103 år. Det trekker til seg ulike medier. Foto: Privat
Jakob Berntson Eiesland (103) intervjues om sitt lange liv. Foto: Privat

Kvindølen Jakob Berntson Eiesland fylte hele 103 år tirsdag. To dager senere fikk han besøk på Fjotlandsheimen av Kvinesdal-ordfører Per Sverre Kvinlaug. Da ble 103-åringen selvsagt feiret - som seg hør og bør - med en skikkelig bursdagskake.

Pensjonist i 36 år

Eiesland ble født i 1915 av foreldrene Trine Sofie Jakobsdotter Eiesland og Bernt Nilsson Eiesland. Selv giftet han seg med Eiken-jenta Agnes Olsdotter Skaar i 1957, samme året som han overtok hjemgården på Eiesland. Sammen fikk ekteparet tre barn, Turid, Bernt og Kari.

Ifølge et fyldig intervju som Jan Helge Fladmark tidligere har gjort med Eiesland, var hans første jobb etter skolegang som reparatør i verkstedet på vaskeriet på Knaben Molybdængruber. Under krigen arbeidet Eiesland som dreier og mekaniker på Sørlandsbanen. Så var han lærer på Risør yrkesskole, før han begynte som bankkasserer i Fjotland Sparebank. Den jobben hadde han i 28 år til han gikk av som pensjonist i 1982 - altså for 36 år siden. Eiesland var ellers aktiv i politikken noen år.

Man blir aldri for gammel for bursdagskake! Foto: Privat
Koselig stemning da 103-åringen ble feiret på Fjotlandsheimen torsdag. Foto: Privat
Ordfører Per Sverre Kvinlaug tok turen for å feire 103 år gamle Jakob Berntson Eiesland. Foto: Privat

Eiesland er ikke den første som har blitt gammel på Fjotlandsheimen. Sørlandets eldste person noensinne, Jenny Severine Lindefjell, tilbrakte også de siste av sine 110 år på heimen.

Da strømmen kom

Den gamle mannen kan se tilbake på mye i løpet av et langt liv. Han husker blant annet da strømmen kom til Eiesland i 1922, da var han selv sju år gammel. Folk hadde lite kjennskap til det nye fenomenet, og ifølge Fladmarks intervju kommer Eiesland med denne historien fra den tiden:

– Folk hadde så mange rare tanker om strømmen. Noen trodde den kom i klumper, mens andre lurte på om den kunne renne ut av ledningene. På en gard i nærheten hadde de fått strøm. Så var det en som sa til en annen: «Nå ser eg det lyse på Eiersland, så nå må dokke få slå på brytaren». «Å, det hastar ikkje for det tek nok ei tid før straumen kjen derifrå og ut til okke», svarte den andre.